Why so serious?

MATTHEW GRAY GUBLER har lagt ut TRE NYE BILDER på HJEMMESIDEN sin.

Siri er i ekstase.

Men det er ikke det dette innlegget skal handle om. Jeg har nemlig lovt å skrive litt om The Dark Night. Det er nok det dette innlegget skal handle om.

(Jeg har bare sett filmen to ganger hittil. Det er unnskyldningen for at det ikke blir best skriving.)

Greit. Jeg er ikke noen fan av Batman. Jeg har aldri vært det, og tror heller ikke jeg noen gang kommer til å bli det. For meg er det et klassisk snill versus slem-konsept der Batman er en skikkelse det ikke får an å plassere på noen av sidene. Det at han har masse penger og kjøre rundt og leke snill mann er teit. Det basert på at han plutselig dreper masse folk, er verre enn skurkene og snakker merkelig, selvfølgelig. Og angående filmen; selvfølgelig ble den ene snille plutselig slem, men ingen måtte få vite det. Og whoa var han plutselig ikke slem allikevel, men den største helten som noen gang har eksistert.

Christian Bale som Batman skal få noe positivt da. Jeg digger tennene hans. Maks.

Som noen kanskje har klart å gjette; Batman er ikke grunnen til at jeg har sett Batman-filmen to ganger på kino. Det man kanskje ikke klarer å gjette, er grunnen til at jeg har sett den.

Tulla. Heath Ledger, selvfølgelig. Han står på lista sammen med Johnny Depp og Matthew Gray Gubler. Jeg syns han kler det.

Jeg syns Heath Ledger er helt fantastisk. Som The Joker er han totalt fabelaktig, og jeg ler meg i hjel. I hele mitt liv har jeg hatet klovner. De har vært noe av det jeg har vært mest redd for, sammen med porselensdokker. Nå kan jeg ikke vente til jeg får en stor plakat på rommet mitt av Jokeren. Seriøst.

Dessuten hater jeg når folk smatter når de snakker. Under filmen kunne jeg nesten ikke vente på The Joker's neste setning. Type smatte-snakking. Ho-ho-ha-ha-hi-hi.

Det er så utrolig mye mer jeg kunne ha skrevet. Men nå skal jeg lete mer etter postere før jeg skal vurdere å dra på kino. Og se filmen. En gang til.

Vi er alle potensielle mordere

..Det sa foreleseren i Samfunn og Sykdom. Legg merke til at det var den første forelesningen i det kurset jeg var på. Og det at jeg er en potensiell morder er noe jeg kommer til å huske på nå. Dersom jeg ikke allerede visste det fra før av (husk: skummel).

Eh, for ja, Siri har flyttet på seg til T-land. Og hun liker det egentlig skikkelig godt, selv om tanken på at valget ikke er det som er mest rett, forfølger henne litt. Spesielt når hun sitter på bussen. Jeg tror at tanken løper om kapp med den. Bussen altså. Som sikkert kjører i 60 inn i en sving i 40-sonen. Den tanken må være rask, altså. Og bussjåføren temmelig gal.

Jeg går ikke på komlokk. Helt ærlig, så har jeg ingen anelse om hvorfor jeg ikke gjør det. Det grøsser litt sånn gjennom ryggen når jeg nærmer meg ett, så jeg har funnet ut at det er like godt å holde meg på avstand. Tenker du tvangstanker nå? Etter kjemiforelesningen i går, vil jeg kalle komlokktanken..ingenting. Min tvangstanke (en av dem?) er nemlig en stein i bunnen av et stort fjell i forhold til det kjemiforeleseren fortalte i går (han fortalte om fjellet).

Kjemiforeleseren hadde en lærer som ikke kunne bestemme seg om hun skulle ha i saltet før eller etter vannet hadde kokt opp. Dette var av økonomisk årsaker. Og jeg tror vi i løpet av timen fant ut at det var smartest å ha det i etter vannet har kokt opp, fordi kokepunktet økes når man blander i saltet (correct me if I'm wrong).

DET er verre enn meg. Bigtime.

Jeg bor forresten en stykke unna sivilisasjonen. Det tar 40 minutter å gå til universitetet. 10 minutter med buss. Til byen derimot tar bussen 20-30 minutter. Gåtiden vil jeg ikke engang tenke på. Og nærmeste butikk? Et kvarter å gå. Rett nedover. Og rett oppover på vei tilbake, selvfølgelig.

Jeg føler meg maks heldig når dette er den første (av flere) bratte bakker jeg må opp på strekningen butikk-hybel.

Fram.Tid

I stad fikk jeg en telefon. Den telefonen bestemte mer eller mindre hvordan de neste årene mine skal være. Og jeg må flytte.

I morgen.

Dette er en liste over ting jeg ikke fikk gjort før jeg drar:

• Kjøpe en stor koffert.
• Få tak i en stor plakat av Heath Ledger som The Joker og henge den opp på veggen (vent forresten litt blogging om filmen i den nærmeste framtid).
• Se Ten Things I Hate About You minst tre ganger.
• Se The Dark Knight igjen (igjen: blogg).
• Kjøpe ny iPod.
• Laste alle musikkplater og filmplater inn på min nye iPod (den jeg ikke har kjøpt).
• Dra på kino med hele familien.
• Lage scrapbook for alt som har skjedd i sommer.
• Kjøpe masse T-skjorter jeg skal printe tegninger på.
• Tegne tegningene jeg skal ha på T-skjortene.
• Ta masse bilder med speilrefleksen fordi den har ligget i en skuff i to år.
• Dra mange ganger til Oslo.
• Dra til Oslo og kjøpe smoothie med den beste søsteren.
• Være hjemme på bursdagen til den beste broren.
• Bli overrasket når jeg møter In Flames-IT-duden på Narvesen i Ski (gitt at han fremdeles jobber der som Tove har sagt) og bli bestevenn med han fordi jeg har på meg min egen In Flames-T-skjorte.
• Leke med Tove.
• Høre på alle musikkplatene jeg kjøpte i Bergen-landet.
• Oppdatere alle tagsene på bloggen min.
• Få ny data med nok minne til at den kan overleve én dag uten å mase om at minimunsminnet er for lite.
• Dra på kaffedate med Dag-Vidar.
• Dra på kaffedate med Joakim.
• Dra på tedate med Grunde.
• Besøke alle vennene mine rundt omkring.
• Sende en hemmelig pakke til Marius.
• Få adresser til folk.
• Få min egen adressen. Og et sted å bo.
• Lese ferdig boken min på 881 sider.
• Få svar fra Regnskapsavdelingen på søknad om økt grense for personalkjøp.
• Få bankkortet mitt.
• Sove i en seng som er smalere enn 120 sånn at jeg kan bli vant til å sove i en studentseng.
• Finne et sted å bo.

• Ha tid nok til å ta farvel med stedet og menneskene som har vært rundt meg i løpet av de siste 18 årene av livet mitt.

Bergen-land.

Vel, jeg dro til Bergen for gjøre to livsviktige ting.

1 - Dra til Bergen
2 - Se Eric Clapton live.

Jeg tenkte blogg da. Og i mitt hode ble hele innlegget på engelsk. Jeg dropper det nå, sånn for deres eget beste.

Clapton er superbest. Det har jeg ment lenge, og jeg mener det fremdeles. Nå er det forsterket til og med. Dette var konserten:

Portene åpnet kl 18. Vi var der et karter før. Og jeg ble skuffet over hvor kort køen var, selv gitt i betraktning av at konserten startet to timer senere. Allikevel hadde det maks positive sider, for jeg endte opp evig nærme scenen. Og ja, 20 000 Clapton-elskere og Siri i stor Clapton-T-skjorte er en fin miks. Pluss Han Selv såklart.

Og det var Clapton-musikk. MASSE. Det var knall. Og jeg er lykkelig fornøyd.

Dessuten var den kuleste kule gitarduden der. Han inspirerte meg til å finne frem luene mine igjen. Han er skjevhendt og Doyle Bramhall II er navnet. Kult eller hva?

Han var garantert den som så mest careless ut av absolutt alle menneskene jeg så der. Sett bort i fra da han snubla i monitoren og spilte så feil det går an midt i en av de fine Clapton-låtene.

Bildene er tatt av skaperen av Siri-landet selv, og har store C-er over hele seg.


De siste dagene har dessuten folk spurt meg om hvor mange musikkplater jeg har. Svaret skriver jeg her (selv om det er flaut få), kun for å se hvor aktive lesere de er:
Totalt: 180
Kjøpt selv: 124 (i år: 48)

Stripete ekorn

Å ha fri fra skole vil si å jobbe med andre ting. I mitt tilfelle vil det si at jeg arbeider mer eller mindre fulltid på jobben. Når jeg ikke er der, stresser jeg rundt med andre ting. Og ja, jeg har nesten mindre fri nå enn jeg har hatt det siste skoleåret. Knall!

Jeg har for eksempel vært frivillig på Bluesfestivalen og blitt skikkelig flink til å tappe øl. Her er samtalen med en fyr som spilte i et band "backstage":
- Siri: Ey! Du spiller i sånn bandting!
- Bandfyr: ..Tusen takk..
Jeg derimot er litt usikker på når det jeg sa ble en kompliment (legg merke til at jeg ikke skrev "et"). Men jeg har fått T-skjorte og nøkkelting, så jeg er storfornøyd.

Jeg har lest 6,5 % av boken jeg begynte på i går kveld. Gjett hvilken? (880 sider, mhm).

Ferien er snart over for folk. Det er skikkelig, skikkelig merkelig. Men jeg overlever. Tror jeg.

Alt for tidlig tirsdag morgen skal jeg komme med til Bergen. Forhåpentligvis har jeg husket å pakke ferdig alt nyttig. Det inkluderer masse billetter.

Kulest av alt er at jeg har sett Alvin and the Chipmunks to ganger på en kveld.

Løvenes øy

De siste dagene har jeg tilbrunget på en hytte mer eller mindre utenfor sivilisasjonen. For å ikke nevne at den har stått litt forlatt i to år før vi bestemte oss for å ta en tur. Det var akkurat slik det så ut også.

Punkt 1 - gress: Det skal sant sies at det er store områder med gress rundt hytta. Til min forbauselse var det faktisk ikke gjengrodd (men gresset ble klipt uansett, altså).

Punkt 2 - vann: Innlagt brønnvann er tingen (pluss utedo, såklart). Da det ikke kom noe vann ut av springen, fant man fort ut at pumpa var skrudd av og en liten tur ned i kjelleren måtte til for å redde dagen.

Punkt 3 - inventar: Døde edderkopper? Mange stykker. Støvesuger? Ja, takk.

Punkt 4 - mat: Innkjøp av forskyninger ble gjort på den lille Jokerbutikken på en annen øy. Gåtid til butikken var omtrent 20 minutter. Det er kos når man har masse mat, drikke og bagasje å bære. Alt av tallerkener, bestikk, glass, gryter etc. ble nøye rengjort før bruk.

Punkt 5 - soving: Jeg sov på rom med en som beveger seg hele tiden og en som smatter i søvne. Selv er jeg perfekt, bortsett fra at jeg sier ifra når nok er omtrent nok. Sier de, altså. Madrassen var steinhard.

Dessuten er jeg solbrent og liker ikke at folk tar krabber på beina mine.

Å være

Jeg har vært på båttur med søster-min og fått øynene blåst ut.
Heldigvis ikke bokstavelig talt.




Jeg har ryddet i musikkplatene mine og funnet ut at jeg ikke har plass til alle. Noe jeg visste fra før av. Det jeg ikke var klar over, er at jeg har musikkplater av flest folk som starter på D og M. Nemlig.



Jeg har lest om Jack the Ripper.

Jeg har vært på kino og sett en film som ikke er helt meg-film. Og jeg har sett en som var skikkelig teit. De kinofilmene var ikke den samme kinofilmen.

Jeg har løpt i merkelige konstruksjoner i skogen langt borte, sånn for moro skyld.

Jeg har sett sesong 1 og sesong 2 av Criminal Minds. Hittil bare én gang.

*

Jeg har kjøpt en bok.

Jeg har sett en skikkelig teit film enda en gang. Selv om det er to lyspunkter i den (The Cure og Elvis Costello), er det enda teitere at de lyspunktene faktisk er med. Rett og slett fordi det er under deres verdighet.

Jeg har ryddet på rommet mitt.

Jeg har sett alle youtube-filmer om Gube.

Jeg har ryddet rundt håndleddene mine.

Jeg har hatt med boken min overalt. Den er et bokvitne.

Og jeg hører på musikk type alltid.

Disney-prinsesseHKL

Jeg har en rosa bok med sølvgitter på som jeg har med meg omtrent over alt.

Jeg tror den snart blir full av masse rart.

Advarsel

Ikke gå innom Princess de neste ukene. Det gjelder alle butikkene i hele kjeden. Over hele landet. Tro meg, ikke gjør det.

Princess-ledelsen har fått den mest patetiske idéen i historien. I forbindelse med sommertilbudet, ta tre betal for to på alle håndklær, har de funnet ut at de skal få et økt salg ved hjelp av tekniske virkemidler. Dette virkemiddelet er en CD-plate.

Denne plata har overraskende nok en hel haug av sommersanger, både fine og hatbare. Den inneholder sanger man kan høre på flere ganger uten å bli lei, mens de fleste er sanger man er lei av første gang man hører dem.

Det som til og med er verre enn at det kommer Princessreklame mellom hver sang (Velkommen til Princess kunderadio,.. Jeg imponeres over at en CD i en CD-spiller plutselig blir til en radio), er at Postgirobygget er representert hele to ganger. Damn, jeg hater Postgirobygget.

Fordi hele CDen består av ett spor, nytter det ikke hoppe over PGB-sangene heller. Det betyr at jeg må kontrollere den vanlige PGB-frustrasjonen to ganger i timen (for CDen varer 60 minutter). Dette vil igjen si at jeg ikke lenger plages så mye over den ugjennomførte klisjémusikken med tekst en to-åring kunne ha skrevet. Over tid er jeg redd det kan føre til at jeg ikke lenger hater musikken.

Slå meg.

A nightmare before sunset

Jeg hater insekter.

Det var rundt midnatt. Jeg hadde akkurat lagt fra meg A Thousand Splendid Suns i enden av senga og var på vei til å slå av lyset.

De sorte beina var ikke til å ta feil av.

Jeg tror jeg vil si at dette var verre enn den traumatiske opplevelsen på Hove-onsdagen. Det værste var at den løp umenneskelig fort. I tillegg til at den faktisk befant seg i sengen min, og at det var like før jeg ikke merket den.

Insekter er noe skikkelig herk. Etter noen mislykkede forsøk på å få den vekk med papir, fant jeg et glass.

Flaks for meg har jeg en søster som kan hjelpe meg med skumle ting.

Hoveglamping 08

Dette er den beryktede Hove-bloggen. Take it or leave it.

Mandag
Tøffe Ingrid, Mystiske Linn (les: "evig hotte") og Sære Siri tøffet sakte, men sikkert, mot destinasjon Arendal. Og mer gidder jeg ikke skrive fordi jeg er lat.

Tulla. Men helt dønn seriøst; ikke snakk om at jeg skal skrive et innlegg der en eventuell leser sitter igjen med å ha lest "og så", "da" "så skjedde" og "så gjorde vi". Derfor skal jeg gjøre mitt beste for å hindre det. Og resultatet? Ja, det blir vel akkurat det jeg frykter.

Camp Vann og Ved ble vel brukt. Flaks for tre slitne langsveisfarende, ble den satt opp i regnvær natten før, og de var rett og slett overlykkelige for det. Dessuten var det masse bergensere der. De var Bergen-aktige.

Konserter:
- Jay-Z: Rett og slett for å se hvor patetisk det er. Plan innfridd.
- Animal Collective: Sært som fy (ja, særere enn Siri-sært).

Tirsdag
Dette var den besteste dagen. Mer eller mindre uten tvil.

I et håp om å ikke sulte ihjel i løpet av uka, dro vi på handletur til Arendal. Bilturen må være noe av det merkeligste jeg har opplevd (nesten like sært som Animal Collective). Herr Sjåfør lå, type sitte vannrett, foran rattet. Kanskje han hadde lange bein. Eller kanskje han var trøtt.

Av konserter var det mye digg:

- The Pigeon Detectives: Jeg husker jeg ble skikkelig lei meg da jeg fant ut at England-bandet skulle spille i Norge og jeg ikke fikk sett dem. Heldigvis forandret ting seg. Ikke nok med at jeg fikk se dem, jeg stod nemlig aller aller aller forrerst på konserten. ELSK.

Dessuten må det nevnes at Helene mobbet med for at jeg ikke visste hvordan Gube luktet. Jeg er ikke helt sikker på hvordan vokalist Matt Bowman i PG lukter, men han har i alle fall mykt og fint hår.

The Pigeon Detectives-konserten er en av de beste konsertene jeg noen gang har vært på. Og tenk, jeg kan skrive mye og mer enn maks om den. Matt åpnet faktisk konserten med å dette av scenen. Òg de hadde den kuleste sekkemannen i historien.

Bildet er jeg superfornøyd med, og har derfor fjernet alt av god kvalitet fordi jeg er paranoid.

- We: Fordi de er bra og vokalisten har kult hår.

- Coheed & Cambria: Fordi Tine, fordi.

- The Kooks: Et hjerteband som fant ut at de ville skuffe litt, men som allikevel er dypt plantet sammen med resten av Engelland-bandene.

- Panic At The Disco: Headliner vi ikke er så utrolig begeistret over.

- Avenged Sevenfold: Fordi Tine, fordi.

- The Wombats: Bare fordi.

- Vampire Weekend: Fordi Tine, fordi.

Onsdag
Et av de største marerittene som finnes angående campingliv og telt innvolverer edderkopper og insekter. Gjetter du hvor dette ender? Jeg våknet med en stor (5 cm i diameter, om ikke større) edderkoppliknende sak over meg. Helt ærlig overlevde jeg det da jeg fant ut at den var utenfor innerteltet.

Men det slutter ikke her. Men det klarte du kanskje gjette det også? I min campingtilværelse, som på ingen måter inneholder glamping, fant jeg ut at jeg skulle gre håret. And so I did, lite anende om at det snart skulle sitte en edderkopp i ansiktet mitt.

Resten er historie.

Konserter:

- Animal Alpha: De er geniale og vi skjønner ikke noe av det de sier.

- Flogging Molly: Need I say more?

- Band Of Horses: På grunn av Karoline, og sånn fordi de er litt søte.

- Beck: Absolutt ingen grunn bortsett fra at det var en headliner.

- Behemot: De er fra Polen, altså.

- Dimmu Borgir: Det er rett og slett ingen mulig løsning å gå glipp av dem.

*

Torsdag

*

*

*

Dette var dagen Tine lånte kameraet mitt. Hun tok mange fine bilder, altså. Jeg syns fremdeles det er kjempestas å ta bilder i motlys og koser meg med det.

Konserter:

- Lukestar: De er de søteste søteste.

- Bullet For My Valentine

- Killswitch Engage

- The Raconteurs: Herr Hvit, ja.

*

Fredag

Det var både positive og negative sider med fredagdagen. Nå er jeg i alle fall lat fordi jeg ikke gidder å utdype det. Jeg nøyer meg med å si det er siste dagen, og at ressonering kan gjøres på eget ansvar.

Det regnet forresten denne dagen. Selv om ingenting slår onsdag morgen, var denne ganske fin òg. Jeg åpnet teltet for å denne gangen finne vann. En vanndam. En stor vanndam. I ytterteltet vårt. På toppen fløt de ikke-lenger-så-hvite skoene til Tine. Nam.

*

Konserter:

- Purified In Blood

- Chrome Hood: Helt forferdelig dårlig.

- The Used: Kjemper om dårligstplassen sammen med Chrome Hoof.

- Satyricon: Tihi.

- In Flames: FANTASTISK.

*

Til min tristhet fikk jeg ikke sett The National Bank. Det ordnet seg heller opp med at jeg fikk møte Thomas Dybdahl. Jeg tror jeg egentlig er veldig fornøyd med den løsningen.

Så var det den selvironien.