detaljer fra et orange rom

jeg har en parisklokke over vinduet.

og en (neida, to) beatles-plakater på veggen.

diamantlys inni skapet.

og en bokhylle full av bøker (og briller og objektiver). 

langs veggen henger noen av kortene i kortsamlingen min.

og over sengen henger det nye the smiths-sitatet mitt.

jeg har forresten et kjempestilig speil som hjelper meg med å ta bilde av noen av de kule brillene mine. 

i og ii

stood still on a highway
i saw a woman
by the side of the road
with a face that i knew like my own
reflected in my window
well, she walked up to my quarterlight
and she bent down real slow
a fearful pressure paralysed me in my shadow
she said 'son, what are you doing here ?
my fear for you has turned me in my grave'
i said 'mama, i come to the valley of the rich
myself to sell'
she said 'son, this is the road to hell'

on your journey cross the wilderness
from the desert to the well
you have strayed upon the motorway to hell

well, i'm standing by a river
but the water doesn't flow
it boils with every poison you can think of
and i'm underneath the streetlight
but the light of joy i know
scared beyond belief way down in the shadows
and the perverted fear of violence
chokes the smile on every face
and common sense is ringing out the bell
this ain't no technological breakdown
oh no, this is the road to hell


chris rea - the road to hell

32.

noen ganger må man bare la være. tenke på noe annet. blomster, for eksempel. eller at lyspærer kan lyse i over hundre år eller at trær kan bli eldre enn mange menneskegenerasjoner eller at fiskene sikkert er glad i hverandre, de også.

men det er jo ganske slitsomt. da hun våknet, hadde hun en tanke som ville inn. den lå der, rett under grensen til bevisstheten. hun visste akkurat hva tanken ville si. så hun satt opp en mur. sa at den ikke får komme inn, den får ikke komme inn. den får ikke komme inn. helvete heller, hold deg ute, vekk, borte, under. ikke la meg tenke deg. det var det hun tenkte.

og dersom du har hatt det sånn, du også, så vet du akkurat hvor slitsomt det er. hvis du i et sekund glemmer å tenke at du ikke skal tenke tanken, er den der plutselig. ferdigtenkt også i bevisstheten. da har tanken virkelig infiltrert deg. den har klart det den ville gjøre, fått deg til å tenke ting du egentlig ikke har lyst til å tenke.

stemmer det.


du har tapt.



(faen).

du sa jo alltid at du skulle sitte på en sky høyt der oppe, se ned på oss og passe på at alt gikk bra.




så da er det vel det du gjør, da.

om tre timer drar jeg.

jeg er ferdig. 

lager alt for mange planer om ting jeg vil gjøre.

lese alt av jonathan safran foer, erlend loe (og frode grytten).

finne ut hvilken av adobepakkene jeg skal kjøpe meg (er denne grei?)

må pakke, må snakke, må ordne, må fikse. ha det fint, liksom. 

så da lagde jeg ny spilleliste. om tre timer drar jeg.

(og ja, stemmer. premium og jeg er ikke helt der enda). 

21.

Hun sa: Jeg vet ikke helt hva dette er. Jeg så på henne og skjønte ikke hva hun mente. Er det ikke nok at det er deg & meg? At vi kan ligge opp-ned i sofaen og drikke te av kopper som er så store at de ikke får plass i hjørneskapet? At vi kan se på filmen og bare følge med på hvor mange ganger de blunker? Jo, joda. Kanskje det, sa hun. Men jeg vil jo ikke miste deg. 

Jeg vil ikke miste deg heller, sa jeg.

Ting man noen ganger er nødt til å gjøre når man har eksamensperiode

• kjøpe øyapass på impuls og lagre det på skrivebordet forkledd som en russisk tredukke med ipod
• dra på jobben og kjøpe musikkplate på mandag
• dra på jobben og kjøpe musikkplate på fredag
• kjøpe en halv vannmelon fordi den er tung å bære hjem
• ligge på kjøkkengulvet i en halvtime og høre på hjertet sitt

• impulskjøpe flybilletter hjem fordi man ikke orker mer

• spise middag hjemme sammen med mamma & pappa & søster & bror neste dag
• våkne på søndagen og merke at alt er myemyemye bedre

• dra på joggetur. tenke at en tur på ni kilometer er ganske passe. så innser man at hei, man må jo jogge hjem igjen også. det var kanskje akkurat passe.

• kjøpe nye løpeklær.
• kjøpe nytt skjerf.

• og photoshoppe håret sitt.

Siri lager knekkebrød

Da jeg lagde bønnepostei, fant jeg plutselig ut at jeg ikke hadde flere knekkebrød igjen. Til tross for at jeg egentlig burde ha satt meg ned og lest (for ja, vi snakker eksamensperiode og stress og alt som følger med), satt jeg i gang med å lage knekkebrød i stedet. Det er vel strengt talt ikke det dummeste å gjøre samtidig som man leser, da det bare er å røre sammen alle ingrediensene, bre det ut på bakepapir og la det stå i ovnen til de er ferdige.

Det fine med hjemmelagde knekkebrød, er at man kan lage dem akkurat sånn som man vil. Gresskarkjerner? Ja, takk. Kjempemasse sesamfrø? Helst det, ja. Denne gangen hadde jeg dette i mine to brett med knekkebrød:

• 2 dl store havregryn
• 2 dl grovbakstmat
• 2 dl kruskakli
• 1 dl fiberhusk
• 2 dl solsikkekjerner
• 2.5 dl sesamfrø
• 1 dl linfrø
• 0.5-1 dl gresskarkjerner (ie det jeg hadde igjen i boksen)
• 7 dl varmt vann med 1 grønnsaksbuljongterning

Såher gjør man:

Kok opp vannet og ha det i et desilitermål sammen med buljongen. Det er så fint å ha buljong i, da blir det litt ekstra smak.

Blant sammen alt det tørre i en bolle.

Ha buljongvannet over og rør godt.

Bre deigen i et tynt lag utover to bakepapirkledde stekeplater.

Sett dem inn i ovnen på 180 grader og stek i 10 minutter. Ta brettene ut og kutt platene i knekkebrødpasseligstørrelse biter med en pizzakutter. Stek videre i 40-ish minutter.

Avkjøl på rist - og vips! Verdens beste knekkebrød. 

Og det er så greit å lage samtidig som man leser. Akkurat som frokostblandingen.

(Kanskje jeg skal ta bilder av prosessen neste gang, hmm..)

Siri lager bønnepostei

Noe av det jeg har savnet aller mest (rettelse; det eneste jeg faktisk har savnet) siden jeg bestemte meg for å slutte å spise kjøtt, er postei. På brødskiven, på knekkebrødet. Leverpostei liksom, det var det det gikk i før. Nå har jeg funnet løsningen; bønnepostei. Kjempeenkelt, kjempegodt og flott posteikonsistens.

Jeg brukte smørbønner/butter beans/kjempestore hvite bønner.

Se, så store!

Finhakk litt ferske urter og hvitløk.

Mos bønnene i en bolle. 

Ha i de urtene og det krydderet du ønsker, sammen med noen spiseskjeer olje. Jeg endte opp med hvitløk, gressløk, persille, salt, pepper. 

Nå blir det bare spennende å se om det bare er jeg som syns det passer på 17. mai-frokostbordet i morgen. 

Hurra!

jeg elsker idéen om å sende en melding der det står;



jeg savner deg.







(ok, jeg putter et bokmerke på denne datoen slik at jeg kan forsøke og huske graden av angst når det er under jubileumtid til eksamen).

torsdagsønske.

jeg har lyst på mange ballonger i forskjellige farger som er foran ansiktet mitt sånn at jeg ikke ser noe, men innerst inne vet jeg at jeg kan se alt jeg vil allikevel.