fra november (med liten skrift, slik som det står i den lille, røde boken)

~ jeg er i paris og jeg er plutselig veldig dårlig på å skrive ting i denne boken, noe som egentlig er litt rart og litt dumt, for det er vel kanskje nå jeg virkelig burde klare å skrive ned mest mulig ting som får meg til å smile, ting som gjør meg glad. for dette er paris, jeg liker paris, paris er bra. og det er helt sykt at det er her jeg er - i paris - og jeg er nødt til å bli litt mer paris, se litt mer, ta mer bilder, oppleve mer, beskrive mer av følelsene, men akkurat nå føler jeg meg følelsetom, det er tomt her, inni, lurer på hvorfor, det er rart. tomhet. nei. jeg må prøve å sette ord på det, selv tomheten, for nå kommer jeg jo ingen vei.

Stefany Alves

Du er laget av resirkulert materiale

I løpet av totusenogelleve hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre et lite prosjekt. Jeg laget en mappe på skrivebordet som i løpet av de første ni månedene av året bare het 'mappen.'. Den fylte jeg, sakte, opp med små pages-dokumenter med ord på. De ble nummerert. Fra 1. til 73. Dokumentene ble satt sammen til et større dokument, som lenge bare het 'dokumentet'. Lett skal være lett.

I slutten av oktober pakket jeg inn de første eksemplarene i tykt A4-papir og pyntet dem med fargepapir og silkebånd. Ville at de skulle ligge under juletreet til noen av dem som kanskje kunne ha lyst til å lese. Da het prosjektet Du er laget av resirkulert materiale. Det gjør det fremdeles. Det er fullt av rot. Tankerot. Jeg har for eksempel fått respons fra mennesker som er redd for at jeg tenker for mye.

En av grunnene til at jeg skrive dette her, er at jeg i løpet av julen smugplasserte noen eksemplarer ymse steder i Oslo. Og dersom de faktisk har blitt funnet av noen og de får lyst til å google tittelen, vil jeg at de skal finne frem til denne siden. Med litt flaks. 

PS: Jeg har noen eksemplarer igjen. Ikke så veldig mange, men noen. Dersom noen vil ha.