mandag 11. januar 2010

Varme hjerter

Noe det fineste jeg vet, er å lete i gamle ting. Man kan finne så mye rart. Så mye man ikke visste man hadde. Man kan finne ting man trodde man hadde glemt, men som kommer tilbake like klart som det var et minne fra..denne delen av livet. Kanskje var det i går, kan man spørre. Eller kanskje var det for så mange dager siden at man ikke orker å telle.
Nå har jeg bladd. Jeg har bladd i gamle ting jeg har skrevet. Jeg har funnet ting jeg visste jeg hadde, men jeg hadde helt glemt innholdet. Denne teksten skrev jeg for tre år siden;

Varme hjerter
Kjærlighet. Et ord til glede og besvær. Et ord som gjør så godt, men som også kan gjøre så inderlig vondt. Men hva er egentlig kjærlighet? Et ord man bruker om alt og ingenting. Eller et ord man kun bruker til spesielle anledninger. 
”Den har aldri elsket, som ikke elsket ved første blikk.” 
Christopher Marlowe
Det første kjærligheten man opplever, er det nyfødte barnets kjærlighet til moren. Kjærlighet er tilhørlighet. Man hører til sammen med moren sin. Videre blir også andre mennesker kjente fjes for barnet, som for eksempel resten av familien. Barnet vet det hører hjemme et sted. Etter en stund vil det føle kjærlighet til andre enn familien. Kjæledyr og venner vil få en bestemt plass i hjertene deres. Man vil skjønne at man er glad i andre mennesker, og et smil strekkes om munnen når man ser noen kjente. Et lite barns smil kan vekke glede hos menneskene rundt. Man skjønner at man betyr noe for dette barnet. Kjærlighet er glede.
”Det er noe meget sjarmerende i det å bli forelsket, og hele fornøyelsen ligger antakelig i at kjærligheten ikke varer.”
Moliére
Etter hvert som man blir eldre, kommer en annen type kjærlighet inn i bildet. Nemlig forelskelsen. Man kjenner seg knyttet til ett annet menneske på en annen måte enn man har gjort før. Man vil ikke lenger bare være venn med vedkommende. Å bli forelsket kan bli beskrevet som noe som kommer fallende ovenfra, helt uventet. Senere kan den bli borte på en like mystisk måte som den kom. Forelskelsen kommer ofte raskt, og den kan forsvinne like fort som tegninger i sanden blir vasket vekk av havets bølger.
En forelskelse kan også utvikle seg videre til det man kaller ekte kjærlighet. Forskjellen på forelskelse og ekte kjærlighet kan være vanskelig å beskrive. Loveleen Rihel Brenna skriver i ”Størst er kjærligheten” dette: ”Kjærlighet er også noe annet enn forelskelse. Forelskelsen stopper individets egen og den andres vekst, fordi man i en forelskelsesrus tror man har nådd målet. Slik er det ikke i kjærligheten; den stopper ikke den andres utvikling. Den lar den andre vokse; den støtter og verdsetter sin egen og den andres vekst. Den tar ikke den andre for gitt, men har en innstilling som bygger på at man skal pleie relasjonen til den man elsker”. Kjærlighet er noe mer enn forelskelse. Noe dypere. Noe langvarig. Kjærlighet er noe abstrakt, men samtidig noe veldig håndfast. Det å kjenne noen som betyr så mye for en at de setter dype fotspor i hjertet. Kjærlighet er å elske.
”Kjærlighetens spill er som å kjøre bil: kvinnene foretrekker omveien, mens mennene snarveien.”
Jeanne Moreau
Ser menn og kvinner forskjellig på kjærlighet? Hvordan man ser på kjærligheten tror jeg ikke kommer an på hvilket kjønn man har. Det kommer an på øyet som ser. Akkurat som mennesker ser på drømmeferien med forskjellige øyne, tror jeg man også ser på kjærligheten forskjellig. Om man er mann eller kvinne tror jeg ikke utgjør den vesentlige forskjellen på hvordan et menneske ser på kjærligheten. Noen personer vil forvente mer av kjærligheten enn andre. Noen vil kanskje ta den mer seriøst igjen. Andre vil kanskje bare ta det som det kommer og se på kjærligheten som en mulig prikk over i-en i et ellers så perfekt liv.
Oppveksten vil trolig ha noe å si på hvordan man opplever kjærligheten. Har man hatt en god oppvekst fylt med kjærlighet, vil kjærligheten i det voksne livet være en fortsettelse av barnedommens. Man vil ha lettere for å binde seg til andre fordi man vet hva kjærlighet er, og hvor viktig den kan være. Hvis man derimot har hatt en vanskelig oppvekst, nesten uten kjærlighet, vil man nok se på kjærligheten med helt andre øyne. Man vil ha vanskeligere for å binde seg og la andre bli kjent med en. Kjærlighet kan bli noe fjernt. Noe man ikke vet hva er. Noe man ikke vet hvordan man skal behandle.
”Kjærligheten er en pine, men mangel på kjærlighet er død.”
Marie Von Ebner-Eschenbach
Kjærlighet er tilhørlighet. Kjærlighet er glede. Kjærlighet er å elske.
Kjærlighet er når du ligger i sengen og kaster deg hvileløst rundt som en manet i overflaten av et bølgende hav, bare fordi du tenker på og savner. Kjærlighet er når du sitter på skolen og skriver et navn om og om igjen i stedet for å notere fra tavla. Kjærlighet er når du holder rundt noen, og begynner å gråte fordi du ikke får holdt hardt nok.
En enkelt setning kan ikke beskrive kjærligheten. Kjærlighet er så mangt. Kjærlighet kan være så mye forskjellig. Avhengig av hvem du er. Hvor du befinner deg. Og hva du bryr deg om.
”Kjærlighet er som en ild. Du vet ikke om den vil varme deg eller brenne ned huset ditt.” 
Joan Crawford

2 kommentarer:

  1. Det er fint å ta vare på gamle ting, alt fra pynt til tegninger til skriblerier. Morsomt å ta frem i senere tid. Jeg samler i små esker. : )

    SvarSlett
  2. Det er rett og slett kjempemessig. Det er så mye fint man kan finne, så mye som gleder.

    Jeg tror jeg har en liten forkjærlighet for esker. Spesielt av den gamle sorten, sånne man ikke finner andre steder enn i gamle hus eller på bruktmarked. Skjarm.

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?