fredag 19. februar 2010

Inspirasjon

Jeg skulle ønske jeg bare kunne løpe etter deg. Rope navnet ditt og du snudde deg rundt og lurte på hvor det kom fra. At jeg klarte å ta deg igjen, at jeg plutselig stod ved siden av deg. Du ville sett litt rart på meg til å begynne med, men så smilte du det fine smilet du hadde første gang jeg møtte deg. Ikke det smilet du har smilt i det siste, men det ordentlige smilet. Jeg skulle ønske jeg kunne løpe etter deg og rope navnet ditt selv om jeg ikke hadde noe å si. Fordi navnet ditt var nok og smilet ditt var nok og både du og jeg syntes alt var akkurat så fint som det skulle være. Men jeg gjør det ikke. For jeg tror ikke hodet ditt tenker på mitt smil like mye som hodet mitt tenker på ditt, jeg er sikker på det. Så i stedet står jeg i hvit jakke og ser deg i din svarte bli mindre og mindre jo lenger vekk fra meg du går. Jeg har så lyst til å løpe. Men plutselig går det mange andre mennesker over veien og skygger for jakken din, den svarte - ikke den brune, og når de andre menneskene er borte, er du bare en liten prikk blant gatelysene. Jeg tenker at herregud, hva er galt med meg, her kan jeg jo ikke stå. Så jeg snur og går opp alle bakkene og snøen knirker under de hullete skoene mine og jeg tenker at jeg kanskje burde hatt en varmere jakke. Lårene mine er kaldere enn de har vært på lenge og jeg klarer ikke bevege tomlene mine. Men det gjør ikke noe. For det er tross alt ikke der jeg fryser mest.

8 kommentarer:

  1. Hvor får du det fra? :P
    En nylig opplevelse? Fint skrevet, det var det! ;)

    SvarSlett
  2. Noen ganger kommer inspirasjonen min fra veldig masse rare steder, og i går gikk tankene mine rundt og rundt og rundt i ring. Et sted tankene ofte var innom, var at jeg virkelig skulle ønske noen kunne ta dem opp på bånd så jeg kunne høre dem igjen senere. For de gikk så fort at jeg ikke hadde mulighet for å holde styr på dem, nemlig. Så..jeg tror dette var et lite utdrag fra tankene, i alle fall. Hvor det kommer fra er ikke godt å si. Kanskje snøen? Kanskje skoene? Kanskje menneskene?

    Hyggelig at du syns det var fint skrevet, fine. Tih.

    SvarSlett
  3. Snälla hjälp mig att bli veckans blogg genom att gå in på min blogg och rösta... du hittar en länk att klicka på i inlägget.

    //tess

    SvarSlett
  4. wow, dumpet bare plutselig inn på bloggen din og hadde en plan om å skumlese et par innlegg.. Du skriver bra ass, klarte ikke å rive meg vekk igjen jeg..

    SvarSlett
  5. Åh, så ufattelig hyggelig å høre, Karen Marie.
    Håper du får en vidunderlig helg!

    SvarSlett
  6. Nydelig skrevet, som vanlig. Jeg drømmer meg helt bort i tekstene dine!

    SvarSlett
  7. Åh, takk. Det er så ubeskrivelig hyggelig å høre!

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?