Why so serious?

MATTHEW GRAY GUBLER har lagt ut TRE NYE BILDER på HJEMMESIDEN sin.

Siri er i ekstase.

Men det er ikke det dette innlegget skal handle om. Jeg har nemlig lovt å skrive litt om The Dark Night. Det er nok det dette innlegget skal handle om.

(Jeg har bare sett filmen to ganger hittil. Det er unnskyldningen for at det ikke blir best skriving.)

Greit. Jeg er ikke noen fan av Batman. Jeg har aldri vært det, og tror heller ikke jeg noen gang kommer til å bli det. For meg er det et klassisk snill versus slem-konsept der Batman er en skikkelse det ikke får an å plassere på noen av sidene. Det at han har masse penger og kjøre rundt og leke snill mann er teit. Det basert på at han plutselig dreper masse folk, er verre enn skurkene og snakker merkelig, selvfølgelig. Og angående filmen; selvfølgelig ble den ene snille plutselig slem, men ingen måtte få vite det. Og whoa var han plutselig ikke slem allikevel, men den største helten som noen gang har eksistert.

Christian Bale som Batman skal få noe positivt da. Jeg digger tennene hans. Maks.

Som noen kanskje har klart å gjette; Batman er ikke grunnen til at jeg har sett Batman-filmen to ganger på kino. Det man kanskje ikke klarer å gjette, er grunnen til at jeg har sett den.

Tulla. Heath Ledger, selvfølgelig. Han står på lista sammen med Johnny Depp og Matthew Gray Gubler. Jeg syns han kler det.

Jeg syns Heath Ledger er helt fantastisk. Som The Joker er han totalt fabelaktig, og jeg ler meg i hjel. I hele mitt liv har jeg hatet klovner. De har vært noe av det jeg har vært mest redd for, sammen med porselensdokker. Nå kan jeg ikke vente til jeg får en stor plakat på rommet mitt av Jokeren. Seriøst.

Dessuten hater jeg når folk smatter når de snakker. Under filmen kunne jeg nesten ikke vente på The Joker's neste setning. Type smatte-snakking. Ho-ho-ha-ha-hi-hi.

Det er så utrolig mye mer jeg kunne ha skrevet. Men nå skal jeg lete mer etter postere før jeg skal vurdere å dra på kino. Og se filmen. En gang til.

Vi er alle potensielle mordere

..Det sa foreleseren i Samfunn og Sykdom. Legg merke til at det var den første forelesningen i det kurset jeg var på. Og det at jeg er en potensiell morder er noe jeg kommer til å huske på nå. Dersom jeg ikke allerede visste det fra før av (husk: skummel).

Eh, for ja, Siri har flyttet på seg til T-land. Og hun liker det egentlig skikkelig godt, selv om tanken på at valget ikke er det som er mest rett, forfølger henne litt. Spesielt når hun sitter på bussen. Jeg tror at tanken løper om kapp med den. Bussen altså. Som sikkert kjører i 60 inn i en sving i 40-sonen. Den tanken må være rask, altså. Og bussjåføren temmelig gal.

Jeg går ikke på komlokk. Helt ærlig, så har jeg ingen anelse om hvorfor jeg ikke gjør det. Det grøsser litt sånn gjennom ryggen når jeg nærmer meg ett, så jeg har funnet ut at det er like godt å holde meg på avstand. Tenker du tvangstanker nå? Etter kjemiforelesningen i går, vil jeg kalle komlokktanken..ingenting. Min tvangstanke (en av dem?) er nemlig en stein i bunnen av et stort fjell i forhold til det kjemiforeleseren fortalte i går (han fortalte om fjellet).

Kjemiforeleseren hadde en lærer som ikke kunne bestemme seg om hun skulle ha i saltet før eller etter vannet hadde kokt opp. Dette var av økonomisk årsaker. Og jeg tror vi i løpet av timen fant ut at det var smartest å ha det i etter vannet har kokt opp, fordi kokepunktet økes når man blander i saltet (correct me if I'm wrong).

DET er verre enn meg. Bigtime.

Jeg bor forresten en stykke unna sivilisasjonen. Det tar 40 minutter å gå til universitetet. 10 minutter med buss. Til byen derimot tar bussen 20-30 minutter. Gåtiden vil jeg ikke engang tenke på. Og nærmeste butikk? Et kvarter å gå. Rett nedover. Og rett oppover på vei tilbake, selvfølgelig.

Jeg føler meg maks heldig når dette er den første (av flere) bratte bakker jeg må opp på strekningen butikk-hybel.

Fram.Tid

I stad fikk jeg en telefon. Den telefonen bestemte mer eller mindre hvordan de neste årene mine skal være. Og jeg må flytte.

I morgen.

Dette er en liste over ting jeg ikke fikk gjort før jeg drar:

• Kjøpe en stor koffert.
• Få tak i en stor plakat av Heath Ledger som The Joker og henge den opp på veggen (vent forresten litt blogging om filmen i den nærmeste framtid).
• Se Ten Things I Hate About You minst tre ganger.
• Se The Dark Knight igjen (igjen: blogg).
• Kjøpe ny iPod.
• Laste alle musikkplater og filmplater inn på min nye iPod (den jeg ikke har kjøpt).
• Dra på kino med hele familien.
• Lage scrapbook for alt som har skjedd i sommer.
• Kjøpe masse T-skjorter jeg skal printe tegninger på.
• Tegne tegningene jeg skal ha på T-skjortene.
• Ta masse bilder med speilrefleksen fordi den har ligget i en skuff i to år.
• Dra mange ganger til Oslo.
• Dra til Oslo og kjøpe smoothie med den beste søsteren.
• Være hjemme på bursdagen til den beste broren.
• Bli overrasket når jeg møter In Flames-IT-duden på Narvesen i Ski (gitt at han fremdeles jobber der som Tove har sagt) og bli bestevenn med han fordi jeg har på meg min egen In Flames-T-skjorte.
• Leke med Tove.
• Høre på alle musikkplatene jeg kjøpte i Bergen-landet.
• Oppdatere alle tagsene på bloggen min.
• Få ny data med nok minne til at den kan overleve én dag uten å mase om at minimunsminnet er for lite.
• Dra på kaffedate med Dag-Vidar.
• Dra på kaffedate med Joakim.
• Dra på tedate med Grunde.
• Besøke alle vennene mine rundt omkring.
• Sende en hemmelig pakke til Marius.
• Få adresser til folk.
• Få min egen adressen. Og et sted å bo.
• Lese ferdig boken min på 881 sider.
• Få svar fra Regnskapsavdelingen på søknad om økt grense for personalkjøp.
• Få bankkortet mitt.
• Sove i en seng som er smalere enn 120 sånn at jeg kan bli vant til å sove i en studentseng.
• Finne et sted å bo.

• Ha tid nok til å ta farvel med stedet og menneskene som har vært rundt meg i løpet av de siste 18 årene av livet mitt.

Bergen-land.

Vel, jeg dro til Bergen for gjøre to livsviktige ting.

1 - Dra til Bergen
2 - Se Eric Clapton live.

Jeg tenkte blogg da. Og i mitt hode ble hele innlegget på engelsk. Jeg dropper det nå, sånn for deres eget beste.

Clapton er superbest. Det har jeg ment lenge, og jeg mener det fremdeles. Nå er det forsterket til og med. Dette var konserten:

Portene åpnet kl 18. Vi var der et karter før. Og jeg ble skuffet over hvor kort køen var, selv gitt i betraktning av at konserten startet to timer senere. Allikevel hadde det maks positive sider, for jeg endte opp evig nærme scenen. Og ja, 20 000 Clapton-elskere og Siri i stor Clapton-T-skjorte er en fin miks. Pluss Han Selv såklart.

Og det var Clapton-musikk. MASSE. Det var knall. Og jeg er lykkelig fornøyd.

Dessuten var den kuleste kule gitarduden der. Han inspirerte meg til å finne frem luene mine igjen. Han er skjevhendt og Doyle Bramhall II er navnet. Kult eller hva?

Han var garantert den som så mest careless ut av absolutt alle menneskene jeg så der. Sett bort i fra da han snubla i monitoren og spilte så feil det går an midt i en av de fine Clapton-låtene.

Bildene er tatt av skaperen av Siri-landet selv, og har store C-er over hele seg.


De siste dagene har dessuten folk spurt meg om hvor mange musikkplater jeg har. Svaret skriver jeg her (selv om det er flaut få), kun for å se hvor aktive lesere de er:
Totalt: 180
Kjøpt selv: 124 (i år: 48)

Stripete ekorn

Å ha fri fra skole vil si å jobbe med andre ting. I mitt tilfelle vil det si at jeg arbeider mer eller mindre fulltid på jobben. Når jeg ikke er der, stresser jeg rundt med andre ting. Og ja, jeg har nesten mindre fri nå enn jeg har hatt det siste skoleåret. Knall!

Jeg har for eksempel vært frivillig på Bluesfestivalen og blitt skikkelig flink til å tappe øl. Her er samtalen med en fyr som spilte i et band "backstage":
- Siri: Ey! Du spiller i sånn bandting!
- Bandfyr: ..Tusen takk..
Jeg derimot er litt usikker på når det jeg sa ble en kompliment (legg merke til at jeg ikke skrev "et"). Men jeg har fått T-skjorte og nøkkelting, så jeg er storfornøyd.

Jeg har lest 6,5 % av boken jeg begynte på i går kveld. Gjett hvilken? (880 sider, mhm).

Ferien er snart over for folk. Det er skikkelig, skikkelig merkelig. Men jeg overlever. Tror jeg.

Alt for tidlig tirsdag morgen skal jeg komme med til Bergen. Forhåpentligvis har jeg husket å pakke ferdig alt nyttig. Det inkluderer masse billetter.

Kulest av alt er at jeg har sett Alvin and the Chipmunks to ganger på en kveld.