Midt på natten våkner jeg, og aller helst vil jeg at det skal regne. Men det gjør ikke det. Det skinner sol mellom gardinene, springer langs veggen, speiler seg i malingen som flasser av over hodeenden på sengen min. Ønsker på nytt, neste gang jeg våkner, værsåsnill. Det er ikke alltid like lett å samle, det kan gå så lang tid mellom hver gang noen er så glade, lykkelige at de små glimtene synes i øynene deres, og det er de glimtene man vil ta vare på. Men fordi man målbindes av hverdagen, er så fokusert på å være opptatt og travel, haster mellom tid og rom og til slutt ikke er orientert om noe som helst, legger man ikke merke til det.
Diskodronningen dør og ingenting kommer noen gang til å bli det samme igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
❦ Nature is a language, can't you read?