søndag 27. juni 2010

❦ Å vite at man gjør noe som betyr noe

Etter flere søndager uten, kommer endelig en søndag med et nytt punkt på listen over fine ting.


Det er en gammel dame på jobben. Denne gamle damen kan skrike høyt hvis hun vil det, helt plutselig, uten grunn. Her om dagen var hun ikke i veldig godt humør, hun hylte. Og blant alle skrikene kunne man høre at hun sa at hun ikke hadde gjort noe som helst viktig i livet. Ingenting.

Jeg lurer på om følelsen av at man ikke har gjort noe viktig i livet er den samme følelsen man får når man gjør noe som ikke betyr noe. For hei, det er vel forskjellige ting?

Hvis jeg en gang blir gammel, har jeg lyst til å tenke tilbake på livet mitt å vite at jeg har gjort noe. Det trenger ikke være noe stort, men jeg håper jeg sitter igjen med følelsen av at noen har satt pris på det jeg har gjort. Da jeg gikk på barneskolen, samlet min første bestevenninne og jeg inn penger til barna i Sudan. Nabobarna solgte kake og kaffe på veien og gav pengene til Frelsesarmeen. Sammen med Røde Kors Ungdom, tok vi med barna på Asylmottaket til Tusenfryd. Det er i alle fall en start.

Allikevel er det ikke bare aktiviteter basert på frivillighet som jeg tror betyr noe. Jobben min på sykehjem er for eksempel en jobb jeg er glad jeg kan gjennomføre, en jobb jeg tror folk rundt meg setter pris på. Det å være student, kommer faktisk opp på samme liste. Jeg ser på det å være student som en egen lomme i livet; man er ikke ungdom lenger, men fremdeles ikke voksen. Kanskje er studenttilværelsen noe som i størst grad er av betydning for en selv. Selv føler jeg i alle fall at jeg gjør noe viktig ved å studere - jeg lærer, jeg lærer å lære, jeg vokser. For meg er det helt utenkelig å se for seg livet uten å ha vært student. Det ville ikke vært fullkomment.

Jeg håper jeg kommer til å gjøre flere ting som kan anses som viktig i løpet av de kommende årene, både små og store ting. Å glede en venn kanskje, gi mer av seg selv, utvikle seg og omgivelsene. Resirkulere, hjelpe mennesker som trenger det. Jeg lurer på om det er sant at jeg i hovedsak vil gjøre gode handlinger for at jeg selv skal føle meg bedre. Hittil har jeg i alle fall ikke funnet et godt motargument mot Joeys utsagn om at alle gode handlinger er egoistiske.

lørdag 26. juni 2010

Man er ikke voksen før man kan lage en perfekt Verdens Beste

Det er mange ting jeg lurer på.

Hvordan det hadde vært å leve en dag i en annens kropp, for eksempel. Jeg lurer på hvor mange prikker det er på kjolen min, jeg lurer på hvor mange sandkorn jeg hadde festet til føttene mine etter å ha gått på stranden i sted. Jeg lurer på hvor mange gatelys som står på uten at det er behov for det. Noe annet jeg lurer på, er hvor mange bøker jeg kommer til å lese. Og hvor mange bøker jeg har lyst til å lese, men som forblir ulest. Jeg lurer på hvor mange mennesker som lurer på de samme tingene som jeg lurer på, jeg lurer på hvor lenge jeg vil lure på de samme tingene. Hvor lenge en marengs som er like stor som håndflaten min må steke, er fremdeles uoppklart. Det samme med hvordan man lager teip.

Det er mange andre ting jeg lurer på også. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å vite hva jeg skal gjøre. Jeg lurer på hvor jeg kommer til å bo når jeg blir stor. Tydeligvis lurer jeg på veldig mange ting om fremtiden, ting som jeg ikke kan få svar på nå, ting jeg ikke vil få svar på nå. Men jeg undres også over nuet, over hva du gjør, over hva du tenker.

Jeg lurer på hvor mange forskjellige typer orkideer som finnes. Jeg lurer på når den første porselensdukken ble laget, og jeg lurer på hvorfor jeg har store problemer med å oppholde meg i samme rom som en. Jeg lurer på hvilket type tre kongestolen i stuen er lagd av, det samme med speilet. Og jeg lurer på hvor mange liter vann jeg bruker i løpet av ett år.

Jeg lurer på når jeg klarer å lage en perfekt Verdens Beste.

Kanskje jeg skal brekke spagetti nå.
Bare litt.

lørdag 19. juni 2010

Jeg kan godt late som jeg er en Birkebeiner

Tove og jeg dro på tur, akkurat sånn som vi hadde planlagt. Vi ville leke litt på Birkebeinerstien i noen dager, noe som etter planen skulle passe ypperlig for to stykk studenter som ikke har alt for store ambisjoner om å bli den neste Lars Monsen. Det gjorde det også.



Jeg er veldig dårlig på tipsdelen av bloggeverdenen, men kanskje jeg skal kaste ut et turforslag allikevel. Vi dro i alle fall til Rena for å overnatte på Rena Camping (i sånne fine hytter vet du). Det er akkurat passelig for studentøkonomien, da alternativet er å gå til Skramstadsæter og betale dobbelt så mye for overnatting. 

Neste morgen gikk vi først til Skramstadsæter og så på sauene før vi gikk videre til Hallgutusveen. Tilsammen gikk vi i ni timer, inkludert pauser (og en god rundtur utenom stien for å se på..hyttene). 


Neste dag gikk vi fra Hallgutusveen til Åkersætra, fem timer tilsammen. Virkelig, det var et helt fantastisk område. Kryssing av elver med vann opp på låret mens man balanserer på steiner med ti kilo på ryggen, snille campingturister like ved som lar oss låne kokeplaten fordi propanen på hytten streiker. Himmel. 


Siste dagen gikk vi fra Åkersætra til Sjusjøen, noe vi bruke fem timer på. Dette inkluderer v e r d e n s   l e n g s t e kilometer opp på Snørvillen i vind, regn og hagl. Fordi Sjusjøen-stedene tar betalt over budsjettet for overnatting, tok vi bussen derfra til Lillehammer og videre toget tilbake til Christiania.


Turen var helt fantastisk. Rett og slett.
Hei Norge, jeg liker deg.

søndag 13. juni 2010

Hei Søndag



I dag gidder jeg ikke.

Jeg har nemlig ferie
Og hva annet? Jeg utfordrer min egen oppfatning av skriving ved ukentlig, påkrevd babling om ting som gjør meg glad. Nei, i dag gidder jeg ikke. Rett og slett.

I stedet tar jeg på meg søster sin skjorte med blomster på, et av mine mange hjertekjeder, knappeøredobber og hullete strømpebukser, møter tre fine mennesker og spiser meg mett på kake. 

Brått får jeg også en telefon fra en dame som lurer på om jeg ville ha Den beste deltidsjobben noensinne. 

Siri sier JA! og hopper rundt i stuen.
(Gjetthvor, gjetthvor, gjettthvor?)

fredag 11. juni 2010

Do You Remember Rock 'n' Roll Radio?

Jeg husker da de flyttet inn i huset på den andre siden av veien. Det skjedde ganske plutselig - jeg visste ikke engang at de som bodde der før skulle dra derfra. Jo, jeg var klar over at damen hadde flyttet dra mannen i huset, at de to barna bodde i huset sammen med faren, men jeg var ikke klar over at de kanskje neste dag ikke lenger skulle bo i det gule huset. Før jeg visste ordet av det, hadde huset blitt hvitt. Det hadde blitt fint, de nye menneskene hadde ryddet opp i hagen, lagt steiner frem mot døren, gravd ut plass til parkering der det før hadde vært minijungel.

Det skal sant sies at jeg ikke husker når de flyttet inn. Mest sannsynlig var det da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg husker nemlig at jeg var med på å følge den eldste sønnen til skolen, i alle fall i ett år. Eller kanskje to. Uansett må jeg ha gått på ungdomsskolen, for barneskolen var det ikke, og da jeg begynte på videregående, tok jeg buss til langtvekk. Vi gikk sammen til skolen alle naboene - fetteren, kusinen, søsteren, broren, sønnen og jeg i ett år (eller så var det to).

Den eldste sønnen ringte på døren i går. Jeg åpnet, hørte han skulle ha tak i Søster eller Bror (det var ikke så farlig hvem det var, nemlig), jeg ropte til Bror at naboen var her. "Vet du hva jeg heter?" hørte jeg forskrekket den eldste sønnen si. "Vet ikke du hvem jeg er?" spurte jeg tilbake. Han stod der en stund, så på meg, så i døren. "Aaah, du er den eldste søsteren?". Stemmer. Stemmerstemmer.

Jeg er fullstendig klar over at jeg husker ekstremt lite fra min egen barndom, men har av en eller annen grunn trodd at det bare er meg som har det sånn. Eller, jeg husker omtrent ingenting av det som skjedde, men jeg tror jeg husker ganske mange av menneskene som var rundt meg. I alle fall de jeg så hver dag i ett (eller to) år. Greit, jeg har igrunn veldig lite å si. Men det er lov, det også. Og det er lov til å ikke huske.

søndag 6. juni 2010

❦ Ferie

Hei hå på listen min,
nå er det ferie,
og det er det som aller mest fortjener å være neste punkt.

Jeg liker å studere, men jeg liker å ha fri også. Jeg liker å ha tid til å gjøre akkurat det jeg vil, enten det er mye eller lite. Enten det er store, variable prosjekter eller samme lille plan satt på repeat. Ferie er frihet. Det er når man har ferie at man kan gjøre alt det man ikke får gjort ellers. Det gir mulighet til så mye, dersom man har fantasi til å finne ut hva man vil bruke tiden til.

I morgen begynner ferien min for fullt. Jeg skal flytte meg ferdig i T-land og dra ned til Sivilisasjonen der det tydeligvis er sol og sommer og evig varme. Så skal jeg feriere i den norske naturen sammen med Tovemor, begynne på et superfint prosjekt jeg har gledet meg til lenge og generelt ha det fint og flott. Slappe av, se på himmelen, dra på konstert(er), lese gjennom alle blogginnleggene som jeg har spart opp i løpet av de siste ukene. Og så har jeg lagd en spilleliste til dager med sol, gress og dynamiske skyfigurer.

Hva skal du i sommer?