♥

Bilder fra herfra, da. 

Siri Gray Gubler & Han Som Fyller År

Når jeg blir stor, vil jeg hete Gray Gubler til etternavn.

Siri Gray Gubler.

Jeg syns det høres fint ut.

I dag blir Matthew Gray Gubler tretti år.

Så jeg vil egentlig bare skrive noen norske ord som gratulerer han med dagen.

Dessuten skal jeg lage en bursdagkake, men da kan jeg ikke sitte på en studenthybel på Blindern. 

I mellomtiden feirer jeg bursdagen hans med to par gamle, fabelaktige sko

og nye kubbelys fra Ikea.

Hurra!

The Imaginarium of Doctor Parnassus

Jeg har vansker for å tro at det faktisk kommer en film med både Heath Ledger og Johnny Depp i den nære fremtid. Det er nesten helt uvirkelig. Men også helt fantastisk!

Filmen heter The Imaginarium of Doctor Parnassus. Den handler om Dr. Parnassus som for lenge, lenge siden har inngått et veddemål med Djevelen og vunnet udødelighet. Senere, når han møter den store kjærligheten, inngår han en ny avtale om evig ungdom. I gjengjeld skal djevelen få Parnassus' førstefødte når han eller hun fyller 16 år.

Fordi Heath Ledger døde da de var en tredjedel på vei i innspillingen, var ikke utsiktene alt for gode til at den noen gang ville bli ferdig. Men så, helt plutselig, fant filmmenneskene ut at de skulle forvandle Ledgers rolle i filmen på en slik måte at man fikk se tre sider av han; som Johnny Depp, Jude Law og Colin Farrell, når han er ute på reise, mens Heath Ledger selv er den med 'fot i virkeligheten'.

Til slutt skulle filmen dedikeres til Heath Ledger.

Se, se! Er det rart jeg gleder meg?



Norgespremieren er 4. desember.

Andre filmer jeg gleder meg til før den tid, er forresten denne (med premiere 30. oktober) og denne (med premiere 6. november).

Folded Light

Steve Damstra og Jaffe Zinn.

Los Angeles, California, United Stated.

Indie.

Folded Light.

Nytt album om snart, omtrent.

Søtest.

Fantastisk.

Og så leker de med Matthew.

Som igrunn bare er vidunderlig.

gublerland

Jeg har lenge vært litt spent på hva the "super top secret web project" som Matthew Gray Gubler sa han brukte all free timen sin på i den siste oppdateringen på websiden hans.

I går kveld dro jeg opp PCn og fant til min store overraskelse svaret; gublerland.
Det er rett og slett helt herlig.

Jeg er spesielt glad i Cheers-sangen som man finner ved å gå inn på Radio - KGUBE radio.

Fyren er rett og slett genial.

How to be a serial killer

Jeg hadde omtrent kjempelyst til å dra på New York City Horror Film Festival. Grunner:

• Det er New York
• Det hadde betydd å reise vekk fra T-land
• Det er masse film

Men hovedgrunnen er enda bedre:

How To Be A Serial Killer hadde premiere.

Og i den spiller ~ ta-dah ~ Matthew Gray Gubler.

(Jeg holder fremdeles på at jeg er nødt til å hate deg hvis du stjeler fascinasjonen min).

This is Halloween

This is Halloween, this is Halloween, Halloween, Halloween, everybody scream.

Jeg kan ikke tenke på Halloween uten å få den sangen på hjernen. Og den pleier å sitte fast der temmelig lenge. Videre kan jeg ikke få den sangen på hjernen uten å tenke på The Nightmare Before Christmas. En film som rett og slett er en av de søteste, og som får meg til å glede meg til jul.

Nå er det visstnok Halloween og ikke jul. Halloween er søtt. Selv om jeg egentlig syns A-land har ødelagt tradisjonen litt, er den fremdeles sweet. Sweet. Sweet. Jeg digger at barn i skumle (ja, de er skumle) kostymer løper rundt fra dør til dør og spør om knask eller knep. Eller trick og treat.

For leeenge siden lagde jeg et gresskar i keramikk. Det eksisterer nok enda, og det er rett og slett forferdelig kult. Det er en bolle. Med lokk. Og det likner skikkelig på et gresskar. Fordi det er det. Bare det er keramikkhardt og ikke gresskarmykt.

En gang skal jeg visstnok lage masse fine kreasjoner av ekte gresskar, akkurat sånn som Gube gjør.

In this town we call home

everyone hail to the pumpkin song

Stripete ekorn

Å ha fri fra skole vil si å jobbe med andre ting. I mitt tilfelle vil det si at jeg arbeider mer eller mindre fulltid på jobben. Når jeg ikke er der, stresser jeg rundt med andre ting. Og ja, jeg har nesten mindre fri nå enn jeg har hatt det siste skoleåret. Knall!

Jeg har for eksempel vært frivillig på Bluesfestivalen og blitt skikkelig flink til å tappe øl. Her er samtalen med en fyr som spilte i et band "backstage":
- Siri: Ey! Du spiller i sånn bandting!
- Bandfyr: ..Tusen takk..
Jeg derimot er litt usikker på når det jeg sa ble en kompliment (legg merke til at jeg ikke skrev "et"). Men jeg har fått T-skjorte og nøkkelting, så jeg er storfornøyd.

Jeg har lest 6,5 % av boken jeg begynte på i går kveld. Gjett hvilken? (880 sider, mhm).

Ferien er snart over for folk. Det er skikkelig, skikkelig merkelig. Men jeg overlever. Tror jeg.

Alt for tidlig tirsdag morgen skal jeg komme med til Bergen. Forhåpentligvis har jeg husket å pakke ferdig alt nyttig. Det inkluderer masse billetter.

Kulest av alt er at jeg har sett Alvin and the Chipmunks to ganger på en kveld.

Å være

Jeg har vært på båttur med søster-min og fått øynene blåst ut.
Heldigvis ikke bokstavelig talt.




Jeg har ryddet i musikkplatene mine og funnet ut at jeg ikke har plass til alle. Noe jeg visste fra før av. Det jeg ikke var klar over, er at jeg har musikkplater av flest folk som starter på D og M. Nemlig.



Jeg har lest om Jack the Ripper.

Jeg har vært på kino og sett en film som ikke er helt meg-film. Og jeg har sett en som var skikkelig teit. De kinofilmene var ikke den samme kinofilmen.

Jeg har løpt i merkelige konstruksjoner i skogen langt borte, sånn for moro skyld.

Jeg har sett sesong 1 og sesong 2 av Criminal Minds. Hittil bare én gang.

*

Jeg har kjøpt en bok.

Jeg har sett en skikkelig teit film enda en gang. Selv om det er to lyspunkter i den (The Cure og Elvis Costello), er det enda teitere at de lyspunktene faktisk er med. Rett og slett fordi det er under deres verdighet.

Jeg har ryddet på rommet mitt.

Jeg har sett alle youtube-filmer om Gube.

Jeg har ryddet rundt håndleddene mine.

Jeg har hatt med boken min overalt. Den er et bokvitne.

Og jeg hører på musikk type alltid.

The Gubler Fascination

Jeg har funnet ut av jeg i teorien ikke har tid til å blogge før på ondag. Fordi teorien er slik (legg merke til at jeg ikke utelukker at det kan være annerledes i praksis), ble det blogging i dag. Òg.

Matthew Gray Gubler er på vei til å bli den nye Johnny Depp i min verden. Jeg er overraskende nok seriøs. Matthew er nemlig en av de skuespillerene jeg har mest sansen for. Av dem alle. Sikkert veldig fordi han gjør så mye annet også.

Greit, hvem han er? Du vet det ikke? Vel, det er i alle fall lov å håpe, sånn fra min side. Dersom jeg hadde funnet han fordi noen andre likte han, hadde nok ikke fascinasjonen vært så stor som den er nå. Jeg tør gjette den ikke engang hadde eksistert.

Matthew Gray Gubler spiller Dr. Spencer Reid i Criminal Minds. Behavioral Analysis Unit. Jeg tror egentlig jeg digger resten av folka der også, men Reid og Gubler ligger høyest. Hvorfor?

Spencer har en IQ på 187. Han har fotografisk hukommelse og kan lese 20 000 ord i minuttet. Han vet alt (quote: I don't know everything. I mean, despite the fact that you think I do.). Han er et fint, lite geni.

Jeg digger håret hans. Jeg digger stilen hans. Jeg digger brillene hans.

Matthew har en villt bra humor. Og han strekker den langt ut. Langt. Kanskje jeg er snill og legger ved noen linker til slutt. Hvem vet.

Han har ikke gått med like sokker på ti år. Han tegner. Han har utdannelse. Han lager filmer. Og ikke minst er han opptatt av veldedighet.

Alt dette digger jeg.

Men det jeg uten tvil digger aller mest (jeg bruker ordet "digger" for å ikke misbruke et mye viktigere ord; "elsker"), er stemmen hans. Den er myk, halvhes, trygg. Perfekt. Sånn kombinert med at han faktisk ser helt forferdelig bra ut. Som en liten drøm, akkurat.

Og jeg tror jeg er nødt til å hate deg litt hvis du stjeler fascinasjonen min. Til og med hvis det bare er en liten bit av den. Jeg er skikkelig seriøs. Igjen.

The Unauthorized Documentary, episode 1
The Unauthorized Documentary, episode 2
The Unauthorized Documentary, episode 3
The Unauthorized Documentary, episode 4
The Unauthorized Documentary, episode 5
The AUTHORIZED Documentary Episode 1