En måned i film

I år har jeg sett mye film. Mye mer enn jeg har pleid å gjøre, i alle fall. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg er i mørketidsland der har inntrådd en pytteliten mørketidsdepresjon og det eneste jeg orker å gjøre er å se. Ikke skrive eller lese eller høre. Men se. Dette er omtrent det jeg har sett;

Første dagen i totusenogtolv. Jeg så Sherlock Holmes: A Game of Shadows. Jeg liker Sherlock Holmes, selv om jeg brukte store deler av filmen på å planlegge at dagen etter skulle jeg se:

Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes.

Så var det TIFF og jeg så, i denne rekkefølgen; Microphone. En film fra Egypt om undergrunnscenen i Alexandria.

The Artist. Fransk-belgisk stumfilm som må være en av de stiligste stumfilmene jeg noen gang har sett.

Tomboy. En fransk film om hemmeligheter og vennskap. Min TIFF-favoritt, igrunn.

Inn i mørket. Den er norsk og handler om hvordan familier påvirkes av en ulykke. Den har premiere på norske kinoer omtrent nå, tror jeg, og er veldig verdt å se. Regissøren er forresten bare sånn 30 år, og dette er hans første spillefilm.

Så så jeg My father is Baryshnikov. Russisk (den første russiske filmen jeg har sett, kanskje), om oppvekst og ballett og fedre som ikke er der. Fantastisk morsom.

Til slutt så jeg Les neiges du Kilimandjaro. En fransk film om sosiale problemer, om å miste jobben og å ta vare på hverande. Filmen har premiere 10. februar - GÅ OG SE DEN!

Jeg har sett hele Pushing Daisies (endelig, det var faktisk et mål for totusenogelleve). Jeg får kjempelyst til å bake pai og ha på fine kjoler hver eneste dag.

Så har jeg sett to episoder av Dead Like Me, og lot det bli med det.

Angus, Thongs and Perfect Snogging. Fordi en av de jeg bodde med i Cambridge elsket filmen. Den er egentlig ikke verdt å se med mindre man har Aaron Johnson-crush.

Chatroom. Enda en Aaron Johnson-film. Om chatrooms, vennskap, kontroll og manipulasjon. Utrolig stilig lagd, og en fortelling man legger merke til.

Sherlock. BBC-serien. Hallo - genialt. Jeg har sett første sesong (= tre episoder) og gleder meg stort til å se sesong 2.

The Descendants. George Clooney-film de viste på TIFF, men som jeg ikke fikk sett. Når den går på kino, er det jo ikke noe problem allikevel. Den handler om familie, samhold og hemmeligheter.

House. JA. Da var jeg begynt. Snart ferdig med første sesong.

Så, har du noen film-/serie-/livstips?

(Alle bildene er screenshots fra trailere).

SOKO :: First Love Never Die

fra november (med liten skrift, slik som det står i den lille, røde boken)

~ jeg er i paris og jeg er plutselig veldig dårlig på å skrive ting i denne boken, noe som egentlig er litt rart og litt dumt, for det er vel kanskje nå jeg virkelig burde klare å skrive ned mest mulig ting som får meg til å smile, ting som gjør meg glad. for dette er paris, jeg liker paris, paris er bra. og det er helt sykt at det er her jeg er - i paris - og jeg er nødt til å bli litt mer paris, se litt mer, ta mer bilder, oppleve mer, beskrive mer av følelsene, men akkurat nå føler jeg meg følelsetom, det er tomt her, inni, lurer på hvorfor, det er rart. tomhet. nei. jeg må prøve å sette ord på det, selv tomheten, for nå kommer jeg jo ingen vei.

Stefany Alves

Du er laget av resirkulert materiale

I løpet av totusenogelleve hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre et lite prosjekt. Jeg laget en mappe på skrivebordet som i løpet av de første ni månedene av året bare het 'mappen.'. Den fylte jeg, sakte, opp med små pages-dokumenter med ord på. De ble nummerert. Fra 1. til 73. Dokumentene ble satt sammen til et større dokument, som lenge bare het 'dokumentet'. Lett skal være lett.

I slutten av oktober pakket jeg inn de første eksemplarene i tykt A4-papir og pyntet dem med fargepapir og silkebånd. Ville at de skulle ligge under juletreet til noen av dem som kanskje kunne ha lyst til å lese. Da het prosjektet Du er laget av resirkulert materiale. Det gjør det fremdeles. Det er fullt av rot. Tankerot. Jeg har for eksempel fått respons fra mennesker som er redd for at jeg tenker for mye.

En av grunnene til at jeg skrive dette her, er at jeg i løpet av julen smugplasserte noen eksemplarer ymse steder i Oslo. Og dersom de faktisk har blitt funnet av noen og de får lyst til å google tittelen, vil jeg at de skal finne frem til denne siden. Med litt flaks. 

PS: Jeg har noen eksemplarer igjen. Ikke så veldig mange, men noen. Dersom noen vil ha. 

daydreamer.

jeg har lyst til å føle meg som dette.

ps: god jul!

they say that i'm a dreamer, but what else am i to do?

lille julaften må jeg for eksempel pakke inn gaver.
lille julaften drar jeg i stedet på café med verdens flotteste karoline, lager vegisterkaker mens de andre lager pinnekjøtt, later som at snøen som var her i går ikke er borte. jeg spiser pepperkaker fra pepperkakeboksen jeg bakte og gleder meg til å dra på julekonsert.

hva gjør du?

det er paris i oslo.

jeg har bursdag.

det er kjemperart å si. jeg liker egentlig ikke bursdagen min, virkelig ikke, men jeg har bestemt meg for at jeg skal gi den en skikkelig ny sjanse. til neste år. men i år har ikke vært så verst. faktisk. jeg fant nemlig ut at oslo kan være litt som paris-min. det er ganske fint. 

julegaten i karl johan. der var det mini-churros og jeg drømte meg tilbake til paris og julebodene der, til churros og crêpes og mennesker som snakket fransk.

jeg så en due i juleneket, og skjønte nesten at jeg var i norge igjen. det passet forresten ganske bra med due, for jeg hadde det nye albumet til the pigeon detectives på hjernen hele dagen. 

til lunsj spiste jeg julekake med brunost. ekte norsking.

men det er fremdeles masse av paris igjen. blomsterbutikker, for eksempel.

og jeg sa til damen at jeg veldig gjerne ville ha bursdagsrosene mine pakket inn slik at jeg kunne se blomstene, for da er det jo mye koseligere å bære med seg. takk til tove for bilde, forresten.

hurra, da.

og neste år, da blir det bra.

hvis jeg noen gang blir tjuetre, da vil jeg ha bursdagsfest. tror jeg. 

ønskeliste.

❦ se snøkrystaller blinke i lyset fra en gammel gatelykt.

❦ pakke inn julepresanger så fint at jeg glemmer helt hva som er under gavepapiret.

❦ sitte foran teven tidlig på morgenen i pysjamas & ullsokker på bare føtter (mens jeg drikker kaffe av en stor kopp og spiser lefse med brunost).

❦ lage roser på skøyteisen fordi jeg (håper jeg) klarer å danse piruetter.

❦ minusgrader, slik at jeg kan surre halsen min inn i marcus-skjerfet (som jeg strikket for to år siden, men rakket opp og strikket på nytt i dag).

❦ bli invitert på rosévinsfest der vi sitter på kjøkkengulvet med kjole på og snakker om fine ting.

❦ gjemme små bøker blant større bøker i en bokbutikk i oslo, for eksempel. og at noen finner de små bøkene og tar dem med seg hjem.

❦ kjenne lukten av juletreet mens jeg pynter det med pepperkaker.

❦ si 'god jul' og kjenne at det faktisk er jul.

❦ spise nissegrøt med smørøye og rød saft.

❦ bli kjent med en ny person.

❦ leve en dag i svart/hvitt.

❦ være oppe hele natten fordi jeg har det så bra at jeg ikke vil at det skal slutte.

❦ pynte håret mitt med levende blomster.

❦ oppdage et ord som er like fint som 'eple'.

❦ sitte på café og drikke cappuccino med mønster mens jeg ser på alle menneskene rundt og prøver å finne ut hva de tenker på og hvor de skal videre.

❦ ta stjerneskuddbilder med lang lukkertid og fine ord.

❦ spille super mario 64.

❦ fly med luftballong.

ting man kan gjøre når desember regner;

1. ta på kjole. og øredobber.

2. poste julegaver til hele verden ( i alle fall til hele norge).

3. spise lunsj på café sammen med flotte mennesker og late som man er i paris.

4. ta bussen til oslo med en boks pepperkaker i hånden og tenke at julelysene er stjernehimmelen som har falt ned på bakken.

5. finne nye veier til gamle hus.

6. bygge lego sammen med mennesker som gjør en glad.

7. prøve å lage noe nytt, som for eksempel fikenkuler.

8. lete frem gammelt porselen fra det store treskapet.

9. krølle håret og se for seg at man kunne levd i en film fra åttitallet.


hva gjør du mens du venter på snøen?