fremtidsnostalgi.

jeg pakker ned siri-landet og flytter. hit;

fremtidsnostalgi.

takk for mange fine år. og la det gjerne bli enda flere.

Unreleased demo # 20

Jeg går rundt fontenen, spiralloff. Tenker på ting som er, var, kan bli, evige drømmer. Hemmelige ingredienser som får sjelen til å fly som sommerfugler et sted langt inne i kroppen, presser på i absolutt alle kroppsdeler. Kryper ned i armene, fingrene. Som kribler. I skulderbladet, over kragebeinet. Bak kneet, små prikker. I kinnene, på øreflippen, det kjennes ut som alt som eksploderer, små eksplosjoner, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Midt på natten våkner jeg, og aller helst vil jeg at det skal regne. Men det gjør ikke det. Det skinner sol mellom gardinene, springer langs veggen, speiler seg i malingen som flasser av over hodeenden på sengen min. Ønsker på nytt, neste gang jeg våkner, værsåsnill. Det er ikke alltid like lett å samle, det kan gå så lang tid mellom hver gang noen er så glade, lykkelige at de små glimtene synes i øynene deres, og det er de glimtene man vil ta vare på. Men fordi man målbindes av hverdagen, er så fokusert på å være opptatt og travel, haster mellom tid og rom og til slutt ikke er orientert om noe som helst, legger man ikke merke til det. 

Diskodronningen dør og ingenting kommer noen gang til å bli det samme igjen. 

Ålesund. Hei!

Jeg har vært i Ålesund i en hel uke nå. Jobbet litt, fått litt (ganske mye) angst fordi jeg ikke er sykepleier (som alle tror jeg er) og ikke kan alle sykepleieroppgavene (som jeg har omtrent ingen forutsetninger for å kunne i utgangspunktet). Men det går seg til. Sakte, (men sikkert).

Nå som jeg først er her, vil jeg se litt. Jeg gikk til byen (for å kjøpe busskort så jeg kom meg tilbake igjen). Det tok to timer å gå.

I byen gikk jeg opp firehundreogatten trappetrinn. Da så jeg dette;

I dag dro jeg opp på det lille fjellet som er helt til venstre i bildet der. Sukkertoppen. Da så det sånnher ut;

Jeg vet minst om ett fjell til jeg skal opp på. Og en fjord jeg skal inn i. 

(Og omtrent en halv million prosedyrer og ting jeg må lære på jobb). 

How to visit a French bakery

omstilling, omvending, omorganisering

jeg er i bodø for første gang noensinne (utenfor flyet). så nå bare er jeg, ser rundt meg, tenker at mhm, ja. dette kan bli bra. nå skal jeg bare se litt til. og så;

trænetrænatræna.

det burde bli bra.

(Side 318):

Overlevelsesstrategi: Grunnleggende modell for et langt og lykkelig liv. Trestegsmodellen.
Pust inn.
Pust ut.
Gjenta etter behov.


Johan Harstad; du er fantastisk.

Første side i den røde boken

Det er juni totusenogtolv og det er ny bok. Eksamen er ferdig, for nå, og jeg er så ensom som jeg aldri har vært før. Går turer for at jeg skal glemme det, ser etter hus som er så fine at jeg kunne tenke meg å bo i dem. Ser på fjellene, alle steinene i strandkanten og havet som er så langt borte. Jeg tenker på alt jeg ikke har gjort mens jeg har bodd her, alle tingene jeg har tenkt at jeg skulle gjøre. Så kjøper jeg kaffe & bolle på Kaffebønna og setter meg ned på benken jeg satt på den ene 17.maien, hører roen og fuglekvitteret, ser på måkene som går nede i fjæra. Gir spurven bollesmuler og skjønner ikke hvorfor solbrillene mine ikke er her. Jeg ser turister med kamera rundt halsen, hører musikken fra torget i bakgrunnen, kikker på mennesker jeg har sett før, men ikke vet hvem er. Kanskje jeg skal dra hjem nå, løpe rundt vannet sammen med alle fuglene. Friheten. Går opp på et fjell i stedet, blir solbrent i kinnene og løper gjennom snøen med joggesko på beina.

For selv om det er mange ting jeg ikke liker med deg Tromsø, kan jeg  med hånden på hjertet si at du er fin som få og at jeg har blitt veldig glad i deg.

I smelt the last ten seconds of life

Jeg hadde nesten glemt hvorfor jeg lever.



Jeg husker det nå.

(I morgen ønsker jeg meg sol, sykkel og iskrem).

Jeg sitter fast i skoen din.
Let's run.

Pick apart the pieces of your heart, and let me peer inside

Hver dag sier man gjennomsnittlig sekstentusen ord, og jeg ser det turkise vannet bruse inn over steinene, blir til skum og bobler, og likner ballonger i fine farger som flyr opp mot himmelen. Det går en voksen dame med kåpe og prikkete paraply nede ved det røde naustet, holder krøllene på plass med den ene hånden. Trøtt og full av energi, kronblader i kinnene og hjerteslagene helt ut i fingerspissene. Man sover i snitt i tjuefem år, og fra sjelen lekker det ut små biter du ikke finner igjen med mindre du leter ordentlig godt. Leter på de merkeligste steder, steder du egentlig ikke leter, men bitene er der allikevel, har blitt en del av dem du møter, skulle ønske du møtte, de du har møtt, men som du ikke har sett. Jeg trekker pusten, lukker øynene og hører fuglevingene slå mot tinningen. Setter skyene sammen på himmelen og lager kaniner med sløyfer i håret, knytter silkebånd på sekken min. Et menneske kysser i tjuetusen etthundreogseksti minutter i løpet av livet og det er en rosa drage med sitteunderlag i toppen av eiketreet. Jeg skjønner ikke, skjønnerikke, skjønnerikke, men fjellene er så fine og jeg sovner med et smil om munnen.

flickr favs, april.

eksamenslesegira.