Giveaway, endelig!

Hver gang jeg har tenkt tanken å ha giveaway, konkurranse eller spørrerunde her i Siri-landet, har jeg kastet den bort veldig fort. Jeg har rett og slett regnet med at oppmøtet (jeg liker å bruke det ordet i stedet for oppslutning når jeg først bruker ordet land) ville være tilnærmet lik ikke-eksisterende.

Nå er det snart ikke mer mars igjen, det er påske og jeg har lyst til å se hvordan det går..

Reglene er som følgende:

Du får 1 lodd hvis du legger igjen en kommentar på dette innlegget.

Du får 1 lodd dersom du legger Siri-landet til i blogglisten din/på bloglovin'.

Du får 2 lodd dersom du linker til giveawayen i sidefeltet på din egen blogg eller skriver et innlegg om trekningen (bruk bildet over, hurra-hurra) - gjør du begge deler, får du 3 lodd.

For at fine mennesker uten blogg skal få mulighet for å få flere lodd,

får du 1 lodd hvis du i kommentaren skriver hvilken muffinssmak som er din favoritt.

Tilsammen er det mulig å få seks lodd (wow, det var mer enn jeg hadde tenkt).

Skriv i kommentaren hvor mange lodd du får, så blir det litt lettere.

Trekningen av cupcakeøredobbene på bildet er 13. april.

(Da skal jeg nemlig levere oppgave og trenger noe å se frem til).

Kanskje dukker det opp noe annet i pakken også?

God påske!

Dersom du ikke har blogg, hadde det vært fint om du kan legge igjen informasjon om hvordan jeg kan komme i kontakt med deg i kommentarfeltet, eventuelt sende en mail til misssch@gmail.com.

A thousand hours

På lørdag var jeg hos Den Fine på ost&vin.

Og ostekake.

Det var veldig fint.

Og så var det Earth Hour.

Alt ble mørkt og vi spilte Alias.

Den Fine klarte å gjette kransepulsåre.

Forresten, ser du de begynnende resultatene i mitt forsøk på å rydde opp i Siri-landet?

Status Quo

Siri og Kjære har vært på konsert med et band som tydeligvis er akkurat passe kjente. Ikke så kjente at de gjenkjennes når de tusler rundt i Christiania, men kjente nok til at fansmenneskene lager kø rundt hele Sentrum Scene, omtrent. De covrer Creedence og spiller selv musikk som får folk til å masjere takten, selv om både Kjære og jeg er enige om at mye høres veldigveldig likt ut. Dessuten er det fint når band som startet opp i nittensekstisju fremdeles spiller konserter. Beina deres er sånne der syltynne gammelrockeraktige, de har på litt slitte sorte bukser og nye, lysende hvite sneakers (for det er viktig å ha godt fottøy på scenen, skal skjønnes). Og når de begynner å hoppe, er man litt redd for at de skal falle sammen når de treffer gulvet igjen.

Jeg hadde blomst i håret bussjåføren syns var fin.
Jeg hadde en sånn flette Mademoiselle Robot har lært meg å lage.
Neglene mine var olivengrønne.
Og i ørene hadde jeg knappeøredobber som jeg lagde for noen uker siden, inspirert av Tove.









Nå har jeg lest omtrent hundreogsøtti blogginnlegg som Bloglovin' hadde spart opp til meg. Jeg har vært like dårlig til å kommentere som alltid.

(Jeg vet det kanskje er smålig, men dersom du skal klappe på 1 og 3 i stedet for 2 og 4, kan du like gjerne la være å klappe. Det gir meg frysninger langs fremsiden av thorakalcolumna).

Om Christiania

Du får ikke lov til å si at Oslo er en stygg by. 

Etter transportmiddelet ditt har satt deg av, kanskje tok du bussen eller toget, prøver du å åpne øynene. Mye sannsynlig endte du opp i Oslo S-området. Du ser spiret det står trafikanten på og tenker kanskje at flaks, da kommer du deg i alle fall vekk igjen. Du ser tigeren som lusker på Jernbanetorget og som henviser til Bjørnstjerne Bjørnsons kallenavn for byen fra slutten av 1800-tallet. Tigerstaden - farlig og ubarmhjertig.

Selv har jeg gått strekningen fra tigeren til Slottet veldig mange ganger. Tidlig om morgenen, midt på dagen, sent på kvelden. I solskinn, i regn. Jeg har tuslet oppover i hullete Converse, og jeg har løpt opp i høye heler. Du kan se veldig mye på den turen som kan få deg til å tenke at Oslo kanskje ikke er det vakreste stedet i verden.

Men har du sett opp?

Tenk deg slutten på en ukedag. Det er så få mennesker i Karl Johan at du kan la være å gå i sikksakk eller irritere deg over de som går for sakte. Butikkene holder på å stenge, og de eneste shoppingrelaterte menneskene man kan se, er de ansatte som tar inn stativene som har stått ute. Det har så vidt begynt å bli mørkt. Alt er rolig, selv han i svart dress og stresskoffert som snakker i mobilen. Ingen ser på klokken. På motsatt side av Stortinget står det en ensom saksofonist og spiller. Freia-skiltet blinker litt lenger opp i bakken.

La være å se på føttene dine nå. Du krasjer ikke. Hør på lydene. Ikke se på de stengte butikkvinduene, men løft blikket litt høyere. Bygningene er helt fantastiske, hvis du har lyst til å se.

Du får ikke lov til å si at Oslo er en stygg by. Du får rett og slett ikke lov. 

Siri baker Verdens dyreste cookies

Jeg fant en oppskrift på Verdens dyreste cookies. Historien om hvorfor de er verdens dyreste var så søt at jeg var nødt til å prøve dem (selv om jeg såklart gjort om litt av oppskriften);

Denne oppskriften holder til 50-60 stykker;

• 200 gram romtemperert smør
• 2,4 dl hvitt sukker
• 2,4 dl brunt sukker
• 2 egg
• 2 ts vaniljesukker
• 1 ts bakepulver
• 1 ts natron
• 1/2 ts salt
• 6 dl havregryn
• 4,8 dl siktet hvetemel
• 300 gram grovhakket sjokolade

Sett ovnen til 190 grader.

Mal havregrynene i en kjøkkenmaskin til det blir mel (det går sikkert an å jukse og bruke havremel i stedet..kanskje).

Rør smør og sukker, både hvitt og brunt, sammen. Tilsett eggene og bland godt. Rør så inn vaniljesukker, bakepulver, natron og salt. Ha så i hvetemelet og bland godt, før du har i havremelet. Til slutt røres sjokoladen inn. Dette blir en temmelig tykk masse.

Rull massen til små baller, omtrent spiseskjestore. Trykk dem litt ned med to fingre.

Stek dem i 10 minutter.

Ha de ferdigstekte kjeksene over på en rist mens de fremdeles ligger på bakepapiret. La de avkjøles.

Søster syns de var så gode at hun har spise omtrent..halvparten?

Paint a vulgar picture

Jeg stod opp og hadde ingen andre planer enn å være superflink student. 

Så fant jeg denne siden og fant ut at hei, jeg har lyst til å tegne. Mhm.

Tittelen kommer fra The Smiths.

Ask, del 3

Nature is a language - can't you read?

Nature is a language - can't you read?

So ask me, ask me, ask me

Ask me, ask me, ask me.


Because if it's not Love
Then it's the Bomb, the Bomb, the Bomb, the Bomb
the Bomb, the Bomb, the Bomb
That will bring us together

Tekst av The Smiths.

Ask, del 2

So, if there's something you'd like to try

is there's something you'd like to try

Ask me, I won't say "no"

How could I?

Tekst av The Smiths.

Ask, del 1

Shyness is nice, and

shyness can stop you

from doing all the things in life

you'd like to

Tekst av The Smiths.

Siri Gray Gubler & Han Som Fyller År

Når jeg blir stor, vil jeg hete Gray Gubler til etternavn.

Siri Gray Gubler.

Jeg syns det høres fint ut.

I dag blir Matthew Gray Gubler tretti år.

Så jeg vil egentlig bare skrive noen norske ord som gratulerer han med dagen.

Dessuten skal jeg lage en bursdagkake, men da kan jeg ikke sitte på en studenthybel på Blindern. 

I mellomtiden feirer jeg bursdagen hans med to par gamle, fabelaktige sko

og nye kubbelys fra Ikea.

Hurra!

Voksen for lykken er bare den sterke.

Det er så fint lys!

Når det er fint lys, blir jeg ekstra glad i kameraet mitt.

Jeg blir ekstra glad i å ta bilder.

Og jeg blir ekstra glad i bildene kameraet tar.

Jeg bakte bollene.

Oppskriften jeg fikk lyst til å teste ut, fant jeg her. Det ble smeltede sjokoladestriper i dem i stedet for runde sjokoladebiter, men de ble kjempegode allikevel. Har jeg hørt. Her kommer oppskriften en gang til:

Til 40-50 boller trengs dette:

1 liter melk 

300 gram smør 

200 gram melis 

1,5 kilo hvetemel 

2 pakker gjær 

0,5 teskje kardemomme 

Akkurat passe mye sjokolade, dersom du er som meg

Kok opp melk, smør og melis.

Avkjøl blandingen så den er rundt 37 grader.

Bland sammen det tørre og ha melkeblandingen over.

Elt godt og la det heve et lund sted i en halvtime, hvis du vil.

Trill boller og la dem heve et lunt sted i en time.

Stek dem på 225 grader i 7-8 minutter.

Namnam!

Fordi det var så fint vær, gikk Søster og jeg en tur ut og promenerte litt.

Jeg fant en herlig hårspenne i den lille, søte butikken.

Den blir egentlig bare kalt Den Koselige Butikken,

når jeg tenker meg om.

Jeg gir meg forresten ikke.

Noe av det fineste med å være hjemme, er helt klart at man kan finne ting man ikke visste man hadde.

Jeg gikk inn i rommet der den store, hvite bokhyllen er.

En bokhylle jeg har sett i så ufattelig mange ganger, men som det allikevel virker som får nye ting i seg til stadighet.

Denne gangen fant jeg Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle.

Det er en bok jeg har tenkt at jeg skal lese over ganske lang tid.

Jeg det som et tegn på at det skal gjøres.

Nå.

Etter å ha lest de første sidene, har jeg funnet ut at det er helt riktig valg.

Virkelig.

Denne boken bør leses to ganger.

Den har et budskap, også.

Tittelen på innlegget er fra første kapittel i boken.

Maxwell's silver hammer

Når jeg har sagt jeg skal være hjemme en heeel måned, har jeg fått noen litt rare blikk. Hvorfor skal du det? Neei..forandring. Så skal jeg lese, da. Og gjøre akkurat det jeg har lyst til. Sier jeg.

Luksusproblemer.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg har lyst til å gjøre.

Jeg har lagd biscotti. Jeg har hatt tid til å prøve nye ting, men har ikke hatt lyst til å gjøre det. Jeg har busset frem og tilbake, frem og tilbake. Lest i boken min, men lagt den fra meg igjen fordi bussjåførmenneskene har egne trafikkregler. Jeg har gått ute i mørket, sett på stjernene og lagd syngelyder til Abbey Road. Så har jeg spist altforaltfor mye uten noen som helst grunn. Jeg har jogget i snøen og hørt på Odd Blood i tre dager i strekk. Jeg har sovet i en seng som er så lang at jeg akkurat kan strekke ut beina hvis jeg ligger på skrå, og det er helt greit fordi sengen ligger rett under taket. Jeg har hatt med varmt vann på termos så jeg kan lage kaffe når jeg sitter på lesesalen og leker viktig student og spiser Krokanrull. Jeg har fått tre nye elektroniske kort i lommeboken min, og noen mennesker sier at lommeboken kanskje begynner å få litt mange ting i seg. Jeg har drukket te, te, te. Snart har jeg lyst til å lage sjokoladeboller med runde sjokoladebiter i, ikke firkantede. Vil du smake?

Og ja, så har jeg sydd en kappeting. Ikke til meg selv, altså. Kanskje er den allerede kastet.

Null tre null tre én null

I dag syns jeg ikke jeg har gjort så mye.

På en annen side virker det som jeg har gjort akkurat det jeg skulle ha gjort.

Hmm.

Vekkeklokken ringte klokken åtte.

Jeg stod opp kvart på ni.

Drakk litt vann.

Spiste noen kjeks.

Dro på joggetur.

Halv ti fant jeg ut at jeg ikke var så sliten som jeg hadde lyst til å være, 

så jeg jogget litt til.

Litt før ti fant jeg treningssenteret jeg ville melde meg inn i.

Klokken ti jogget jeg videre.

Da jeg omtrent var hjemme igjen, fant jeg ut at hei - jeg er ikke så sliten som jeg har lyst til å være.

Så jeg jogget litt til.

Så har jeg dusjet.

Og tegnet.

Og drukket te.

Og tegnet.

Sett på teve.

Tegnet litt til.

Nå sitter jeg på kjøkkenbenken.

Jeg har lyst til å prøve ut en ny oppskrift på noe godt,

men jeg finner ikke noe som frister.

Mintteen min lukter så godt som den alltid gjør.

Vaffelkjeksene (som jeg egentlig ikke liker, men som jeg spiser fordi det lager fin lyd) lager smuler overalt. 

Det gjør kavringene og brødskivene også.

Kjøkkenbenken er det fineste stedet å sitte i hele huset.

Jeg liker te.