Viser innlegg med etiketten Om fine ting. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Om fine ting. Vis alle innlegg
mandag 21. mai 2012
Pick apart the pieces of your heart, and let me peer inside
Hver dag sier man gjennomsnittlig sekstentusen ord, og jeg ser det turkise vannet bruse inn over steinene, blir til skum og bobler, og likner ballonger i fine farger som flyr opp mot himmelen. Det går en voksen dame med kåpe og prikkete paraply nede ved det røde naustet, holder krøllene på plass med den ene hånden. Trøtt og full av energi, kronblader i kinnene og hjerteslagene helt ut i fingerspissene. Man sover i snitt i tjuefem år, og fra sjelen lekker det ut små biter du ikke finner igjen med mindre du leter ordentlig godt. Leter på de merkeligste steder, steder du egentlig ikke leter, men bitene er der allikevel, har blitt en del av dem du møter, skulle ønske du møtte, de du har møtt, men som du ikke har sett. Jeg trekker pusten, lukker øynene og hører fuglevingene slå mot tinningen. Setter skyene sammen på himmelen og lager kaniner med sløyfer i håret, knytter silkebånd på sekken min. Et menneske kysser i tjuetusen etthundreogseksti minutter i løpet av livet og det er en rosa drage med sitteunderlag i toppen av eiketreet. Jeg skjønner ikke, skjønnerikke, skjønnerikke, men fjellene er så fine og jeg sovner med et smil om munnen.
Etiketter:
Om fine ting,
Om Siris skrevne ord,
Om T-land
søndag 11. mars 2012
I don't ask much of you, I just want you to sing with me
Jeg forsøker å finne tilbake.
Til da jeg ikke kunne telle på én hånd hvor mange gange ganger jeg har hørt på musikk de siste to månedene, for eksempel. Til da kameraet alltid var med meg, da jeg lagde ting, og da gjorde litt mer enn jeg gjør nå. Da jeg klarte å lese ferdig en hel bok. Og ikke aktivt måtte sette opp punktet 'møte mennesker' i kalenderen min og ha et mål på å klare det minst én gang i uken.
Så når jeg våkner halv åtte på en søndag, bestemmer jeg med for å finne frem den lille røde boken fra november og finne frem tingene jeg skrev ned som fikk meg til å smile.
Nå hører jeg på First Aid Kit og liker å tro at alt begynner å bli bedre.
God søndag!
Til da jeg ikke kunne telle på én hånd hvor mange gange ganger jeg har hørt på musikk de siste to månedene, for eksempel. Til da kameraet alltid var med meg, da jeg lagde ting, og da gjorde litt mer enn jeg gjør nå. Da jeg klarte å lese ferdig en hel bok. Og ikke aktivt måtte sette opp punktet 'møte mennesker' i kalenderen min og ha et mål på å klare det minst én gang i uken.
Så når jeg våkner halv åtte på en søndag, bestemmer jeg med for å finne frem den lille røde boken fra november og finne frem tingene jeg skrev ned som fikk meg til å smile.
❦ man kan leve livet på to måter; den ene er der man ser på alt som et mirakel, den andre der man ikke ser på noe som det
❦ en klem er den perfekte gave; den koster ingenting, størrelsen passer alle og ingen blir sure om du leverer den tilbake
❦ bokse med boksehansker
❦ å strikke i garderoben på sats og få masse flotte kommentarer fra drevne strikkedamer
❦ høre belle&sebastian synge another sunny day og det duskregner og jeg bare vil leke med tog og drikke kakao
❦ 'uuuh'-responsen fra vennemennesker når morrissey nevnes på teven
❦ små, smilende barn med plaster tvers over nesen
❦ å komme hjem
❦ ny skål til havregrøten + kaffe
❦ når fremmede kommenterer for eksempel håret ditt
❦ i paris kan man se mennesker som hjelper blinde over gaten mens de leier dem i hånden, akkurat som i amélie
❦ jogge i paris
❦ følelsen av å føle seg komplett forvillet i en by man ikke er veldig kjent i, man å føle at det ikke gjør noe som helst fordi man regner med at man finner frem uansett. og så følelsen av å finne tilbake
❦ å gå rundt i ukjente gater og ta bilder av kaker og klær og bygninger
❦ kjøpe noe i franske butikker ved å bare snakke fransk
❦ ha på øredobber hver eneste dag
❦ når man plutselig husker mer enn man trodde man gjorde
❦ handle mat i matbutikker i andre land og bruke god tid på å lese på alle de ukjente matvarene + le litt når man finner noe som også finnes hjemme
❦ vite at man for eksempel bare kan dra å besøke eiffeltårnet hvis man kjeder seg
❦ sette seg ned i parken utenfor louvre og skrive for eksempel dette mens jeg venter på at tiden skal bli rett til å finne en metro og komme meg til bastillen igjen
❦ cirka femhundre forskjellige sorter te
❦ lille gutten på café: hvorfor spiser mennesker dyr?
moren til lille gutten: ehm, eeeh..fordi vi trenger proteiner
lille gutten: men det er ikke lov til å spise dyr. det er slemt!
❦ følelsen i det øyeblikket man går inn i et bakeri, hører døren lukke seg bak ryggen og man trekker inn første åndedrag av den myke luften
❦ voksne menn med rosa gitar i en hånd og datteren i den andre
❦ syltetøyglass fulle av bukseknapper
❦ biscotti
Nå hører jeg på First Aid Kit og liker å tro at alt begynner å bli bedre.
God søndag!
torsdag 8. mars 2012
torsdag 15. desember 2011
ting man kan gjøre når desember regner;
1. ta på kjole. og øredobber.

2. poste julegaver til hele verden ( i alle fall til hele norge).

3. spise lunsj på café sammen med flotte mennesker og late som man er i paris.

4. ta bussen til oslo med en boks pepperkaker i hånden og tenke at julelysene er stjernehimmelen som har falt ned på bakken.

5. finne nye veier til gamle hus.

6. bygge lego sammen med mennesker som gjør en glad.

7. prøve å lage noe nytt, som for eksempel fikenkuler.

8. lete frem gammelt porselen fra det store treskapet.

9. krølle håret og se for seg at man kunne levd i en film fra åttitallet.

hva gjør du mens du venter på snøen?
2. poste julegaver til hele verden ( i alle fall til hele norge).
3. spise lunsj på café sammen med flotte mennesker og late som man er i paris.
4. ta bussen til oslo med en boks pepperkaker i hånden og tenke at julelysene er stjernehimmelen som har falt ned på bakken.
5. finne nye veier til gamle hus.
6. bygge lego sammen med mennesker som gjør en glad.
7. prøve å lage noe nytt, som for eksempel fikenkuler.
8. lete frem gammelt porselen fra det store treskapet.
9. krølle håret og se for seg at man kunne levd i en film fra åttitallet.
hva gjør du mens du venter på snøen?
mandag 7. november 2011
and everything looks like a giant cupcake.
den første mandagen i november stod jeg opp og lagde havregrøt som jeg spiste fra stenskålen jeg fant i skapet. så ble jeg med bror til universitetet og jogget hjem derfra mens han dro på forelesning ellernoeslikt. og så møtte jeg karoline.
vi dro på hos hanna for å spise lunsj.

karoline drakk kaffe mocca som egentlig smakte som en søt kaffe latte, sa hun.

jeg drakk vanlig svart kaffe. og så spiste vi pizza. verdens største lunsj. (ps: jeg er fremdeles mett).

så bestemte vi oss for å gå litt i butikker for å se på alle de fine skattene.

jeg fikk lov til å ta bilder bare fordi jeg hadde blogg. disse putene er fra design shop i drøbak, for eksempel. båndene ovenfor er også derfra.

så gikk vi på lille due. de har fått nye lokaler siden sist gang vi var der.

de har så mange fine ting, og nå har det blitt så stor plass der at man kan se på omtrent alle tingene uten å være kjemperedd for at det som står bak deg skal dette ned.

til og med deborah lippmann-neglelakk har de. og det er ikke overalt.

til slutt fant vi verdens mest fantastiske kåpe. med love på skulderen, blonder langs kantene, store knapper og kjempefint snitt. vi forelsket oss begge to. i den beige fargen. åh, som jeg ønsker meg den til jul.

og så har jeg kommet hjem til 50 mm-objektivet mitt. jeg er så glad, så glad. (og hittil syns jeg november er fantastisk flott. jeg har kjørt litt flymaskin og skrevet ned mange ting i passboken min som man kan smile av. blant annet.).
ps: godteriavtaleupdate - det er for eksempel ganske morsomt at jeg plutselig har fire ganger så mange klær å velge i nå som jeg er på besøk hjemme og lillesøsters klær faktisk passer.
vi dro på hos hanna for å spise lunsj.
karoline drakk kaffe mocca som egentlig smakte som en søt kaffe latte, sa hun.
jeg drakk vanlig svart kaffe. og så spiste vi pizza. verdens største lunsj. (ps: jeg er fremdeles mett).
så bestemte vi oss for å gå litt i butikker for å se på alle de fine skattene.
jeg fikk lov til å ta bilder bare fordi jeg hadde blogg. disse putene er fra design shop i drøbak, for eksempel. båndene ovenfor er også derfra.
så gikk vi på lille due. de har fått nye lokaler siden sist gang vi var der.
de har så mange fine ting, og nå har det blitt så stor plass der at man kan se på omtrent alle tingene uten å være kjemperedd for at det som står bak deg skal dette ned.
til og med deborah lippmann-neglelakk har de. og det er ikke overalt.
til slutt fant vi verdens mest fantastiske kåpe. med love på skulderen, blonder langs kantene, store knapper og kjempefint snitt. vi forelsket oss begge to. i den beige fargen. åh, som jeg ønsker meg den til jul.
og så har jeg kommet hjem til 50 mm-objektivet mitt. jeg er så glad, så glad. (og hittil syns jeg november er fantastisk flott. jeg har kjørt litt flymaskin og skrevet ned mange ting i passboken min som man kan smile av. blant annet.).
ps: godteriavtaleupdate - det er for eksempel ganske morsomt at jeg plutselig har fire ganger så mange klær å velge i nå som jeg er på besøk hjemme og lillesøsters klær faktisk passer.
Etiketter:
Om fine ting,
Om fotografi,
Om godteriavtalen,
Om hår og klær og sånn
tirsdag 1. november 2011
november skal bli litt slik;
det er første november og jeg har bestemt meg for at dette skal bli en bra månede. på åhlens fant jeg en pytteliten rød passnotatbok, og den får akkurat plass i den lille lommen i vesken min sammen med Hei. Her er jeg og Hovebok (og det er fremdeles plass til mange fler, skal vites).
fly med flymaskin
skrive om livet i en luftballong
ta bilder av paris
spise frukt til frokost
skrive fine ord inne i julepresangene
strikke meg votter som er så varme at vinteren aldri vil føles kald
prøve minst tre nye matvarer som hver kan brukes i minst tre nye retter
lage vafler med banan i
prøve å snakke fransk med franske mennesker som snakker fortfortfort
cafélunsj
se etter skatter i favorittbutikken hjemme
lese en bok jeg har gledet meg til å lese
ha med meg kamera overalt
ta tre ruller med bilder med det lilla, runde kameraet mitt
skrive ned én grunn til å smile hver eneste dag (i den røde passnotatboken, såklart)
og så skal jeg glede meg til at desember snart kommer.
fredag 1. juli 2011
ting som fascinerer meg;
1. vann
2. blomsterbuketter
3. sementmaskiner
4. sykler som står på taket av biler
5. at jeg synes alle som var mellom ungdomsskolealder og voksenalder var så pene da jeg var liten
6. sanger som fester seg til ryggmargen fra første stund. som denne. og denne
7. primtall
8. hunder som bjeffer på hverandre
9. kjøkkenbenker
10. ting som systematiseres i esker
11. trær som er så store at man kan stå under dem. og skog
12. te
13. blomstrende kirsebærtrær
14. kakepynt
15. gamle ting. bøker, briller, sko, bokser, vesker
16. gress
17. hvordan boblene i farrisglasset lager kneppelyder
18. brettekanter
19. tanken om at alt ordner seg hvis man bare gir det nok tid
20. pasjonsfrukt
21. alfakrøll
22. polaroidkameraer
23. og svarthvittbilder
24. mørk sjokolade
25. mennesker som snakker språk jeg ikke kan
26. tape. og pregetape, såklart.
27. maiskolber
28. erlend loe
29. følelsen av å klippe håret. rett av
30. menn som gråter
31. lukten av kaffe
32. å være helt alene
33. smoothies
34. mennesker som går i helt like klær
35. kalendere
36. å gjøre ting jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre
37. skyer
38. skrivemaskiner
39. lister
nå må jeg slutte.
litt.
2. blomsterbuketter
3. sementmaskiner
4. sykler som står på taket av biler
5. at jeg synes alle som var mellom ungdomsskolealder og voksenalder var så pene da jeg var liten
6. sanger som fester seg til ryggmargen fra første stund. som denne. og denne
7. primtall
8. hunder som bjeffer på hverandre
9. kjøkkenbenker
10. ting som systematiseres i esker
11. trær som er så store at man kan stå under dem. og skog
12. te
13. blomstrende kirsebærtrær
14. kakepynt
15. gamle ting. bøker, briller, sko, bokser, vesker
16. gress
17. hvordan boblene i farrisglasset lager kneppelyder
18. brettekanter
19. tanken om at alt ordner seg hvis man bare gir det nok tid
20. pasjonsfrukt
21. alfakrøll
22. polaroidkameraer
23. og svarthvittbilder
24. mørk sjokolade
25. mennesker som snakker språk jeg ikke kan
26. tape. og pregetape, såklart.
27. maiskolber
28. erlend loe
29. følelsen av å klippe håret. rett av
30. menn som gråter
31. lukten av kaffe
32. å være helt alene
33. smoothies
34. mennesker som går i helt like klær
35. kalendere
36. å gjøre ting jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre
37. skyer
38. skrivemaskiner
39. lister
nå må jeg slutte.
litt.
torsdag 5. mai 2011
torsdagsønske.
jeg har lyst på mange ballonger i forskjellige farger som er foran ansiktet mitt sånn at jeg ikke ser noe, men innerst inne vet jeg at jeg kan se alt jeg vil allikevel.
fredag 29. april 2011
torsdag 30. desember 2010
Hva jeg har gjort i totusenogti;
- Klipt håret (som jeg har tenkt på å gjøre sånn..lenge)
- Jobbet på sykehjem (som jeg har tenkt på å gjøre sånn..lenge)
- Fått den beste deltidsjobben (som jeg har drømt om sånn..ok, lenge)
- Levert min første oppsigelse
- Øya!
- Brukt tubmlr aktivt for å konservere gode minner
- Gitt blod (for det er det har jeg også tenkt på å gjøre kjempelenge)
- Lagd nye prosjekter som for eksempel dette. Og det har det mystisk nok gått ganske dårlig med også.
- Lest blant annet Sangen om den røde rubin, Sofies verden, tenkt på å lese Lord of the Rings igjen og falt på nei, akkurat nå har jeg ikke tid igjen, Min Kamp 1 (og nå skal jeg lese to, tre, fire og fem før neste år, men det kommer ganske sikkert ikke til å skje)
- Spilt The Sims 3. Og det er virkelig ikke så morsomt som The Sims 2 var da jeg gikk på..ungdomsskolen?
- Caféfrokost. Opptil flere ganger. Og alenegåing på café. Og kino. Det er bra
- Lagd kanelsnurrer som likner på roser (fordi jeg ikke klarer å lage kanelsnurrer som likner på kanelsnurrer)
- Knust skolekoppen min med en engel på som sier/sa it's business as usual
- Lagd råsjokolade og introdusert kakesøndag til verden. Ah, og spist hakkede kakaobønner på smoothisen min
- KJØRT PÅ VINTERFØRE.
- Fått opp den fineste sangen på veggen. Og Matthew, såklart.
- Begynt på listeskriving om mål for totusenogelleve. Og planleggingen av et passe stort årsprosjekt jeg håper de flotteste menneskene skal få se om omtrent et år.
Etiketter:
Om fine ting,
Om hverdagen,
Om lister,
Om livet
lørdag 6. november 2010
fredag 29. oktober 2010
lørdag 11. september 2010
Dager uten ord
..blir mye finere når man kan kle dem med bilder.
Jeg har lært meg å like avokado. Og brunost. Så har vi hatt teve, ikke hatt teve, kjøpt ny teve, hatt tevesignal, ikke hatt tevesignal, ringt til riksteve (og nå skal jeg ringe til riksteve igjen).
Jeg har vært handywoman (jeg har drill med bits og en svart eske med kabler i) og gjort kjøkkenet litt finere. Ronja har lagd kjøkkenhage. Vi har gardiner også. Og så har vi sagt hadetbra til folk som plutselig flytter til svenskeland.




Jeg har handlet. Nye treningsklær. Skoene er så fabelaktig at jeg skal kjøpe et par til bare for å ha dem. Og så vanlige klær, da. Jeg måtte kjøpe tightsen i den andre fargen også, for så flott var den.




Den gamle roomisen min hadde innflytningsfest, så vi lagde smilende brownies og farget hår. Jeg hadde briller rundt halsen. De smilte litt, de også.
søndag 25. juli 2010
❦ Blomster
"People give flowers as presents because flowers contain the true meaning of Love. Anyone who tries to possess a flower will have to watch its beauty fading. But if you simply look at a flower in a field, you will keep it forever, because the flower is part of the evening and the sunset and the smell of damp earth and the clouds on the horizon."
- Paulo Coelho
Brida
søndag 4. juli 2010
❦ Bøker
Her er resten av listen over ting som gjør meg glad.
Hei, jeg heter Siri,
og jeg er glad i å lese.
Det er kanskje noe man kan gjette seg til dersom man titter innom de to siste innleggene mine (dette og dette), så overraskelsen er kanskje ikke veldig stor når jeg sier jeg vil skrive noen få ord om boklesing denne søndagen.
Jeg vet bare om ett tidsfordriv som aldri synes å trette, og det er lesing.
Roald Amundsen
Etter at jeg lærte å lese, har jeg tydeligvis lest ganske jevnlig. Du vet, type en bok her, en bok der. På biblioteket fikk man diplom dersom man hadde lest femti bøker i løpet av året da man gikk på barneskolen. Noen slike diplomer har jeg. (Oj, vet noen hva det het? Bokorm?). Nei, i bunn og grunn har jeg ingen anelse om hvor mange bøker jeg har lest. Da jeg begynte å lese til særemnet, lagde jeg også en liten bok der jeg skrev opp alle bøkene jeg leser og tiden jeg brukte. Den fylles fremdeles opp med en ny tittel i ny og ne, i tillegg til at lesetiden også skrives inn i bøkene. Liker.
Å lese er for hjernen hva mosjon er for kroppen
Joseph Addison
Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg leser. Det sies at et hus uten bøker, er som et legeme uten sjel. Egentlig har jeg lyst til å smelte sammen ordtaket og si at bøker er nødvendig for utvikling av seg selv. Helt ærlig blir jeg litt satt ut når jeg møter folk som ikke leser bøker (hei fordommer, dere er nok der pyttelitt). For meg virker det unaturlig å ikke lese. Jeg mener, det står jo så mye fantastisk nedskrevet. Og tross alt, man trenger ikke finne opp hjulet hver gang man skal finne ut av noe. Det holder sikkert med å finne en bok.
..og å lese den, da.
En bok som ikke blir åpnet er bare en murstein av papir.
Kinesisk ordtak
Og angående selve bøkene; jeg er totalforelesket i gamle bøker. Det er noe av de vakreste jeg vet om. Slitne i kantene, historien til alle som har lest bøkene før mellom permene, kanskje et lite notat her og der, lukten.
søndag 27. juni 2010
❦ Å vite at man gjør noe som betyr noe
Etter flere søndager uten, kommer endelig en søndag med et nytt punkt på listen over fine ting.
Det er en gammel dame på jobben. Denne gamle damen kan skrike høyt hvis hun vil det, helt plutselig, uten grunn. Her om dagen var hun ikke i veldig godt humør, hun hylte. Og blant alle skrikene kunne man høre at hun sa at hun ikke hadde gjort noe som helst viktig i livet. Ingenting.
Jeg lurer på om følelsen av at man ikke har gjort noe viktig i livet er den samme følelsen man får når man gjør noe som ikke betyr noe. For hei, det er vel forskjellige ting?
Hvis jeg en gang blir gammel, har jeg lyst til å tenke tilbake på livet mitt å vite at jeg har gjort noe. Det trenger ikke være noe stort, men jeg håper jeg sitter igjen med følelsen av at noen har satt pris på det jeg har gjort. Da jeg gikk på barneskolen, samlet min første bestevenninne og jeg inn penger til barna i Sudan. Nabobarna solgte kake og kaffe på veien og gav pengene til Frelsesarmeen. Sammen med Røde Kors Ungdom, tok vi med barna på Asylmottaket til Tusenfryd. Det er i alle fall en start.
Allikevel er det ikke bare aktiviteter basert på frivillighet som jeg tror betyr noe. Jobben min på sykehjem er for eksempel en jobb jeg er glad jeg kan gjennomføre, en jobb jeg tror folk rundt meg setter pris på. Det å være student, kommer faktisk opp på samme liste. Jeg ser på det å være student som en egen lomme i livet; man er ikke ungdom lenger, men fremdeles ikke voksen. Kanskje er studenttilværelsen noe som i størst grad er av betydning for en selv. Selv føler jeg i alle fall at jeg gjør noe viktig ved å studere - jeg lærer, jeg lærer å lære, jeg vokser. For meg er det helt utenkelig å se for seg livet uten å ha vært student. Det ville ikke vært fullkomment.
Jeg håper jeg kommer til å gjøre flere ting som kan anses som viktig i løpet av de kommende årene, både små og store ting. Å glede en venn kanskje, gi mer av seg selv, utvikle seg og omgivelsene. Resirkulere, hjelpe mennesker som trenger det. Jeg lurer på om det er sant at jeg i hovedsak vil gjøre gode handlinger for at jeg selv skal føle meg bedre. Hittil har jeg i alle fall ikke funnet et godt motargument mot Joeys utsagn om at alle gode handlinger er egoistiske.
Hvis jeg en gang blir gammel, har jeg lyst til å tenke tilbake på livet mitt å vite at jeg har gjort noe. Det trenger ikke være noe stort, men jeg håper jeg sitter igjen med følelsen av at noen har satt pris på det jeg har gjort. Da jeg gikk på barneskolen, samlet min første bestevenninne og jeg inn penger til barna i Sudan. Nabobarna solgte kake og kaffe på veien og gav pengene til Frelsesarmeen. Sammen med Røde Kors Ungdom, tok vi med barna på Asylmottaket til Tusenfryd. Det er i alle fall en start.
Allikevel er det ikke bare aktiviteter basert på frivillighet som jeg tror betyr noe. Jobben min på sykehjem er for eksempel en jobb jeg er glad jeg kan gjennomføre, en jobb jeg tror folk rundt meg setter pris på. Det å være student, kommer faktisk opp på samme liste. Jeg ser på det å være student som en egen lomme i livet; man er ikke ungdom lenger, men fremdeles ikke voksen. Kanskje er studenttilværelsen noe som i størst grad er av betydning for en selv. Selv føler jeg i alle fall at jeg gjør noe viktig ved å studere - jeg lærer, jeg lærer å lære, jeg vokser. For meg er det helt utenkelig å se for seg livet uten å ha vært student. Det ville ikke vært fullkomment.
Jeg håper jeg kommer til å gjøre flere ting som kan anses som viktig i løpet av de kommende årene, både små og store ting. Å glede en venn kanskje, gi mer av seg selv, utvikle seg og omgivelsene. Resirkulere, hjelpe mennesker som trenger det. Jeg lurer på om det er sant at jeg i hovedsak vil gjøre gode handlinger for at jeg selv skal føle meg bedre. Hittil har jeg i alle fall ikke funnet et godt motargument mot Joeys utsagn om at alle gode handlinger er egoistiske.
lørdag 26. juni 2010
Man er ikke voksen før man kan lage en perfekt Verdens Beste
Det er mange ting jeg lurer på.
Hvordan det hadde vært å leve en dag i en annens kropp, for eksempel. Jeg lurer på hvor mange prikker det er på kjolen min, jeg lurer på hvor mange sandkorn jeg hadde festet til føttene mine etter å ha gått på stranden i sted. Jeg lurer på hvor mange gatelys som står på uten at det er behov for det. Noe annet jeg lurer på, er hvor mange bøker jeg kommer til å lese. Og hvor mange bøker jeg har lyst til å lese, men som forblir ulest. Jeg lurer på hvor mange mennesker som lurer på de samme tingene som jeg lurer på, jeg lurer på hvor lenge jeg vil lure på de samme tingene. Hvor lenge en marengs som er like stor som håndflaten min må steke, er fremdeles uoppklart. Det samme med hvordan man lager teip.
Det er mange andre ting jeg lurer på også. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å vite hva jeg skal gjøre. Jeg lurer på hvor jeg kommer til å bo når jeg blir stor. Tydeligvis lurer jeg på veldig mange ting om fremtiden, ting som jeg ikke kan få svar på nå, ting jeg ikke vil få svar på nå. Men jeg undres også over nuet, over hva du gjør, over hva du tenker.
Jeg lurer på hvor mange forskjellige typer orkideer som finnes. Jeg lurer på når den første porselensdukken ble laget, og jeg lurer på hvorfor jeg har store problemer med å oppholde meg i samme rom som en. Jeg lurer på hvilket type tre kongestolen i stuen er lagd av, det samme med speilet. Og jeg lurer på hvor mange liter vann jeg bruker i løpet av ett år.
Jeg lurer på når jeg klarer å lage en perfekt Verdens Beste.
Kanskje jeg skal brekke spagetti nå.
Bare litt.
Hvordan det hadde vært å leve en dag i en annens kropp, for eksempel. Jeg lurer på hvor mange prikker det er på kjolen min, jeg lurer på hvor mange sandkorn jeg hadde festet til føttene mine etter å ha gått på stranden i sted. Jeg lurer på hvor mange gatelys som står på uten at det er behov for det. Noe annet jeg lurer på, er hvor mange bøker jeg kommer til å lese. Og hvor mange bøker jeg har lyst til å lese, men som forblir ulest. Jeg lurer på hvor mange mennesker som lurer på de samme tingene som jeg lurer på, jeg lurer på hvor lenge jeg vil lure på de samme tingene. Hvor lenge en marengs som er like stor som håndflaten min må steke, er fremdeles uoppklart. Det samme med hvordan man lager teip.
Det er mange andre ting jeg lurer på også. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å vite hva jeg skal gjøre. Jeg lurer på hvor jeg kommer til å bo når jeg blir stor. Tydeligvis lurer jeg på veldig mange ting om fremtiden, ting som jeg ikke kan få svar på nå, ting jeg ikke vil få svar på nå. Men jeg undres også over nuet, over hva du gjør, over hva du tenker.
Jeg lurer på hvor mange forskjellige typer orkideer som finnes. Jeg lurer på når den første porselensdukken ble laget, og jeg lurer på hvorfor jeg har store problemer med å oppholde meg i samme rom som en. Jeg lurer på hvilket type tre kongestolen i stuen er lagd av, det samme med speilet. Og jeg lurer på hvor mange liter vann jeg bruker i løpet av ett år.
Jeg lurer på når jeg klarer å lage en perfekt Verdens Beste.
Kanskje jeg skal brekke spagetti nå.
Bare litt.
søndag 13. juni 2010
Hei Søndag
I dag gidder jeg ikke.
Jeg har nemlig ferie.
Og hva annet? Jeg utfordrer min egen oppfatning av skriving ved ukentlig, påkrevd babling om ting som gjør meg glad. Nei, i dag gidder jeg ikke. Rett og slett.
I stedet tar jeg på meg søster sin skjorte med blomster på, et av mine mange hjertekjeder, knappeøredobber og hullete strømpebukser, møter tre fine mennesker og spiser meg mett på kake.
Brått får jeg også en telefon fra en dame som lurer på om jeg ville ha Den beste deltidsjobben noensinne.
Siri sier JA! og hopper rundt i stuen.
(Gjetthvor, gjetthvor, gjettthvor?)
(Gjetthvor, gjetthvor, gjettthvor?)
søndag 6. juni 2010
❦ Ferie
Hei hå på listen min,
nå er det ferie,
og det er det som aller mest fortjener å være neste punkt.
Jeg liker å studere, men jeg liker å ha fri også. Jeg liker å ha tid til å gjøre akkurat det jeg vil, enten det er mye eller lite. Enten det er store, variable prosjekter eller samme lille plan satt på repeat. Ferie er frihet. Det er når man har ferie at man kan gjøre alt det man ikke får gjort ellers. Det gir mulighet til så mye, dersom man har fantasi til å finne ut hva man vil bruke tiden til.
I morgen begynner ferien min for fullt. Jeg skal flytte meg ferdig i T-land og dra ned til Sivilisasjonen der det tydeligvis er sol og sommer og evig varme. Så skal jeg feriere i den norske naturen sammen med Tovemor, begynne på et superfint prosjekt jeg har gledet meg til lenge og generelt ha det fint og flott. Slappe av, se på himmelen, dra på konstert(er), lese gjennom alle blogginnleggene som jeg har spart opp i løpet av de siste ukene. Og så har jeg lagd en spilleliste til dager med sol, gress og dynamiske skyfigurer.
Hva skal du i sommer?
nå er det ferie,
og det er det som aller mest fortjener å være neste punkt.
Jeg liker å studere, men jeg liker å ha fri også. Jeg liker å ha tid til å gjøre akkurat det jeg vil, enten det er mye eller lite. Enten det er store, variable prosjekter eller samme lille plan satt på repeat. Ferie er frihet. Det er når man har ferie at man kan gjøre alt det man ikke får gjort ellers. Det gir mulighet til så mye, dersom man har fantasi til å finne ut hva man vil bruke tiden til.
I morgen begynner ferien min for fullt. Jeg skal flytte meg ferdig i T-land og dra ned til Sivilisasjonen der det tydeligvis er sol og sommer og evig varme. Så skal jeg feriere i den norske naturen sammen med Tovemor, begynne på et superfint prosjekt jeg har gledet meg til lenge og generelt ha det fint og flott. Slappe av, se på himmelen, dra på konstert(er), lese gjennom alle blogginnleggene som jeg har spart opp i løpet av de siste ukene. Og så har jeg lagd en spilleliste til dager med sol, gress og dynamiske skyfigurer.
Hva skal du i sommer?
søndag 30. mai 2010
❦ Kunnskap
Oj, det er søndag igjen.
Jeg har allerede forklart hvordan dagene er for tiden, så det er ikke noe vits i å grave enda mer i det. Det blir ikke noe mindre søndag uansett. Og i dag er neste punkt på listen over fine ting kunnskap.
Hver gang det viser seg at jeg vet noe, blir jeg litt glad inni meg. Spesielt hvis det er noe ikke alle andre vet. Jeg vet for eksempel ganske mye om te. Og band som ikke er de mest kjente i verden (har du hørt om Folded Light, kanskje?). Jeg vet ganske mye om ting som i det store og det hele sikkert kan kalles uviktige, ting som man lett kunne gått gjennom livet uten å vite. Jeg husker for eksempel bursdagene til sånn cirka alle (og jeg har lagt merke til at det kan være en freak-out-faktor), jeg kan hele Images and Words utenat, jeg vet over middels mye om Charles Manson og vet hvilken bok Mark David Chapman leste da politiet kom 8. desember 1980.
Jeg kan liste opp albumene til The Beatles i kronologisk rekkefølge (som mange andre, tør jeg gjette), jeg husker alle stedene jeg har fått postkort fra. Jeg vet ganske mye jeg ikke er klar over at jeg vet, ting jeg sjelden husker, og mesteparten av det jeg vet er ting andre aldri ville trodd jeg visste. Dersom jeg møter deg, husker jeg mest sannsynlig både ansiktet ditt og navnet ditt resten av livet. En av de største svakhetene mine derimot, er at jeg ikke tror på kunnskapen min. Dersom jeg sier noe faglig, legger jeg alltid til "men det er jeg som sier det, så jeg ville sjekket det et annet sted for å være sikker". Ikke at Siri er noen wiz som har låst det hun kan ikke i en skuff og helst ikke vil dele det, altså.
Men hei, det er alltid like morsomt å vite noe. Det er morsomt å lære. Jeg tror det er noe av det fineste med å studere - det er alltid spennende å lære nye ting. Og det er så mye jeg skunne ønske jeg visste.
Og fant forresten sangen, helt uten meningen.
Jeg sa dummedummedumme til Spotify, men fant ut at jeg skulle redde situasjonen med å lage en spilleliste med den besteste musikken som finnes i stedet. Helt plutselig kan du også få den.
Jeg har allerede forklart hvordan dagene er for tiden, så det er ikke noe vits i å grave enda mer i det. Det blir ikke noe mindre søndag uansett. Og i dag er neste punkt på listen over fine ting kunnskap.
Hver gang det viser seg at jeg vet noe, blir jeg litt glad inni meg. Spesielt hvis det er noe ikke alle andre vet. Jeg vet for eksempel ganske mye om te. Og band som ikke er de mest kjente i verden (har du hørt om Folded Light, kanskje?). Jeg vet ganske mye om ting som i det store og det hele sikkert kan kalles uviktige, ting som man lett kunne gått gjennom livet uten å vite. Jeg husker for eksempel bursdagene til sånn cirka alle (og jeg har lagt merke til at det kan være en freak-out-faktor), jeg kan hele Images and Words utenat, jeg vet over middels mye om Charles Manson og vet hvilken bok Mark David Chapman leste da politiet kom 8. desember 1980.
Jeg kan liste opp albumene til The Beatles i kronologisk rekkefølge (som mange andre, tør jeg gjette), jeg husker alle stedene jeg har fått postkort fra. Jeg vet ganske mye jeg ikke er klar over at jeg vet, ting jeg sjelden husker, og mesteparten av det jeg vet er ting andre aldri ville trodd jeg visste. Dersom jeg møter deg, husker jeg mest sannsynlig både ansiktet ditt og navnet ditt resten av livet. En av de største svakhetene mine derimot, er at jeg ikke tror på kunnskapen min. Dersom jeg sier noe faglig, legger jeg alltid til "men det er jeg som sier det, så jeg ville sjekket det et annet sted for å være sikker". Ikke at Siri er noen wiz som har låst det hun kan ikke i en skuff og helst ikke vil dele det, altså.
Men hei, det er alltid like morsomt å vite noe. Det er morsomt å lære. Jeg tror det er noe av det fineste med å studere - det er alltid spennende å lære nye ting. Og det er så mye jeg skunne ønske jeg visste.
Og fant forresten sangen, helt uten meningen.
Jeg sa dummedummedumme til Spotify, men fant ut at jeg skulle redde situasjonen med å lage en spilleliste med den besteste musikken som finnes i stedet. Helt plutselig kan du også få den.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

















