flickr favs, april.

eksamenslesegira.

paris i rosa.

denne påsken var paris rosa & fin.


det var tove også.


vi besøkte parker og sjokolademuseum og tim burton-utstilling, gatecaféer og innerestauranter, eiffeltårnet og notre dame og louvre.


og stod i lang kø på île staint-louis for å kjøpe herlig sorbetis som passet fint i det teskjortevarme været.


blant annet. god påske!

You can be addicted to a certain kind of sadness

Det er nødt til å være den mest avslappende og perfekte musikkvideoen jeg vet om.

I don't ask much of you, I just want you to sing with me

Jeg forsøker å finne tilbake.
Til da jeg ikke kunne telle på én hånd hvor mange gange ganger jeg har hørt på musikk de siste to månedene, for eksempel. Til da kameraet alltid var med meg, da jeg lagde ting, og da gjorde litt mer enn jeg gjør nå. Da jeg klarte å lese ferdig en hel bok. Og ikke aktivt måtte sette opp punktet 'møte mennesker' i kalenderen min og ha et mål på å klare det minst én gang i uken.

Så når jeg våkner halv åtte på en søndag, bestemmer jeg med for å finne frem den lille røde boken fra november og finne frem tingene jeg skrev ned som fikk meg til å smile.

❦  man kan leve livet på to måter; den ene er der man ser på alt som et mirakel, den andre der man ikke ser på noe som det

❦  en klem er den perfekte gave; den koster ingenting, størrelsen passer alle og ingen blir sure om du leverer den tilbake

❦  bokse med boksehansker

❦  å strikke i garderoben på sats og få masse flotte kommentarer fra drevne strikkedamer

❦  høre belle&sebastian synge another sunny day og det duskregner og jeg bare vil leke med tog og drikke kakao

❦ 'uuuh'-responsen fra vennemennesker når morrissey nevnes på teven

❦  små, smilende barn med plaster tvers over nesen

❦  å komme hjem

❦  ny skål til havregrøten + kaffe

❦  når fremmede kommenterer for eksempel håret ditt

❦  i paris kan man se mennesker som hjelper blinde over gaten mens de leier dem i hånden, akkurat som i amélie

❦  jogge i paris

❦  følelsen av å føle seg komplett forvillet i en by man ikke er veldig kjent i, man å føle at det ikke gjør noe som helst fordi man regner med at man finner frem uansett. og så følelsen av å finne tilbake

❦  å gå rundt i ukjente gater og ta bilder av kaker og klær og bygninger

❦  kjøpe noe i franske butikker ved å bare snakke fransk

❦  ha på øredobber hver eneste dag

❦  når man plutselig husker mer enn man trodde man gjorde

❦  handle mat i matbutikker i andre land og bruke god tid på å lese på alle de ukjente matvarene + le litt når man finner noe som også finnes hjemme

❦  vite at man for eksempel bare kan dra å besøke eiffeltårnet hvis man kjeder seg

❦  sette seg ned i parken utenfor louvre og skrive for eksempel dette mens jeg venter på at tiden skal bli rett til å finne en metro og komme meg til bastillen igjen

❦  cirka femhundre forskjellige sorter te

❦  lille gutten på café: hvorfor spiser mennesker dyr?

moren til lille gutten: ehm, eeeh..fordi vi trenger proteiner

lille gutten: men det er ikke lov til å spise dyr. det er slemt!

❦  følelsen i det øyeblikket man går inn i et bakeri, hører døren lukke seg bak ryggen og man trekker inn første åndedrag av den myke luften

❦  voksne menn med rosa gitar i en hånd og datteren i den andre

❦  syltetøyglass fulle av bukseknapper

❦  biscotti

Nå hører jeg på First Aid Kit og liker å tro at alt begynner å bli bedre.

God søndag!

En måned i film

I år har jeg sett mye film. Mye mer enn jeg har pleid å gjøre, i alle fall. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg er i mørketidsland der har inntrådd en pytteliten mørketidsdepresjon og det eneste jeg orker å gjøre er å se. Ikke skrive eller lese eller høre. Men se. Dette er omtrent det jeg har sett;

Første dagen i totusenogtolv. Jeg så Sherlock Holmes: A Game of Shadows. Jeg liker Sherlock Holmes, selv om jeg brukte store deler av filmen på å planlegge at dagen etter skulle jeg se:

Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes.

Så var det TIFF og jeg så, i denne rekkefølgen; Microphone. En film fra Egypt om undergrunnscenen i Alexandria.

The Artist. Fransk-belgisk stumfilm som må være en av de stiligste stumfilmene jeg noen gang har sett.

Tomboy. En fransk film om hemmeligheter og vennskap. Min TIFF-favoritt, igrunn.

Inn i mørket. Den er norsk og handler om hvordan familier påvirkes av en ulykke. Den har premiere på norske kinoer omtrent nå, tror jeg, og er veldig verdt å se. Regissøren er forresten bare sånn 30 år, og dette er hans første spillefilm.

Så så jeg My father is Baryshnikov. Russisk (den første russiske filmen jeg har sett, kanskje), om oppvekst og ballett og fedre som ikke er der. Fantastisk morsom.

Til slutt så jeg Les neiges du Kilimandjaro. En fransk film om sosiale problemer, om å miste jobben og å ta vare på hverande. Filmen har premiere 10. februar - GÅ OG SE DEN!

Jeg har sett hele Pushing Daisies (endelig, det var faktisk et mål for totusenogelleve). Jeg får kjempelyst til å bake pai og ha på fine kjoler hver eneste dag.

Så har jeg sett to episoder av Dead Like Me, og lot det bli med det.

Angus, Thongs and Perfect Snogging. Fordi en av de jeg bodde med i Cambridge elsket filmen. Den er egentlig ikke verdt å se med mindre man har Aaron Johnson-crush.

Chatroom. Enda en Aaron Johnson-film. Om chatrooms, vennskap, kontroll og manipulasjon. Utrolig stilig lagd, og en fortelling man legger merke til.

Sherlock. BBC-serien. Hallo - genialt. Jeg har sett første sesong (= tre episoder) og gleder meg stort til å se sesong 2.

The Descendants. George Clooney-film de viste på TIFF, men som jeg ikke fikk sett. Når den går på kino, er det jo ikke noe problem allikevel. Den handler om familie, samhold og hemmeligheter.

House. JA. Da var jeg begynt. Snart ferdig med første sesong.

Så, har du noen film-/serie-/livstips?

(Alle bildene er screenshots fra trailere).

SOKO :: First Love Never Die

fra november (med liten skrift, slik som det står i den lille, røde boken)

~ jeg er i paris og jeg er plutselig veldig dårlig på å skrive ting i denne boken, noe som egentlig er litt rart og litt dumt, for det er vel kanskje nå jeg virkelig burde klare å skrive ned mest mulig ting som får meg til å smile, ting som gjør meg glad. for dette er paris, jeg liker paris, paris er bra. og det er helt sykt at det er her jeg er - i paris - og jeg er nødt til å bli litt mer paris, se litt mer, ta mer bilder, oppleve mer, beskrive mer av følelsene, men akkurat nå føler jeg meg følelsetom, det er tomt her, inni, lurer på hvorfor, det er rart. tomhet. nei. jeg må prøve å sette ord på det, selv tomheten, for nå kommer jeg jo ingen vei.

Stefany Alves

Du er laget av resirkulert materiale

I løpet av totusenogelleve hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre et lite prosjekt. Jeg laget en mappe på skrivebordet som i løpet av de første ni månedene av året bare het 'mappen.'. Den fylte jeg, sakte, opp med små pages-dokumenter med ord på. De ble nummerert. Fra 1. til 73. Dokumentene ble satt sammen til et større dokument, som lenge bare het 'dokumentet'. Lett skal være lett.

I slutten av oktober pakket jeg inn de første eksemplarene i tykt A4-papir og pyntet dem med fargepapir og silkebånd. Ville at de skulle ligge under juletreet til noen av dem som kanskje kunne ha lyst til å lese. Da het prosjektet Du er laget av resirkulert materiale. Det gjør det fremdeles. Det er fullt av rot. Tankerot. Jeg har for eksempel fått respons fra mennesker som er redd for at jeg tenker for mye.

En av grunnene til at jeg skrive dette her, er at jeg i løpet av julen smugplasserte noen eksemplarer ymse steder i Oslo. Og dersom de faktisk har blitt funnet av noen og de får lyst til å google tittelen, vil jeg at de skal finne frem til denne siden. Med litt flaks. 

PS: Jeg har noen eksemplarer igjen. Ikke så veldig mange, men noen. Dersom noen vil ha. 

daydreamer.

jeg har lyst til å føle meg som dette.

ps: god jul!