fredag 20. juni 2008

Den DAGlige FÆRDEN er over

Igjen; jeg er ferdig med skolen med fravær, anmerkninger og tull. Derav tittelen på innlegget. Det er en liten hyllest til Dag og Else, samtidig som det sier noe om alt. Følelser og sånn.

Jeg har dessuten funnet ut at jeg er i stand til å gråte.

For å avslutte litt med klassen, var vi i Hølen i går, hos Tor Åge Bringsværd. Eller hos Else fordi mannen hennes hadde gjemt seg i uthuset. Folk snakket, lærere fikk gaver og Tine hadde bursdag. Jeg syns i alle fall det var litt trist. Og det ble jeg mobbet for. Men det syns jeg egentlig det var helt greit, kanskje til og med mot grensen til koselig.

Jeg har tårer i øynene nå.

Siri fikk dessuten gave av Margit. I Siris innlegg sier hun at jeg skulle få gaven tirsdag for over en uke siden. Det betyr at det var tirsdag i går. Gaven var kjempekjempekjempefin. Jeg skal passe godt på den, jeg lover!

På bildet er mine nyeste Vans. Skjellarmbåndet jeg fikk av Karoline for to år siden. Armbåndet jeg lagde selv i stad (med matchende kjede). Og til slutt gaven fra Margit rundt ankelen, made with love.

Jeg har nemlig blitt hemper selv, plutselig. I stad lagde jeg presang til kusinen min som har bursdag i morgen. Ikke til søsteren min altså, som har bursdag i dag. Hun har jeg visstnok lært hvordan man hemper, og hun har motivert meg til å fortsette med det.

Armbåndet til kusine ble med rosa glassperler. Så ble den pakket inn i en fyrstikkeske med sølvpapir rundt og en stor perlemorfarget krusedull på toppen. Jeg tror hun blir overrasket når hun åpner den og ser at det bare er en fyrstikkeske. Og den er ikke kul en gang.

Helt til hun åpner esken og ser armbåndet såklart. Da skal hun bli glad.

I dag har dessuten pappan min kjøpt jakke og regntøy til meg. OG ullsokker. Jeg syns alt var skikkelig stilig, men fordi jeg tror det blir nok bilder i bloggen min fra før av, får dere ikke lov til å se dem. Enda, that is.

Nesten til slutt vil jeg preike litt om min nyankaffede lugg som noen har vært så snille å kommentere. Dere er søte, altså. Og bare for å få klarhet i det; det er ikke første gang jeg klipper lugg, og det er like morsomt hver gang.

Denne gangen fant jeg visstnok ut at jeg ville klippe litt mer på den selv. Vips så fant jeg en saks, et speil og litt hår. Plutselig satt ikke håret fast i resten av håret, men dalte i stedet nedover. Tyngdekraft og slikt. Det var skikkelig morsomt.

Best av alt er at jeg ikke ble sur på meg selv etterpå.


Nå stikker jeg snart til Hove. Sånn hvis noen kommer til å savne meg og begynner å gråte og slikt, tenker jeg.

4 kommentarer:

  1. Jeg kommer til å savne deg siri-pirien min! =(

    SvarSlett
  2. Åh, nå hadde jeg akkurat sluttet å gråte. Jeg kommer til å savne deg også. Masse!

    SvarSlett
  3. Mente ikke å mobbe... :( Tilgir du en selvsentrert og på tidspunktet veldig emosjonelt stresset eks-klassekamerat som også kommer til å savne deg...? Hadde ikke min far imprintet i meg fra 23. november 1989 at gråting var for svake mennesker (ikke at det er mitt synspunkt, men det setter en sperre for tårekanalene mine), hadde jeg sittet der og stortutet med deg! Promise!

    SvarSlett
  4. Tihi, jeg vil alltid kunne tilgi deg (:

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?