Du får ikke lov til å si at Oslo er en stygg by.
Selv har jeg gått strekningen fra tigeren til Slottet veldig mange ganger. Tidlig om morgenen, midt på dagen, sent på kvelden. I solskinn, i regn. Jeg har tuslet oppover i hullete Converse, og jeg har løpt opp i høye heler. Du kan se veldig mye på den turen som kan få deg til å tenke at Oslo kanskje ikke er det vakreste stedet i verden.
Men har du sett opp?
Tenk deg slutten på en ukedag. Det er så få mennesker i Karl Johan at du kan la være å gå i sikksakk eller irritere deg over de som går for sakte. Butikkene holder på å stenge, og de eneste shoppingrelaterte menneskene man kan se, er de ansatte som tar inn stativene som har stått ute. Det har så vidt begynt å bli mørkt. Alt er rolig, selv han i svart dress og stresskoffert som snakker i mobilen. Ingen ser på klokken. På motsatt side av Stortinget står det en ensom saksofonist og spiller. Freia-skiltet blinker litt lenger opp i bakken.
La være å se på føttene dine nå. Du krasjer ikke. Hør på lydene. Ikke se på de stengte butikkvinduene, men løft blikket litt høyere. Bygningene er helt fantastiske, hvis du har lyst til å se.
Du får ikke lov til å si at Oslo er en stygg by. Du får rett og slett ikke lov.
du, det er så sant det der. det er skjønnhet overalt. om man bare klarer å se det.
SvarSlettkan kanskje se meg noe enig, å se opp er i alle fall finere enn å se ned. Og så lenge man klarer å holde seg unna den travle hverdag. + at man har noen å dele kake med ;)
SvarSlettVaarloek:
SvarSlettJa, det er nettopp det å klare å se det fine. Hvis man klarer å fokusere riktig, er det utrolig mye fint å se. (Såklart er det også mulig at det kan gå andre veien også, men det er ikke så viktig akkurat nå).
Tove:
Se opp, se opp! Jeg liker at man kan oppdage nye ting hele tiden, sånn hvis man ser litt andre steder enn der man er pleier. Kanskje Tove + Christiania + et reparert kamera er en fin miks?
Kakekakekake. Jeg vil dele kake igjen om ikke alt for lenge, når hverdagen ikke er travel, omtrent. Hurra!