fredag 30. april 2010

Lampeskjerm

Man kunne høre dem allerede i trappen. De var to. De småsnakket litt på veien opp, men det var umulig å høre hva de sa. Veggene gav igjen en svak brummelyd, det var det hele.

Utenfor døren stoppet de opp. Det var stille en liten stund. Så en svak latter. Det raslet i nøkkelknipet hennes, man hørte det velkjente klikket og døren som knirket i det den gikk opp og traff skostativet. "Beklager at det er så rotetete her," sa hun mens den andre romsterte med kleshengerene i yttergangen. "Det er litt..annerledes her for tiden, beklager".

Føttene hennes trippet ut på kjøkkenet. Man kunne høre vannet treffe bunnen i tekjelen, lyden forandre seg etter hvert som den ble fylt opp. Bryteren på ovnen bli skrudd på og viften over sette i gang. Den andre ble stående i døråpningen. "Te?" spurte hun. Den andre nikket lett, trampet bort til den andre siden av rommet og åpnet et skap. Det var hjørneskapet, og skapdøren slo inn i veggen på samme plass som den hadde gjort så mange ganger før. To klirr på kjøkkenbenken. Tekjelen sang.

Lydene ble høyere, hennes tripp og den andres tramp. Fjærene i sofaen gav så vidt etter i det de satt seg ned. Hun med ansiktet så man kunne se det, den andre vendt mot henne. Man kunne høre dem tydelig nå, man kunne se dem klart i lyset. Den andre var en fremmed. Aldri før hadde de trampende føttene vært innenfor døren som knirker og treffer skostativet. Aldri før hadde de hendene tatt en skje sukker i teen sin og rørt rundt, med ansiktet vendt mot henne i den gamle sofaen.

Ordene hadde vært vanskeligere etter de kom inn. Det virket nesten som om det hadde vært stille, men kanskje hadde de bare vært så svake at hun og den andre var de eneste som kunne høre dem. Selv nå som de satt i sofaen, var det stille. Med en hånd rørte hun i teen, fjærene gav fra seg en svak lyd for hver lille bevegelse. Hun var avslappet, rolig.

Den andre var annerledes. Blikket virrer rundt i rommet, på bildene uten lys, på de tiltrukte gardinene. Plutselig settes tekoppen ned på bordet med et dunk. Hun ser forskrekket ut. Øynene hennes er borret fast i den andres, stive. Den andre reiser seg opp og går mot henne. Det er som man kan skjære gjennom blikkstrålen i det hendene beveger seg mot halsen hennes. Fjærene er merkelig stille.

Så snur den andre seg. Hånden strekker seg mot snoren med en lille trekulen i. Så et klikk.
Mørkt.

4 kommentarer:

  1. Påskekrim på etterskudd??
    men bra skrevet siri, sliter fortsatt med å finne ut hvor du får det fra ;)

    SvarSlett
  2. Damn girl, nice! Sikker på du ikke skal prøve deg som forfatter a?

    SvarSlett
  3. Oj, takk for fine ord.
    Den ble ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt, men ett eller annet ble det i alle fall.

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?