tirsdag 25. januar 2011

Kamferdrops

Har du noen gang sett på et bilde så lenge at du ikke lenger kjenner igjen personen på det?

Du har snø på nesetippen. Jeg reiser meg opp på tå og kysser det bort, forsiktig. Det er godt å se deg smile.

Himmelen er full. Helt full. Av stjerner og mørkt. Og av drømmer. Det er mange av dem, hvis man bare klarer å se dem blant alt det andre, blant lysene og lydene og røyken fra pipene som er sort og litt skummel og som går i ett med himmelen. Ser du det?

Ved kjøkkenbordet står det en vase. Den er lagd av porselen, sånn tynt. Noen har malt blomster på den. Grønt og lilla og gult. Man trenger nesten ikke ha blomster i den da. Vi puttet en oppi allikevel, en vi fant i veikanten. Helt alene stod den, mellom snøen som vil smelte, men som ikke har noen hast med å gjøre det. På søndagsavisen ble det vått. Vannvått med blekkfarge. Sånn går det når villblomstene får lange bein og ikke vil være på kjøkkenet lenger.

Husker du? 

Når bølgene lager skvulpelyder og det egentlig er kaldt ute, leter jeg etter deg i lommene mine. Oftest finner jeg deg ikke, men jeg håper like mye hver eneste gang. En kveld fant jeg deg i brystlommen min. Trenger ikke lete mer nå.

Du. Når jeg blir stor, vil jeg aller helst bli som deg. La meg få lov, vær så snill. Jeg vil også ha snø på nesetippen.






Hei Hanne,
håper det ikke ble skuff.

3 kommentarer:

  1. Vet ikke om det er fordi jeg er ekstra emo i dag, men denne teksten beveget meg virkelig. Herregud, så fint du skriver! :)

    SvarSlett
  2. Siri! Må bare tipse deg om Jeanette på Værøy. Du som elsket sjokolade: sjekk denn siden. Hun er Nordnorges eneste sjokoladelager, og hun gjør det med stil på flere måter. Var et program på tv om henne i okt. Står om det på nettsiden hennes. Her er adr: http://lofotensjokolade.com/produkter/produkter.htm
    Hilsen ronjamamman

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?