la maison du roy.

her kommer litt mer fra butikken jeg så vidt nevnte i går. dersom jeg skulle skrive en guide til paris, ville denne definitivt stått på den, og det ganske høyt oppe. denne lille butikken finner man i 24 passage Jouffroy, som er omtrent midt mellom metrostoppene richelieu drouot og grand boulevards dersom noen plutselig skulle tenke seg å dra dit. her her de to etasjer fulle av antikviteter og pyntegjenstander. nå var det for eksempel fullt av noen av de flotteste julekulene jeg har sett, masker, bøker, lysestaker, stoler, lamper og andre pynteting. la maison du roy er en slik type butikk der man ikke har klart å se en brøkdel av det som er der selv om man har vært der inne i tre kvarter. det er akkurat sånn som jeg elsker.

her er noen bilder av litt av det man kan finne der;

god jul !

(og et utropstegn i parantes).

13.

13. desember. Luciadagen. Jeg våkner og tenker at for akkurat et år siden leste jeg en tekst om en som hadde mistet bestefaren sin på akkurat den dagen. Jeg tenker at åh, jeg vet hvordan det føles. Og så tenker jeg at vi kanskje ikke føler på samme måte uansett, så jeg gidder ikke si noe om det. Bare leser og føler på min egen rare måte, trykker meg videre til neste blogginnlegg. 

Men det var vel egentlig sånn det var i fjor. 13. desember i år tenker jeg på hun som hadde mistet bestefaren sin, håper hun ikke har det alt for vondt (det er først nå at jeg tenker på andre som har blitt, du vet, borte på denne dagen). Så åpner jeg sjokoladekalenderen min, spiser sjokoladen, spiser litt av sjokoladen som var igjen fra kinoen i går. Jeg er kvalm helt til jeg setter meg ned ved frokostbordet og spiser vaniljeyoughurt med nøtter. Så er jeg kvalm igjen. 

Jeg lager planer for dagen. Jeg skal spise minst tre lussekatter, for det er det man gjør på Luciadagen. Aller helst vil jeg se Luciamennesker i tog også, men når jeg ikke går på barneskole eller i barnehage, og når jeg ikke står opp før halv ni (men det er fremdeles mørkt ute), innser jeg jo at jeg kanskje ikke kommer til å se noe tog. Også fordi jeg jobber hele kvelden, sånn etter jeg har vært student og lært meg masse om viktige ting, finner jeg ut at jeg ikke har tid til å bake mine egne lussekatter slik jeg helst vil, men må kjøpe dem i stedet. Det jeg ikke tenker på om morgenen er at det koster masse penger å kjøpe tre lussekatter på bakeri. Og jeg tenker heller ikke på hvor kvalm man blir av å spise alle tre. 

Så ja, jeg bestemmer meg for å kjøpe lussekatter. Og en klokke. Kanskje en tekanne også, hvis jeg finner kopper som passer. Det må være minst to. Tekannen skal helst være fransk. Det er det jeg bestemmer at jeg skal gjøre i dag. Pluss å dra på jobb, såklart. Den rareste Luciadagen noensinne. Jeg spør om det kommer Luciatog på jobben. De sier nei. Jeg spør om vi skal ha på nisseluer. De sier nei. Jeg finner frem en stor bunke franske filmer, jeg har nemlig lyst til å se alle samme. I natt, men det går kanskje ikke så bra fordi jeg skal opp klokken før seks og det er kanksje ikke en god idé å gå rundt døgnet når man skal gjøre viktige ting i hele morgen. Ehm, nei.

Tenker litt. Finner ikke tekanne. Finner et klokkekjede, istedet. Og maskara i rosa maskaraflaske som ikke er testet på dyr. Kjøper en julestjerne fordi jeg har så sykt hjemlengsel.

Det er en mann som ikke er hyggelig mot meg på jobben. Har mest lyst til å skrike, legge meg i sengen og se de franske filmene. Spiser opp lussekattene i stedet. Kvalm. 

Siri baker brownies

I dag har Bror bursdag. Han blir voksen, hurraHURRA. Jeg feirer det med å lage en fiktiv brownie, type den beste browniesen jeg vet om, omtrent. Det er i alle fall den beste browniesen jeg klarer å lage, og den pleier å bli akkurat slik som den skal (jeg har mikset og trikset med ingrediensene og er brått fornøyd).

Dette trenger du for en langpannebrownie:

• 6 egg
• 6 dl sukker
• 300 gram smør
• 400 gram kokesjokolade
• 4 dl hvetemel
• 2 ts bakepulver
• 2 ts vaniljesukker
• 100 gram valnøtter

(Lat som du ikke ser den hvite sjokoladen på bildet - jeg prøvde meg nemlig på et mislykket forsøk på whities også).

Sett ovnen på 180 grader.

Smelt smøret i en gryte samtidig som du setter egg og sukker til eggedosispisking. Det pleier å ta omtrent like lang tid å få eggedosisen stivpisket som å smelte smøret, jippi.

Når smøret har smeltet, tilsettes 300 gram av kokesjokoladen (delt opp i biter) i smøret slik at det smelter. Deretter tilsettes smørblandingen i eggedosisen og vendes forsiktig inn.

Sikt så i hvetemel, bakepulver og vaniljesukker og vend det inn.

Grovhakk de siste hundre grammene av kokesjokoladen og valnøttene, og bland de i røren.

Hell røren i en bakepapirkledd langpanne og stek kaken i tretti minutter. Ta den ut litt før den er gjennomstekt - det kan gjerne være en antydning til browniedansing når du tar den ut. Den skal nemlig bli sprø på toppen og myk inni.

Avkjøl kaken helt i formen. Etter min mening er kaken best dagen etter den lages, så den kan godt stå i formen over natten. Kutt den opp i små firkanter (eller kanskje litt større, nam), dette er nemlig ordentlig konfektkake!

Og ja, den er forresten også veldig god hvis du sløyfer valnøttene og tilsetter peanøtter og 2 ss kanel i stedet. 

GRATULERER MED DAGEN, DA!

❦ 17. mai

Dette er enda et punkt på den fine listen.

Hvilken dag er best; Julaften eller 17. mai?

Jeg elsker 17. mai.

Noe av det beste med 17. mai, er at dagen handler om oss. Ikke om deg, ikke om meg, men oss. I skrivende stund surrer det ordordord rundt i hodet mitt, alle som representerer deler av maidagen som gjør den til årets besteste dag (omtrent, tror jeg). Jeg klarer ikke sette dem sammen til en sammenhengende tekst. Jeg vet nemlig ikke hvor jeg skal begynne, hvordan jeg skal fortsette eller hvordan jeg skal avslutte. Derfor gjør jeg det på denne måten;

• Grunnlovsdagen. 17. mai 1814. Eidsvoll. 
• Barnas dag. 17. mai er jeg så glad i, moro jeg har fra morgen til kveld. Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel.
• Forberedelsene. På barneskolen hadde vi rydderunder før den store dagen, noe som førte til at alle grøftekanter var helt frie for søppel og annet rask. 
• Bjørken. Det fineste treet, ikke sant?
• Sangene. Voksne menn som synger høyt fordi det er rett, små barn som har lært seg det første verset av Ja, vi elsker, og er storfornøyde med det.
• Røde lakksko med bomull i fordi de er for store, og som man allikevel får gnagsår av. 
• Skuddene fra Oscarsborg klokken 08.00. Rett etter henges flagget opp på verandaen.
• Korps. Selv har jeg offisielt brukt ti år med uniform på og drillstav i hånden. Ja, det var slitsomt. Ja, det var verdt det. Tett program fra morgen til kveld som inkluderer spilling ved minnestøtter, skoler og tog er fint. Alle menneskene er så glade.
• Ja, menneskene! Man smiler og sier gratulerer med dagen. Man kan ikke være annet enn glad.
• Bunader. Ah, som jeg elsker bunader. Spesielt hvis du er mann i bunad, mhm. 
• Verdens beste. Kaken, altså. Det er ikke ordentlig 17. mai uten Verdens beste.
• Tog. Hipp-hipp, heisann - hurra! Hurra, hurra, hurra!
• Sukkerspinn og iskrem. Kanskje mer enn én?
• Russemenneskene og alle de små barna som løper rundt dem. Spesielt de barna som ikke helt tør å gå frem og spørre om russekort, nøler litt og knoter med ordene når de endelig har turt å nærme seg den store, skumle russen, eventuelt står bak beina til mor eller far og mumler snille ord.
• 17. mai-sløyfe, flagg og solbriller. 
• Nasjonalsangen. Inkludert hvor tungt det er å holde en tamburstav i luften i tre vers.
• Følelsen av å komme hjem, legge de slitne beina på bordet og tenke hvor herlig det er med enda en fantastisk 17. mai. 

Dette bildet er fra 17. mai i fjor.
Flaks at Han fine i bunad er så snill. 

I morgen er den her igjen. Hvordan tilbringer du 17. mai?

Og ja, gratulerer med morgendagen!

Hurra, hurra, HURRA!

Nyttårsmiddagen

Nyttårsaften inviterte jeg noen fine mennesker til middag.

Fra klokken ni til klokken syv koste jeg meg på kjøkkenet med matlaging.

På et tidspunkt i løpet av dagen så kjøkkenet ut som en grønnsakshage - med friske urter, masse tomater, salat og flere hauger med løk. Det var det fineste bildet. Men akkurat det glemte jeg å fotografere.

Menyen hadde jeg arbeidet med i flere dager i forveien. Den så slik ut:

Forrett: Løksuppe

Frem til siste dagen i totusenogni hadde jeg levd et løksuppefritt liv. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å smake på det, men mer fordi jeg aldri har klart å finne en rett tid for å lage det. Løksuppen jeg lagde er en noe modifisert versjon av Jamie Olivers løksuppe. Selv syns jeg den var fantastisk. Den var til og med søt.

• litt smør
• litt olivenolje
• 6 hvitløksfedd, finhakket
• 5 rødløk, grovhakket
• 3 gule løk, grovhakket
• 3 sjalottløk, grovhakket
• 3 purre, skiver
• 2 liter kjøttbuljong
• salt og pepper
• 6 ristede brødskiver, kuttet diagonalt
• en god ost, revet

Ha smør, olivenolje og hvitløk i en gryte. La det putre litt før løken og purren has i. Krydre med salt og pepper. Putt et lokk på gryten og la det koke i 50 minutter, de siste 20 minuttene uten lokk. 

Tilsett så buljongen. Kok opp og la det småkoke i 10-15 minutter. 

Forvarm ovnen til maks varme, grill. Ha suppen i skåler og ha to halve brødskiver over som et lokk. Legg litt revet ost over. Gratinér i ovnen til osten er gyllen.

Hovedrett: Varm roastbiff med rødvinssaus, fylte tomater, provencalsk potet-galette og varm kikert- og granateplesalat.

Jeg syns egentlig det er ganske lett å bli lei av kald roastbiff skjært i tynne skriver. Derfor bestemte jeg meg for å lage varm roastbiff i tykke skiver i stedet.

Kjøttet varmet jeg i ovnen etter at Pappa hadde vært så snill å hjulpet meg med å kutte den opp.

Rødvinssausen

• 2 ss hvetemel
• 6 dl kjøttbuljong
• 1 dl rødvin
• skyen fra kjøttet

Jeg jukset litt med sausen og lagde den egentlig ikke helt sånn som den skulle lages. Den ble bra allikevel da, så jeg tar det ikke så tungt. Jeg ristet hvetemel og litt vann i en boks før jeg hadde det i en gryte med eh, resten i. Rørte, rørte. Ventet. Rørte. Så ble den fin og mørk og god.

Fylte tomater (oppskriften er hentet fra middag med venner - kjøkkenklassikereserien)

• 10 tomater
• 100 gram rundkornet, hvit ris
• 2 ss olivenolje
• 1 rødløk, hakket
• 1 hvitløksfedd, finhakket
• 1 ss tørket oregano
• 40 gram pinjekjerner
• 35 gram korinter
• 30 gram hakket basilikum
• 2 ss hakket bladpersille
• 1 ss hakket dill
• olivenolje til pensling

Forvarm ovnen til 160 °C. 

Skjær toppen av tomatene og legg dem på en rist. Skrap ut tomatkjøttet og ha det i en sikt over en bolle og la juicen renne av. Legg tomatskallene oppnedd på risten og la dem renne av. Finhakk tomatkjøttet og ha det over i en separat bolle. 

Kok risen i lettsaltet vann til den så vidt er myk. La den renne av og sett den til avkjøling.

Varm oljen i en kjele. Fres løk, hvitløk og oregano til løken er myk. Tilsett pinjekjerner og korinter og kok i fem minutter under hyppig omrøring. Ta kjelen av varmen og rør inn urtene. Rør løkblandingen og tomatkjøttet godt sammen. Tilsett så risen og rør godt. 

Fyll tomatskallene med blandingen. Drypp 1 ss av tomatjuicen på toppen av hver tomat og sett på lokket. Pensle tomatene lett med olje og sett dem i en smurt ildfast form. 

Stek dem i ca. 30 minutter.

Provencalsk potet-galette (oppskriten er hentet fra middag med venner - kjøkkenklassikereserien)

- til 7 porsjoner

• 1 ss olivenolje
• 400 gram smårettsskinke
• 2 løk, finhakket
• 2 ts hakket timian
• 14 poteter, skrelt og skjært i tynne skiver
• noen smørklatter

Forvarm ovnen til 180 °C.

Varm oljen i en stekepanne. Stek smårettsskinken over middels varme. Tilsett løk og timian og stek til det blir mykt. Ha de i en stor bolle og tilsett potetene. Bland godt og smak til med salt og pepper.

Legg blandingen i en rundt kakeform, eventuelt i 7 små ildfaste former. Klem godt sammen og legg noen smørklatter oppå. Legg dobbelt med bakepapir over formen og tyng det med en ildfast form eller en mindre kakeform. Stek i 40 minutter.

Fjern vekten og papiret. Stek videre i 20-25 minutter, til potetene er myke og gyllengule.

La retten hvile i 10 minutter. Løsne så med kniv langs kanene og ha det på et serveringsfat.

Varm kikert- og granateplesalat

• 2-3 bokser med kikerter
• 1 granateple
• salat etter valg; f.eks lollo og ruccola
• 1 dl olivenolje
• 2 rødløk, hakket
• 2 tomater
• 1 ts sukker
• 1/4 kanel
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 3 ss mynte
• 3 ss sitronjuice

Varm oljen i en stekepanne. TIlsett løk og stek til den er myk.

Skjær tomatene i to og skrap ut kjøttet. Skjær skallet og kjøttet i terninger og ha det i pannen. Rør inn sukker, kanel og hvitløk. Stek til det er mykt. Tilsett så kikertene og stek til de er varme.

Skyll salaten og ha det i en bolle. Tilsett kikertblandingen og bland godt. Skjær til slutt granateplet i to og bank ut frøene med en skje ved å slå på skallet.

Dessert: Tilslørte bringebær

Kjærestemennesket til Den Fine sa noe som at dette var "virkelig godt - liksom helt annerledes enn noe annet man hadde smakt før". Det varmet virkelig.

• 2 dl bringebær
• 0,5 dl sukker
• 2 ss vann
• en hel haug med pepperkaker
• 2-3 bokser vaniljekesam

Lag først bringebærsausen: Ha vann og sukker i en gryte og kok opp. Tilsett så bringebærene og rør godt. La det småkoke til det har blitt syltetøyaktig og sett det så til avkjøling.

Pepperkakene knuses i en morter. Legg så vaniljekesam og pepperkaker lagvis i et glass - begynn med vaniljekesam og avslutt med pepperkaker. Til slutt legges et lag med bringebærsaus på toppen. Pynt med friske bær.

Kos: Eple- og bringebærmuffins og limesjokoladekake

Noe av det skumleste med kveldens meny, var at jeg ikke hadde testet ut noen av oppskriftene fra før av. Med andre ord kunne det fort gått veldig-veldig galt. 

Eple- og bringebærmuffins (oppskriften er hentet fra muffins og kaker, Spektrum forlag)

• 3 store eple, skellet og uten kjernehus
• 4,5 dl vann
• 1,5 ts allehånde
• 300 gram fint sammalt mel
• 1 ss bakepulver
• 1/4 ts salt
• 3 ss sukker
• 85 friske bringebær

Skjær eplene i tynne skiver og ha dem opp i en kjele med 6 ss vann. La det koke ogg og reduser så varmen. Rør inn 0,5 ts allehånde, legg på lokk og la det småkoke i 15-20 minutter til alt vannet er absorbert. Rør om av og til. Ta kjelen av platen og avkjøl. Kjør eplemosen i kjøkkenmaskin til den er jevn. Rør inn resten av vannet og bland godt.

Forvarm ovnen til 200 °C. 

Sikt mel, bakepulver, salt og resten av allehånden i en bakebolle. Rør så inn sukkeret.

Hakk resten av eplene og tilsett dem i melblandingen. Tilsett bringebærene og bland dem forsiktig med melblandingen til de er godt dekket. Rør til slutt inn den avkjølte eplemosen. Ikke rør for mye i blandingen - det er fint om den er litt klumpete.

Fordel muffinsblandingen jevnt i tolv former i et muffinsbrett (røren holdt til 20 godt fylte former for meg). Stek dem midt i ovnen 25 minutter til de er gylne.

Limesjokoladekake (oppskriften er hentet fra Grete Roede)

• 3 egg
• 2 1/2 dl sukker
• 1 dl hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 1 dl kakaopulver
• 2 ts vaniljesukker
• 1/4 ts salt
• 250 g cottage Cheese
• 1 stk lime

Visp egg og sukker luftig. Bland så mel, bakepulver, kakao, vaniljesukker og salt, og rør det inn i eggedosisen. 

Mos cottage cheese med en gaffel. Riv skallet fra en lime. Tilsett cottage cheese og limeskall til deigen sammen med limesaft.

Hell røren i en springform og stek den på 200 °C i 15-20 minutter.

Til slutt; beklager eventuelle skrivefeil.

Dersom du har klart å lese ned hit, kan du kanskje gjette deg til at det er det lengste innlegget jeg har skrevet. Noensinne.

Godt nyttår!

Jeg svinger raskt innom bloggen for å ønske dere et godt nyttår.

Kort og godt, enkelt og greit - godt nytt år fra meg til dere,
alle snille mennesker,
alle fine mennesker,
alle rare mennesker,
alle sære mennesker.

Jeg håper alle har en fortreffende nyttårsfeiring, legger bak seg et år man kan se tilbake på med glede og ser et som kommer - og har muligheten åpen for at det kan fylles med vakre overraskelser.

God jul!

I dag har jeg lyst til å ønske alle en vindunderlig jul.

Ikke bare de som leser dette, men også alle som ikke gjør det. Alle menneskene som ikke har mulighet til å gjøre det fordi deres livssituasjon er helt annerledes enn den til oss som kan sitte med et eple i fanget. Alle de som ikke sitter inne i et godt og varmt hus på Julaften. Alle de som ikke kan fråtse i seg julemat slik at kjolen sprekker litt i sømmene. De som ikke kan ta på seg kjole for å feire noe.

De som ikke kan tilbringe en av de koseligste dagene i året med menneskene de er glad i. De som har mistet dem. Og de som ikke har noen.

Dette er i all hovedsak min Julaften:

• Stå opp tidlig
• Synge bursdagssang for Mamma
• Ta et godt og langt bad for så å gå i koseklær frem til penklærne skal på
• Tre Nøtter Til Askepott - det skal sant sies at jeg ikke trenger å se filmen, men den skal stå på i bakgrunnen
• Risgrøtsprising med smørøye
• Ribbesteking (selv om julemiddagen min består av Pappas hjemmelagde medisterkaker)
• Besøke Morfar på kirkegården
• Komme hjem igjen etter turen på kirkegården, mørket har lagt seg og Pappas julemat lukter i hele huset
• Julemiddagen med riskrem til dessert
• Sitte på gulvet ved siden av pianoet iført kjole og ullsokker
• Kaffe og kaker etter pakkene er åpnet, studert og ryddet på plass
• Og ja, så skifter jeg tilbake til koseklær igjen

Ofte drar jeg kvelden et stykke utover natten, enten med strikking, lesing eller filmtitting.

Hvordan er din Julaften, da?

Bittelille juleaften

Jeg er veldig glad i desember.

På fredag hadde Søster den årlige pepperkakelandsbybakingen med andre jentemennesker. I titiden fant jeg ut at jeg like godt skulle lage et pepperkakehus jeg også. Jeg mener, det er koselig. Det er julete. Og det er masse sukker. Noen dager i forveien av årets impulsive byggeprosjekt kom jeg over konditorsjef Pierres tips for et vellykket pepperkakehus. En del av tipsene tok jeg til meg, men det skal sant sies at Pierres stemme som sier at feil nummer én er å bruke et vanlig bord til utbaking, surret rundt i hodet mitt gjennom hele prosessen. Det ble tross alt hus selv om jeg brukte kjøkkenbenken og hoppet over papplatene som skulle passe på at deigen ble 3 mm tykk.

Nå er jeg forresten nesten ferdig med å pakke inn julegavene. Fordi det ble litt ekstra pynt igjen fra årets julekortprosjekt, fikk de gråpapirinnkledde pakkene litt ekstra juleting på seg.

Hvis man venter noen år, kommer jeg sikkert til å bruke minst like mye tid på gaveinnpakningen som det som ligger inni.

Jeg tror jeg kan leve med det.

Fordi det er bittelille julaften, tror jeg jeg skal gå en tur gjennom hele Heimstaden for å levere gaver og julekort når mørket har lagt seg. Kanskje kjøpe en kaffe på veien, kanskje høre på fin musikk.

Før den tid skal jeg strikke en lue til Søster.

Og en nesten lik til en av Søster-venninnene.

Siri baker lussekatter

Det er 13. desember.
Det er Lucia.
Det er tid for å bake lussekatter.

Jeg har begynt å se på God Morgen, Norge omtrent hver eneste morgen. Tidligere denne uken bakte Wenche lussekatter. Wow, tenkte jeg da jeg så det, lussekatter er det lenge siden jeg har laget. Så i dag, på selveste Lucia-dagen, ble julehuset vårt fylt med den fine lukten av bakverk. Uten safran da, vel og merke.

Til 40-45 stykker trenger man dette:

• 200 gram smør
• 7 dl melk
• 100 gram gjær
• 1-2 gram safran (Wenche sa man godt kunne bruke gurkemeie eller gul konditorfarge i stedet, sånn med tanke på at safran er verdens dyreste krydder og da ikke finnes i alle studentkjøkkenskap)
• 2 dl sukker
• 2 ts kardemomme
• 1/4 ts salt
• 1 kg hvetemel
• litt mer hvetemel
• egg til pensling
• rosiner til pynt

Slik som dette sier Wenche man skal lage lussekattene:

Smelt smøret og tilsett smøret. Pass på at det har en temperatur på rundt 40 grader. Tilsett safran.

Bland det tørre og tilsett melkeblandingen. Arbeid den til en glatt og fin deig og hev den under plast i 40 minutter.

Elt den og del i små biter. Form dem i fine figurer og etterhev i 50 minutter under et håndkle. Pensle dem så med egg og pynt dem med rosiner før de steket på 225 grader i 10 minutter. Avkjøl dem på rist.

God Lucia!

Kjære Desember

Jeg hadde bare lyst til å fortelle deg hvor fantastisk du er.

Hvor glad jeg er for at du preger tilværelsen min med glorien din,

lar julelysene i hjertene våre skinne.

Jeg hadde lyst til å si at jeg har gledet meg i eleve måneder for at du skal komme tilbake.

Endelig er du her.

Det hadde vært fint om du kunne være her for alltid.

Men jeg vet at du må hvile litt for at neste besøk skal bli like praktfullt som de andre.

Kjære Desember,

det er umulig å bli bedre enn du er.

Both sides, now

Jeg har gått inn i denne desemberen på en annen måte enn jeg føler jeg har gjort tidligere år. Først og fremst på grunn av et mer eller mindre ikke-påbegynt julekort/julegaveprosjekt - jeg kan faktisk ikke huske sist julemåneden begynte uten at gavene var ferdige allerede. I fjor minnes jeg at alle gavene var ferdig på denne tiden. De ble pakket inn i gråpapir med papirbånd og et rødt hjerte. Kortene var ferdigskrevet. Og jeg fant ut at jeg skulle bare omtrent 200 elefantpepperkaker fordi det var koselig og jeg hadde tid.

Fordi jeg ble såpass misfornøyd med fjorårets julekort, tenkte jeg å prøve å forbedre de i år. Det er nesten helt utrolig at dette er et prosjekt jeg begynte med i oktober. Verre er det at jeg nå i starten av desember ikke er ferdig, og det ser ut som resultatet ikke blir stort bedre enn fjorårets allikevel. Litt mer tidkrevende er det da, når alle.kortene.lages.for.hånd. Jeg liker det.

Så, denne desemberen sitter jeg i stuen min i T-land og tusler med julekort og julegaver med tente julelys rundt meg. Jeg hører på Bacobens Rock Top 500 og syns det er herlig. Jeg syns det er litt trist at jeg ikke kan vise frem julegavene enda. Hver morgen skraper jeg en ny luke i flakskalenderen min som mannen på Narvesen sa var garentert full av vinnerlykke. Hver kveld ser jeg de fine julelysene på trærne i T-lands gater. Og jeg har sett Love Actually tre ganger. Hittil.

Og ja, jeg har lagd Havrejulekaker. Jeg syns faktisk de ble veldig gode. Og de smakte akkurat passe mye jul.

60 gram flytende Melange
65 gram sukker
0,5 dl Splenda
1 egg
60 gram hvetemel
120 gram store havregryn
30 gram finhakkede rosiner
1 ts bakepulver
1 ts kanel
0,25 ts malt nellik

Rør Melange, sukker og Splenda godt sammen. Ha i egget og rør enda mer. Bland så sammen mel, gryn, krydder og finhakkede rosiner (veldig, veldig finhakkede - da blir kjeksene saftige og gode, i tillegg til at rosinhatende mennesker ikke merker dem) og ha det deretter i sukkerblandingen. Ha tretti teskjestore porsjoner på et bakepapirkledd brett. Stek dem øverst i ovnen på 200 grader i 10 minutter, avkjøl dem så på rist. Oppbevar dem i en tett boks og nyt dem med god samvittighet. Hurra!

Den magiske grensen

I dag er dagen som setter en fin grense mellom tidligere stress og kommende juleglede. I dag har jeg nemlig levert prosjektsøknad for den o' så store valgfriprosjektperioden; et flott prosjekt for flinke studenter med resulterende oppgaveinnlevering og et opplyst sinn. Som med noen av mine medstudenter, har forberedelsene til søknadsfristen vært av det stressende, jeg-vet-ikke-helt-hva-jeg-skal-gjøre-slaget for meg. Det skal sant sies at det er en lettelse at søknad og prosjektbeskrivelse er levert, selv om resultatet av forberedelsene ikke ble helt slik jeg hadde tenkt meg (nå krysser vi bare fingrene for at prosjektet blir godkjent av den mystiske komitéen og at arbeidet med det blir så fint som jeg håper på).

Så, i dag er stresse-perioden over. Det gjør livet klart for å ta del i det som skjer fra 17. november og fremover. Det vil i all hovedsak si jul. Jaa, hurra. Nå kan jeg endelig komme et skritt videre i det store Julekortprosjektet, kanskje starte på julegaveprosjektene og generelt få en økt mental god stemning som gjør klar for den fine-fine tiden som snart kommer.

I dag har jeg tatt julevasken av kjøkken og stue. Jeg vet ikke om det kanskje er litt tidlig med julevask, men huset vårt ser i alle fall mye friskere ut nå. Ingen kaniner under sofaen, i sofaen, under sofaputene, oppi lampen, i hjørnet i vinduskarmen, inne i skapet.. Mhm. Så har jeg vært på butikken og kjøpt julelyseting - et fat med speil og tre telysestaker som passer til. I tillegg har jeg tatt den røde juleløperen ut av skapet og pyntet bordet med røde ting. Litt i tidligste laget, men det er veldig-veldig koselig. Julekulene og kakebaksten begynner ikke før i desember, det kan ikke komme før.

Jeg handlet litt mer på butikken også, nå som jeg først var i gang. Ting til Julekortprosjektet. Og tre helt fantastiske jumbokopper. Jeg kan sitte å se på dem. Lenge. Så fine er de. I bakgrunnen på bildet ser du forresten syskrinet mitt. Jeg er veldig glad i det også. Miljøgården Design. Jeg klager ikke.

Etter at stue og kjøkken var skrubbet og bordet pyntet med rødt, lagde jeg meg middag.
Risgrøt.

Åh, det var så riktig.

Julekortprosjektet o9

Det er snø og fullt av hvitt i T-land.

Jeg har begynt på julekortprosjektet mitt. I år fant jeg ut at jeg skulle starte så tidlig at jeg hadde en liten mulighet for å fullfører det i god tid før desember banker på døren, uten å bli hjemsøkt av stress i løpet av november. Planen er at jeg (i motsetning til i fjor) skal bli fornøyd med kortene. Dette betyr at jeg skal ha det som et prosjekt pågående i bakgrunnen av alt det andre jeg skal gjøre de nærmeste månedene, og trives med det. Resultatet skal bli fabelaktig. Det er bare å glede seg!

Julekule- og julelysbildet er fra i fjor. Det er kanskje ikke så vanskelig å finne ut hvorfor jeg ikke er fornøyd?

Så, de siste to dagene har jeg tuslet rundt i T-lands gater. Der jeg har sett på mennesker, dyr, snøkladder dalende fra himmelen, glansbilder, garnnøster, sjokolader og blomster i et håp om at inspirasjonen skal ta bolig i kroppen min. På en måte har det faktisk fungert. Det er i alle fall noen millimeter med ideer som plasker rundt i hodet mitt. Den triste delen er at da jeg prøvde å gjennomføre noen av dem i stad, ble det ikke helt som planlagt.

Men det er lenge til stresset kan ta over, så jeg har god nok tid til å eksperimentere litt til. Ikke sant?

De tre bildene er litt av resultatet av en liten fotoshoot av noen helt herlige sjokolader jeg kjøpte på søte godisbutikken. Hva syns du?

Nyttårsbloggen

Hurra-hurra til alle folk.

Godt nyttår!

I år har jeg bestemt meg for å skrive en sånn dagbokting (igjen).

Jeg er skikkelig spent på hvordan det går.

Life in the new old fashioned way

I år syns jeg faktisk julegavene ble ganske fint pakket inn. Jeg liker gråpapir og papirbånd. Mhm.

I tillegg til julegaver, har jeg lagd 40 poser med elefantpepperkaker som heldige mennesker skal få. Jeg har ikke helt bestemt hvem som er de heldige enda, men jeg regner med at det blir de jeg møter når jeg bærer med meg gullposene.

I tillegg har jeg lagd 50 julekort. De ligger i hver sin røde konvolutt med et klistremerkesølvhjerte på baksiden.

Hvordan har din jul det?

Thank God

..it's Christmas. (Farrokh Bulsara? Hell yeah!).

Hurra!

Det er 1. desember. Denne dagen er det ikke lov til å være annet enn glad.

Jeg har julet opp bloggen min litt. Ikke så mye da, for jeg vil nødig risikere et stilbrudd med den endeløse minimalismen.

Men se, jeg har lagt ut bilde! For aller, aller første gang. Det er nemlig julekortbildet for o8. Jippi! Eller ikke. Jeg er nemlig ikke hundre prosent fornøyd med det. Men det fungerer, håper jeg. Og jeg løper til postkassen hver dag for å se om kortene har kommet (faktisk opptil flere ganger om dagen). Det har ikke skjedd enda, desverre, og det er trist.

Men kanskje i morgen?

This is Halloween

This is Halloween, this is Halloween, Halloween, Halloween, everybody scream.

Jeg kan ikke tenke på Halloween uten å få den sangen på hjernen. Og den pleier å sitte fast der temmelig lenge. Videre kan jeg ikke få den sangen på hjernen uten å tenke på The Nightmare Before Christmas. En film som rett og slett er en av de søteste, og som får meg til å glede meg til jul.

Nå er det visstnok Halloween og ikke jul. Halloween er søtt. Selv om jeg egentlig syns A-land har ødelagt tradisjonen litt, er den fremdeles sweet. Sweet. Sweet. Jeg digger at barn i skumle (ja, de er skumle) kostymer løper rundt fra dør til dør og spør om knask eller knep. Eller trick og treat.

For leeenge siden lagde jeg et gresskar i keramikk. Det eksisterer nok enda, og det er rett og slett forferdelig kult. Det er en bolle. Med lokk. Og det likner skikkelig på et gresskar. Fordi det er det. Bare det er keramikkhardt og ikke gresskarmykt.

En gang skal jeg visstnok lage masse fine kreasjoner av ekte gresskar, akkurat sånn som Gube gjør.

In this town we call home

everyone hail to the pumpkin song

Påskedag

Søndag, sol, snø, påskedag. Og jeg har fått påskegg! To stykk litt originale påskeegg:



Dessuten har Kaja bursdag. Hurra!

Sangen om ingenting

I går var det filmkveld hos den hyggelige Selina. Angående blogging ble konklusjonen at jeg skulle skrive et innlegg for å hylle alle gutter med langt hår. Merkelig nok var bakgrunnen Johnny Depp og Antonio Banderas. Jippi.

Men det kommer ikke til å skje nå. For nå sitter jeg nemlig i min fine t-skjorte, drikker kjærlighetste og har ikke alt for lyst til å skrive om noe jeg vet veldig mange syns er skikkelig teit. I stedet vil jeg magisk nok nevne filmene vi så i går:

• Once Upon A Time In Mexico. Filmen jeg har sett så alt for mange ganger før, men som jeg fremdeles er i humør til å se et utall ganger til. Jeg elsker at Antonio Banderas spiller gitar. Og selvfølgelig måten de sier Mecixo på. Méjico. It makes me happy.
• Donnie Darko. Anskaffet fordi en av de yndligste sangene er i den. Sett på nytt senest i dag fordi den var brukbar. Ikke overdrevet bra. Men grei. Why are you wearing that stupid man suit? (Quote Ingrid: EmoQuote).

Jeg vil forresten si god påske. Helt ærlig vil jeg innrømme at jeg ikke vet når det skal sies. I alle fall ikke i dag, tror jeg. Jeg tipper første påskedag. Det høres i alle fall nogenlunde fornuftig ut.
Det er mye annet jeg lurer på også. Hva jeg skal bli når jeg blir stor for eksempel, men der er jeg nok ikke den eneste. Jeg lurer på hvorfor ikke Marius har oppdatert bloggen sin på en uke. Jeg lurer på om det er noen som stalker meg som jeg gjør med andre, sånn med tanke på alle bloggene jeg følger med på i "all hemmelighet". Jeg lurer på om jeg noen gang vil male ferdig musikkveggen min eller begynne på kunstverket jeg kjøpte lerret til i vinterferien.
Jeg lurer på hvorfor Toumas Holopainen likner på Jack Sparrow. Om boken til Roberta Sparrow er virkelig. Hvor lenge en marengs som er like stor som håndflaten min må stå i ovnen. Jeg lurer på hvorfor jeg fryser når jeg er på rommet. Hvordan man lage tape. Og hvordan kompliment kan være et hankjønnsord.
Jeg lurer på hvor blyanten min er.
Ikke minst lurer jeg på om jeg skal stå opp kl 7 i morgen for å vaske hele jobbstedet mitt.
Jeg liker ikke at det har begynt å snø igjen. Det er visstnok ord jeg aldri ville tro skulle dukke opp i mine tanker, men jeg liker det allikevel ikke. Jeg vil ha vår. Farger. Jeg vil kunne være ute uten å fryse ihjel. Og jeg vil brekke spagetti.
Endelig har jeg lest ferdig Berlinerpoplene. Noe som sikkert bare skulle mangle fordi jeg plutselig kjøpe x antall bøker i forrige uke. Jeg har nemlig avansert. Nå går det både i musikkplater og bøker.
Langt innlegg og slikt. Fordi jeg skal opp om sånn seks timer, tror jeg jeg skal lese litt.
God påske!