en lørdag i paris.

lørdagen begynte med at jeg dro tilbake til eiffeltårnet. jeg ville ta noen bilder av det i dagslys også.

dessuten ville en av amerikanerne på franskskolen opp i toppen, så da tenkte jeg at jeg like godt kunne gjøre det samme.

vi gikk opp til andre etasje og tok heisen helt opp i toppen. det er type ti år siden jeg var der sist, og det var enda finere utsikt enn det jeg husket. 

etter det dro vi til latinerkvartalet.

der skulle vi nemlig dra på chez nicos og spise de beste crêpene i paris. jeg spiste crêpe du chef som var med mozarella, aubergine, fetaost, tomat, salat og løk, og var nesten så mett at jeg ikke kunne gå etterpå.

jeg fortsatte nedover rue mouffetard. der er det fullt av små butikker og markeder.

spesielt godt liker jeg alle grønnsakene som plutselig står midt i veien.

og så er det fullt av sjokoladebutikker. og vin og ost og sjømat.

da jeg var ferdiggått i latinerkvartalet for denne gangen, fant jeg ut at jeg skulle ta metroen til galeries lafayette for å se hva all the fuzz was about. og for å si det sånn; det var så mye fuzz at jeg bare så på nina ricci-parfymene før jeg fant nærmeste utgang.

på utsiden så jeg jimi hendrix på et av husene, så da var alt bra igjen.

så fant jeg en butikk som solgte dukkehus og alt mulig man trengte til det. 

de likte ikke at man tok bilder inne i butikken, så jeg var smart og tok bilder av det de hadde utenfor i stedet. 

denne butikken er derimot det aller flotteste jeg har oppdaget i dag. litt mer om den + masse flere bilder kommer i et eget innlegg i morgen tidlig. 

jo, og så kjøpte jeg meg nye sko. 

de var billige og sikkert ikke så veldig bra, men siden jeg bruker høye heler kanskje tre ganger i året, tror jeg de holder for meg.

jeg syns i alle fall de er ganske søte.

god lørdagskveld!

hot nok

i går spurte mamma om jeg ville bli med på tur. solberg spinderi, sa hun. jeg tenkte tja, hvorfor ikke, jeg har jo ikke noe annet å gjøre enn å bli med på tur og se nye ting. så da dro hun meg med på biltur til drammen-området, rundt der omkring. mamma skal nemlig finne stoff til et skoleprosjekt hun driver med, og det er snart ingen stoffbutikker i 'nær'-området som vi ikke har vært i. det er moro.

i samme bygg som spinneriet, var det en pytteliten butikk. der solgte de kjempefine ullklær som de to damene som drev den lagde. kjoler og jakker, tunikaer og pulsvarmere. for eksempel. og de kaller seg hot nok.

det var kjolene jeg falt for. det var mange forskjellige farger å velge mellom, og flere forskjellige design. de var sydd i mykt ullstoff som var merkelig deilig å ha på.

det kuleste var hvordan de var sydd - man kunne nemlig bruke dem både på 'retten' og 'vrangen'. plutselig er det to kjoler i en kjole, og begge er ufattelig stilige. rett til fest, vrang til hverdags, liksom.

jeg ønsker meg en brun kjole (av typen som heter 'ruth' i følge nettsiden deres). den er i ganske tykt ullstoff, og jeg tror den kan brukes til omtrent alt. ja, de er kanskje litt voksen-dame-aktige, men åh, så stilige. dessuten er man ganske sikker på å ikke møte noen andre med lik kjole heller. i alle fall ikke hvis den blir skreddersydd.

ps: dette er ikke et reklameinnlegg, men heller et resultat av at jeg syns kjolene var så fine at flere enn meg burde få vite om dem.

and everything looks like a giant cupcake.

den første mandagen i november stod jeg opp og lagde havregrøt som jeg spiste fra stenskålen jeg fant i skapet. så ble jeg med bror til universitetet og jogget hjem derfra mens han dro på forelesning ellernoeslikt. og så møtte jeg karoline.

vi dro på hos hanna for å spise lunsj.

karoline drakk kaffe mocca som egentlig smakte som en søt kaffe latte, sa hun.

jeg drakk vanlig svart kaffe. og så spiste vi pizza. verdens største lunsj. (ps: jeg er fremdeles mett).

så bestemte vi oss for å gå litt i butikker for å se på alle de fine skattene.

jeg fikk lov til å ta bilder bare fordi jeg hadde blogg. disse putene er fra design shop i drøbak, for eksempel. båndene ovenfor er også derfra.

så gikk vi på lille due. de har fått nye lokaler siden sist gang vi var der.

de har så mange fine ting, og nå har det blitt så stor plass der at man kan se på omtrent alle tingene uten å være kjemperedd for at det som står bak deg skal dette ned.

til og med deborah lippmann-neglelakk har de. og det er ikke overalt.

til slutt fant vi verdens mest fantastiske kåpe. med love på skulderen, blonder langs kantene, store knapper og kjempefint snitt. vi forelsket oss begge to. i den beige fargen. åh, som jeg ønsker meg den til jul.

og så har jeg kommet hjem til 50 mm-objektivet mitt. jeg er så glad, så glad. (og hittil syns jeg november er fantastisk flott. jeg har kjørt litt flymaskin og skrevet ned mange ting i passboken min som man kan smile av. blant annet.).

ps: godteriavtaleupdate - det er for eksempel ganske morsomt at jeg plutselig har fire ganger så mange klær å velge i nå som jeg er på besøk hjemme og lillesøsters klær faktisk passer.

Siri gjør ting hun ikke har gjort før; havreansiktsmaske

Det enkle er ofte det beste, sier man.

Da man man for eksempel putte litt havregryn i blenderen og så blande havremelet med kokende vann i en skål.

La det stå i type et kvarter.

Ha i litt honning og litt olivenolje.

Og så kline det i ansiktet og la det være der i en halvtimes tid.

Vaske det av igjen,

og så få fantastisk fin hud.

Kanskje jeg skal prøve avocado neste gang. 

Håret mitt lukter franske kaker

Jeg kjøpte meg engelsjampo. Og balsam til. Nå lukter håret mitt franske kaker hele tiden.

 Så tror jeg håret mitt har det litt bedre nå som det får litt ekstra omsorg, også.

Dersom internett ikke hadde eksistert, hadde jeg kanskje fremdeles hatt penger på kontoen. 

Jeg leker meg. Har trettién prosjekter pågående samtidig, og det er kanskje bare syv av dem som jeg har funnet på selv. Når det gjelder de resterende, er jeg bare et objekt for tid og sted. Flaks for meg, er det akkurat her jeg er akkurat nå. Det er ikke så verst det heller, egentlig.

I går lagde jeg jordbærnegler. Det var morsomt.

Ting man noen ganger er nødt til å gjøre når man har eksamensperiode

• kjøpe øyapass på impuls og lagre det på skrivebordet forkledd som en russisk tredukke med ipod
• dra på jobben og kjøpe musikkplate på mandag
• dra på jobben og kjøpe musikkplate på fredag
• kjøpe en halv vannmelon fordi den er tung å bære hjem
• ligge på kjøkkengulvet i en halvtime og høre på hjertet sitt

• impulskjøpe flybilletter hjem fordi man ikke orker mer

• spise middag hjemme sammen med mamma & pappa & søster & bror neste dag
• våkne på søndagen og merke at alt er myemyemye bedre

• dra på joggetur. tenke at en tur på ni kilometer er ganske passe. så innser man at hei, man må jo jogge hjem igjen også. det var kanskje akkurat passe.

• kjøpe nye løpeklær.
• kjøpe nytt skjerf.

• og photoshoppe håret sitt.

Hei Søndag

I dag gidder jeg ikke.

Jeg har nemlig ferie. 

Og hva annet? Jeg utfordrer min egen oppfatning av skriving ved ukentlig, påkrevd babling om ting som gjør meg glad. Nei, i dag gidder jeg ikke. Rett og slett.

I stedet tar jeg på meg søster sin skjorte med blomster på, et av mine mange hjertekjeder, knappeøredobber og hullete strømpebukser, møter tre fine mennesker og spiser meg mett på kake. 

Brått får jeg også en telefon fra en dame som lurer på om jeg ville ha Den beste deltidsjobben noensinne. 

Siri sier JA! og hopper rundt i stuen.
(Gjetthvor, gjetthvor, gjettthvor?)

Status Quo

Siri og Kjære har vært på konsert med et band som tydeligvis er akkurat passe kjente. Ikke så kjente at de gjenkjennes når de tusler rundt i Christiania, men kjente nok til at fansmenneskene lager kø rundt hele Sentrum Scene, omtrent. De covrer Creedence og spiller selv musikk som får folk til å masjere takten, selv om både Kjære og jeg er enige om at mye høres veldigveldig likt ut. Dessuten er det fint når band som startet opp i nittensekstisju fremdeles spiller konserter. Beina deres er sånne der syltynne gammelrockeraktige, de har på litt slitte sorte bukser og nye, lysende hvite sneakers (for det er viktig å ha godt fottøy på scenen, skal skjønnes). Og når de begynner å hoppe, er man litt redd for at de skal falle sammen når de treffer gulvet igjen.

Jeg hadde blomst i håret bussjåføren syns var fin.
Jeg hadde en sånn flette Mademoiselle Robot har lært meg å lage.
Neglene mine var olivengrønne.
Og i ørene hadde jeg knappeøredobber som jeg lagde for noen uker siden, inspirert av Tove.









Nå har jeg lest omtrent hundreogsøtti blogginnlegg som Bloglovin' hadde spart opp til meg. Jeg har vært like dårlig til å kommentere som alltid.

(Jeg vet det kanskje er smålig, men dersom du skal klappe på 1 og 3 i stedet for 2 og 4, kan du like gjerne la være å klappe. Det gir meg frysninger langs fremsiden av thorakalcolumna).

Ask, del 3

Nature is a language - can't you read?

Nature is a language - can't you read?

So ask me, ask me, ask me

Ask me, ask me, ask me.


Because if it's not Love
Then it's the Bomb, the Bomb, the Bomb, the Bomb
the Bomb, the Bomb, the Bomb
That will bring us together

Tekst av The Smiths.

Ask, del 2

So, if there's something you'd like to try

is there's something you'd like to try

Ask me, I won't say "no"

How could I?

Tekst av The Smiths.

Ask, del 1

Shyness is nice, and

shyness can stop you

from doing all the things in life

you'd like to

Tekst av The Smiths.

You live inside my world so softly

Det er veldig fint å ha besøk av den fineste søsteren noensinne. Siri har plutselig fått nye sko og fine buttons. Vi spiser verdens alleraller beste kanelsnurrer som er så store at man er kjempemett i magen etter at man har delt én. Søsteren fant også ut, da vi var ute og spiste middag, at dersom jeg noen gang skal få lov til å gifte meg, må jeg skrape inn navnet til både Mannen og Siri selv i trehjertekjedet mitt.

Så ville hun gjesteblogge litt og endte omtrent opp med dette:

Hei! Jeg er Søsteren og gjesteblogger i Siri-landet. Siri sitter på biblioteket og fargelegger bilder, akkurat som hun gjorde da hun var liten. Nam!


Det stemmer ganske bra, syns jeg.

Quequ'un M'a Dit

Jeg liker å få fine ting i posten.

I dag fikk jeg det fineste fine.

Tekannekjede og tekoppøredobber.

Vaffelspenne.

Vidunderlig, er det ikke?

De er herfra,

og det skal sant sies at to andre bloggemennesker; hjartesmil og niotillfem også har fått fine ting i postkassene sine.

Kanskje kommer det mer i min om ikke så lenge?

Jeg trekker inn magen..

..for å vise frem de nye kjolene mine.

Jeg er egentlig ikke en person som går med kjoler. I T-land hadde jeg bare én før i dag; den kjøpte jeg forrige mandag for 90 kroner og likner på en gammel gardin. Hjemme har jeg tre kjoler: den ene kjøpte jeg i La France den gang da jeg var liten og tynn, og den ser ut som et lappeteppe, den andre kjøpte jeg på salg i Christiania en gang mor var i Asia-land og den tredje måtte jeg anskaffe meg da russeballet begynte å nærme seg.

I dag gikk jeg til byen for å finne en svart kjole.

Jeg fant en svart kjole på Cubus og en fin bolero som passet til den. Kjolen kostet 299,-, boleroen 149,- og vips - 30 % rabatt. Så gikk jeg til Vero Moda - en butikk jeg ikke har vært inne i siden før sommeren. Der fant jeg den fantastiske svarte kjolen med lommer på. 300,-. Fint. Jeg fant ut at jeg trengte svarte støvletter også. Bianco. 900,-. Jeg er fattig.

Deretter fant jeg ut at jeg trengte undertøy. Jeg gikk på H&M og endte opp med to kjoler til; den fantastiske liksom-todelte kjolen for 349,- og den store oransje for 199,-. Jeg er veldig, veldig forøyd, selv om det bare er en av kjolene som vi liker å karakterisere som Siri-ish.

Nei, nå vil jeg gå i kjole snart, pynte meg for farmor og smile til alle menneskene.

Jeg endte forresten dagen med en liten tur på Nille der jeg kjøpte store mengder lys og en adventsstake.

Jeg liker stuen vår enda bedre nå.

Og jeg gleder meg til jul.

De dumme frisørmenneskene

I min familie har vi aldri hatt det som vane å gå til frisøren. Altså, det er ikke sånn at vi aldri har klippet håret, men Mamma har alltid stilt gledelig opp med saks og kam. I tillegg har det fra tid til annen kommet frisørvenner inn døren som gjerne har klippet litt hår.

Første gang jeg måtte dra til en ordentlig frisør, var en gang da jeg var ganske liten. Mamma var ikke helt fornøyd med hvordan håret mitt så ut etter en omgang med saksa nemlig, og da måtte noen andre rette det opp. Jeg husker Mamma tegnet hvordan det egentlig skulle se ut på et ark. Jeg tegnet en sol ved siden av fordi det var fint vær ute. Mamma var redd for at frisørdamen skulle tro hun skulle klippe håret mitt som en sol. Jeg lo.

Neste gang jeg besøkte en frisørperson, var før konfirmasjonen min. Håret ble klipt. Håret fikk striper. Og jeg gikk ut fra frisørsalongen storfornøyd og var sikker på at ingenting kunne bli bedre enn akkurat dette øyeblikket. Jeg trippet rundt på toppen av min egen verden. Sang til meg selv. Sang til de andre.

Nå gikk jeg på videregående. Familiemennesker og jeg var på ferietur og endte opp på cruisebåt med frisørmenneske om bord. Jeg bestemte meg for å anskaffe barndommens pannelugg igjen. Frisørdamen sa jeg liknet på Sandra Bullock og syns min nye frisyre var helt fantastisk. Jeg var på nytt fornøyd og strålte min vei gjennom skipet til middagssalen der Familiemenneskene satt og ventet på meg. Herlig!

Men tre vellykkede frisørbesøk er visst det verden vil gi meg. Året senere dro jeg nemlig tilbake til den frisørsalongen som hadde revolusjonert mitt syn på håret mitt for fem år siden. Denne gangen var det en frisørmann som skulle få håret mitt til å se fint ut. Det kunne sikkert vært vellykket dersom han ikke hadde ropt ordene "Nei, du skal ikke ha pannelugg, det blir kjempestygt på deg" og "Jeg skjønner ikke hvorfor jenter sparer til så langt hår, det er jo ikke noe fint" samtidig som han elegant klippet mer og mer av håret mitt. Jeg gikk fra frisørmannen trist og lei.

Fire uker senere klippet jeg min egen pannelugg.

Dum som jeg er, endte jeg opp hos frisøren for en uke siden også. Nok en gang ville ikke damen klippe pannlugg på meg, denne gang fordi hun var redd for at den ikke ville holde seg på plass. I tillegg var damen noe jeg kanskje vil tørre å påstå delvis tafatt når det gjaldt å gjøre noe som helst med hår (eller kanskje mitt hår, spesielt). Jeg gikk denne gangen også fra frisørdamen skuffet over resultatet.

Samme kveld fant jeg en saks og klipte litt på håret mitt selv. Som i fjor, ble jeg mer fornøyd med dette resultatet enn det jeg betalte 400 kroner for.

Til slutt konkluderte jeg med det jeg har hatt på tungen over ganske lang tid; det lønner seg ikke å stole på frisørmennesker. Så lenge jeg har en saks, blir resultatet minst like bra. Og det er gratis.

Basta.

Essence of Life

Jeg er på en måte en sånn Converse-person.

I går kjøpte jeg mitt tredje par svarte, nummer 11 i rekken. Av en eller annen merkelig grunn, endte svart nummer to også opp som #1. Ikke det at det er en stopper for videre bruk, altså.

(Bildet er nummer to i en serie jeg tok for noen år siden - Essence of Life).