torsdag 24. juli 2008

Løvenes øy

De siste dagene har jeg tilbrunget på en hytte mer eller mindre utenfor sivilisasjonen. For å ikke nevne at den har stått litt forlatt i to år før vi bestemte oss for å ta en tur. Det var akkurat slik det så ut også.

Punkt 1 - gress: Det skal sant sies at det er store områder med gress rundt hytta. Til min forbauselse var det faktisk ikke gjengrodd (men gresset ble klipt uansett, altså).

Punkt 2 - vann: Innlagt brønnvann er tingen (pluss utedo, såklart). Da det ikke kom noe vann ut av springen, fant man fort ut at pumpa var skrudd av og en liten tur ned i kjelleren måtte til for å redde dagen.

Punkt 3 - inventar: Døde edderkopper? Mange stykker. Støvesuger? Ja, takk.

Punkt 4 - mat: Innkjøp av forskyninger ble gjort på den lille Jokerbutikken på en annen øy. Gåtid til butikken var omtrent 20 minutter. Det er kos når man har masse mat, drikke og bagasje å bære. Alt av tallerkener, bestikk, glass, gryter etc. ble nøye rengjort før bruk.

Punkt 5 - soving: Jeg sov på rom med en som beveger seg hele tiden og en som smatter i søvne. Selv er jeg perfekt, bortsett fra at jeg sier ifra når nok er omtrent nok. Sier de, altså. Madrassen var steinhard.

Dessuten er jeg solbrent og liker ikke at folk tar krabber på beina mine.

mandag 21. juli 2008

Å være

Jeg har vært på båttur med søster-min og fått øynene blåst ut.
Heldigvis ikke bokstavelig talt.




Jeg har ryddet i musikkplatene mine og funnet ut at jeg ikke har plass til alle. Noe jeg visste fra før av. Det jeg ikke var klar over, er at jeg har musikkplater av flest folk som starter på D og M. Nemlig.



Jeg har lest om Jack the Ripper.

Jeg har vært på kino og sett en film som ikke er helt meg-film. Og jeg har sett en som var skikkelig teit. De kinofilmene var ikke den samme kinofilmen.

Jeg har løpt i merkelige konstruksjoner i skogen langt borte, sånn for moro skyld.

Jeg har sett sesong 1 og sesong 2 av Criminal Minds. Hittil bare én gang.
*




Jeg har kjøpt en bok.







Jeg har sett en skikkelig teit film enda en gang. Selv om det er to lyspunkter i den (The Cure og Elvis Costello), er det enda teitere at de lyspunktene faktisk er med. Rett og slett fordi det er under deres verdighet.

Jeg har ryddet på rommet mitt.

Jeg har sett alle youtube-filmer om Gube.

Jeg har ryddet rundt håndleddene mine.

Jeg har hatt med boken min overalt. Den er et bokvitne.

Og jeg hører på musikk type alltid.

tirsdag 15. juli 2008

Disney-prinsesseHKL

Jeg har en rosa bok med sølvgitter på som jeg har med meg omtrent over alt.
Jeg tror den snart blir full av masse rart.

fredag 4. juli 2008

Advarsel

Ikke gå innom Princess de neste ukene. Det gjelder alle butikkene i hele kjeden. Over hele landet. Tro meg, ikke gjør det.

Princess-ledelsen har fått den mest patetiske idéen i historien. I forbindelse med sommertilbudet, ta tre betal for to på alle håndklær, har de funnet ut at de skal få et økt salg ved hjelp av tekniske virkemidler. Dette virkemiddelet er en CD-plate.

Denne plata har overraskende nok en hel haug av sommersanger, både fine og hatbare. Den inneholder sanger man kan høre på flere ganger uten å bli lei, mens de fleste er sanger man er lei av første gang man hører dem.

Det som til og med er verre enn at det kommer Princessreklame mellom hver sang (Velkommen til Princess kunderadio,.. Jeg imponeres over at en CD i en CD-spiller plutselig blir til en radio), er at Postgirobygget er representert hele to ganger. Damn, jeg hater Postgirobygget.

Fordi hele CDen består av ett spor, nytter det ikke hoppe over PGB-sangene heller. Det betyr at jeg må kontrollere den vanlige PGB-frustrasjonen to ganger i timen (for CDen varer 60 minutter). Dette vil igjen si at jeg ikke lenger plages så mye over den ugjennomførte klisjémusikken med tekst en to-åring kunne ha skrevet. Over tid er jeg redd det kan føre til at jeg ikke lenger hater musikken.

Slå meg.

onsdag 2. juli 2008

A nightmare before sunset

Jeg hater insekter.

Det var rundt midnatt. Jeg hadde akkurat lagt fra meg A Thousand Splendid Suns i enden av senga og var på vei til å slå av lyset.

De sorte beina var ikke til å ta feil av.


Jeg tror jeg vil si at dette var verre enn den traumatiske opplevelsen på Hove-onsdagen. Det værste var at den løp umenneskelig fort. I tillegg til at den faktisk befant seg i sengen min, og at det var like før jeg ikke merket den.

Insekter er noe skikkelig herk. Etter noen mislykkede forsøk på å få den vekk med papir, fant jeg et glass.

Flaks for meg har jeg en søster som kan hjelpe meg med skumle ting.