søndag 26. august 2012

fremtidsnostalgi.

jeg pakker ned siri-landet og flytter. hit;

fremtidsnostalgi.


takk for mange fine år. og la det gjerne bli enda flere.

tirsdag 17. juli 2012

Unreleased demo # 20

Jeg går rundt fontenen, spiralloff. Tenker på ting som er, var, kan bli, evige drømmer. Hemmelige ingredienser som får sjelen til å fly som sommerfugler et sted langt inne i kroppen, presser på i absolutt alle kroppsdeler. Kryper ned i armene, fingrene. Som kribler. I skulderbladet, over kragebeinet. Bak kneet, små prikker. I kinnene, på øreflippen, det kjennes ut som alt som eksploderer, små eksplosjoner, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Midt på natten våkner jeg, og aller helst vil jeg at det skal regne. Men det gjør ikke det. Det skinner sol mellom gardinene, springer langs veggen, speiler seg i malingen som flasser av over hodeenden på sengen min. Ønsker på nytt, neste gang jeg våkner, værsåsnill. Det er ikke alltid like lett å samle, det kan gå så lang tid mellom hver gang noen er så glade, lykkelige at de små glimtene synes i øynene deres, og det er de glimtene man vil ta vare på. Men fordi man målbindes av hverdagen, er så fokusert på å være opptatt og travel, haster mellom tid og rom og til slutt ikke er orientert om noe som helst, legger man ikke merke til det. 

Diskodronningen dør og ingenting kommer noen gang til å bli det samme igjen. 

mandag 16. juli 2012

Ålesund. Hei!

Jeg har vært i Ålesund i en hel uke nå. Jobbet litt, fått litt (ganske mye) angst fordi jeg ikke er sykepleier (som alle tror jeg er) og ikke kan alle sykepleieroppgavene (som jeg har omtrent ingen forutsetninger for å kunne i utgangspunktet). Men det går seg til. Sakte, (men sikkert).

Nå som jeg først er her, vil jeg se litt. Jeg gikk til byen (for å kjøpe busskort så jeg kom meg tilbake igjen). Det tok to timer å gå.

I byen gikk jeg opp firehundreogatten trappetrinn. Da så jeg dette;



I dag dro jeg opp på det lille fjellet som er helt til venstre i bildet der. Sukkertoppen. Da så det sånnher ut;


Jeg vet minst om ett fjell til jeg skal opp på. Og en fjord jeg skal inn i. 
(Og omtrent en halv million prosedyrer og ting jeg må lære på jobb). 


lørdag 14. juli 2012

tirsdag 3. juli 2012

omstilling, omvending, omorganisering

jeg er i bodø for første gang noensinne (utenfor flyet). så nå bare er jeg, ser rundt meg, tenker at mhm, ja. dette kan bli bra. nå skal jeg bare se litt til. og så;

trænetrænatræna.

det burde bli bra.


søndag 10. juni 2012

(Side 318):

Overlevelsesstrategi: Grunnleggende modell for et langt og lykkelig liv. Trestegsmodellen.
Pust inn.
Pust ut.
Gjenta etter behov.


Johan Harstad; du er fantastisk.

lørdag 9. juni 2012

Første side i den røde boken

Det er juni totusenogtolv og det er ny bok. Eksamen er ferdig, for nå, og jeg er så ensom som jeg aldri har vært før. Går turer for at jeg skal glemme det, ser etter hus som er så fine at jeg kunne tenke meg å bo i dem. Ser på fjellene, alle steinene i strandkanten og havet som er så langt borte. Jeg tenker på alt jeg ikke har gjort mens jeg har bodd her, alle tingene jeg har tenkt at jeg skulle gjøre. Så kjøper jeg kaffe & bolle på Kaffebønna og setter meg ned på benken jeg satt på den ene 17.maien, hører roen og fuglekvitteret, ser på måkene som går nede i fjæra. Gir spurven bollesmuler og skjønner ikke hvorfor solbrillene mine ikke er her. Jeg ser turister med kamera rundt halsen, hører musikken fra torget i bakgrunnen, kikker på mennesker jeg har sett før, men ikke vet hvem er. Kanskje jeg skal dra hjem nå, løpe rundt vannet sammen med alle fuglene. Friheten. Går opp på et fjell i stedet, blir solbrent i kinnene og løper gjennom snøen med joggesko på beina.

For selv om det er mange ting jeg ikke liker med deg Tromsø, kan jeg  med hånden på hjertet si at du er fin som få og at jeg har blitt veldig glad i deg.

lørdag 2. juni 2012

I smelt the last ten seconds of life

Jeg hadde nesten glemt hvorfor jeg lever.



Jeg husker det nå.

(I morgen ønsker jeg meg sol, sykkel og iskrem).

onsdag 30. mai 2012

Jeg sitter fast i skoen din.
Let's run.

mandag 21. mai 2012

Pick apart the pieces of your heart, and let me peer inside

Hver dag sier man gjennomsnittlig sekstentusen ord, og jeg ser det turkise vannet bruse inn over steinene, blir til skum og bobler, og likner ballonger i fine farger som flyr opp mot himmelen. Det går en voksen dame med kåpe og prikkete paraply nede ved det røde naustet, holder krøllene på plass med den ene hånden. Trøtt og full av energi, kronblader i kinnene og hjerteslagene helt ut i fingerspissene. Man sover i snitt i tjuefem år, og fra sjelen lekker det ut små biter du ikke finner igjen med mindre du leter ordentlig godt. Leter på de merkeligste steder, steder du egentlig ikke leter, men bitene er der allikevel, har blitt en del av dem du møter, skulle ønske du møtte, de du har møtt, men som du ikke har sett. Jeg trekker pusten, lukker øynene og hører fuglevingene slå mot tinningen. Setter skyene sammen på himmelen og lager kaniner med sløyfer i håret, knytter silkebånd på sekken min. Et menneske kysser i tjuetusen etthundreogseksti minutter i løpet av livet og det er en rosa drage med sitteunderlag i toppen av eiketreet. Jeg skjønner ikke, skjønnerikke, skjønnerikke, men fjellene er så fine og jeg sovner med et smil om munnen.

tirsdag 10. april 2012

flickr favs, april.

lebkuchen made by my grandmother

Untitled

Woodfired Bread on Bruny Island / Tasmania

Untitled

Untitled

French toast

salinger


eksamenslesegira.

torsdag 5. april 2012

paris i rosa.

paris # femtitre
denne påsken var paris rosa & fin.

toveblomst
det var tove også.

parc de bercy
vi besøkte parker og sjokolademuseum og tim burton-utstilling, gatecaféer og innerestauranter, eiffeltårnet og notre dame og louvre.

berthillon
og stod i lang kø på île staint-louis for å kjøpe herlig sorbetis som passet fint i det teskjortevarme været.

kirsebærtre ii
blant annet. god påske!

lørdag 17. mars 2012

You can be addicted to a certain kind of sadness



Det er nødt til å være den mest avslappende og perfekte musikkvideoen jeg vet om.

søndag 11. mars 2012

I don't ask much of you, I just want you to sing with me

Jeg forsøker å finne tilbake.
Til da jeg ikke kunne telle på én hånd hvor mange gange ganger jeg har hørt på musikk de siste to månedene, for eksempel. Til da kameraet alltid var med meg, da jeg lagde ting, og da gjorde litt mer enn jeg gjør nå. Da jeg klarte å lese ferdig en hel bok. Og ikke aktivt måtte sette opp punktet 'møte mennesker' i kalenderen min og ha et mål på å klare det minst én gang i uken.

Så når jeg våkner halv åtte på en søndag, bestemmer jeg med for å finne frem den lille røde boken fra november og finne frem tingene jeg skrev ned som fikk meg til å smile.

❦  man kan leve livet på to måter; den ene er der man ser på alt som et mirakel, den andre der man ikke ser på noe som det

❦  en klem er den perfekte gave; den koster ingenting, størrelsen passer alle og ingen blir sure om du leverer den tilbake

southwold pier

❦  bokse med boksehansker

❦  å strikke i garderoben på sats og få masse flotte kommentarer fra drevne strikkedamer

❦  høre belle&sebastian synge another sunny day og det duskregner og jeg bare vil leke med tog og drikke kakao

Hot Chocolate

❦ 'uuuh'-responsen fra vennemennesker når morrissey nevnes på teven

❦  små, smilende barn med plaster tvers over nesen


❦  å komme hjem

❦  ny skål til havregrøten + kaffe

❦  når fremmede kommenterer for eksempel håret ditt

❦  i paris kan man se mennesker som hjelper blinde over gaten mens de leier dem i hånden, akkurat som i amélie


❦  jogge i paris

❦  følelsen av å føle seg komplett forvillet i en by man ikke er veldig kjent i, man å føle at det ikke gjør noe som helst fordi man regner med at man finner frem uansett. og så følelsen av å finne tilbake

❦  å gå rundt i ukjente gater og ta bilder av kaker og klær og bygninger

❦  kjøpe noe i franske butikker ved å bare snakke fransk

diana

❦  ha på øredobber hver eneste dag

❦  når man plutselig husker mer enn man trodde man gjorde

Samma nätter väntar alla

❦  handle mat i matbutikker i andre land og bruke god tid på å lese på alle de ukjente matvarene + le litt når man finner noe som også finnes hjemme

❦  vite at man for eksempel bare kan dra å besøke eiffeltårnet hvis man kjeder seg

❦  sette seg ned i parken utenfor louvre og skrive for eksempel dette mens jeg venter på at tiden skal bli rett til å finne en metro og komme meg til bastillen igjen


❦  cirka femhundre forskjellige sorter te

❦  lille gutten på café: hvorfor spiser mennesker dyr?
moren til lille gutten: ehm, eeeh..fordi vi trenger proteiner
lille gutten: men det er ikke lov til å spise dyr. det er slemt!

❦  følelsen i det øyeblikket man går inn i et bakeri, hører døren lukke seg bak ryggen og man trekker inn første åndedrag av den myke luften

❦  voksne menn med rosa gitar i en hånd og datteren i den andre

Biscotti with Almonds and Dried Pomegranate

❦  syltetøyglass fulle av bukseknapper

❦  biscotti


Nå hører jeg på First Aid Kit og liker å tro at alt begynner å bli bedre.

God søndag!

torsdag 8. mars 2012

søndag 5. februar 2012

En måned i film

I år har jeg sett mye film. Mye mer enn jeg har pleid å gjøre, i alle fall. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg er i mørketidsland der har inntrådd en pytteliten mørketidsdepresjon og det eneste jeg orker å gjøre er å se. Ikke skrive eller lese eller høre. Men se. Dette er omtrent det jeg har sett;

Første dagen i totusenogtolv. Jeg så Sherlock Holmes: A Game of Shadows. Jeg liker Sherlock Holmes, selv om jeg brukte store deler av filmen på å planlegge at dagen etter skulle jeg se:

Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes.

Så var det TIFF og jeg så, i denne rekkefølgen; Microphone. En film fra Egypt om undergrunnscenen i Alexandria.

The Artist. Fransk-belgisk stumfilm som må være en av de stiligste stumfilmene jeg noen gang har sett.

Tomboy. En fransk film om hemmeligheter og vennskap. Min TIFF-favoritt, igrunn.

Inn i mørket. Den er norsk og handler om hvordan familier påvirkes av en ulykke. Den har premiere på norske kinoer omtrent nå, tror jeg, og er veldig verdt å se. Regissøren er forresten bare sånn 30 år, og dette er hans første spillefilm.

Så så jeg My father is Baryshnikov. Russisk (den første russiske filmen jeg har sett, kanskje), om oppvekst og ballett og fedre som ikke er der. Fantastisk morsom.

Til slutt så jeg Les neiges du Kilimandjaro. En fransk film om sosiale problemer, om å miste jobben og å ta vare på hverande. Filmen har premiere 10. februar - GÅ OG SE DEN!

Jeg har sett hele Pushing Daisies (endelig, det var faktisk et mål for totusenogelleve). Jeg får kjempelyst til å bake pai og ha på fine kjoler hver eneste dag.

Så har jeg sett to episoder av Dead Like Me, og lot det bli med det.

Angus, Thongs and Perfect Snogging. Fordi en av de jeg bodde med i Cambridge elsket filmen. Den er egentlig ikke verdt å se med mindre man har Aaron Johnson-crush.

Chatroom. Enda en Aaron Johnson-film. Om chatrooms, vennskap, kontroll og manipulasjon. Utrolig stilig lagd, og en fortelling man legger merke til.

Sherlock. BBC-serien. Hallo - genialt. Jeg har sett første sesong (= tre episoder) og gleder meg stort til å se sesong 2.

The Descendants. George Clooney-film de viste på TIFF, men som jeg ikke fikk sett. Når den går på kino, er det jo ikke noe problem allikevel. Den handler om familie, samhold og hemmeligheter.

House. JA. Da var jeg begynt. Snart ferdig med første sesong.

Så, har du noen film-/serie-/livstips?

(Alle bildene er screenshots fra trailere).

onsdag 1. februar 2012

mandag 30. januar 2012

fra november (med liten skrift, slik som det står i den lille, røde boken)

~ jeg er i paris og jeg er plutselig veldig dårlig på å skrive ting i denne boken, noe som egentlig er litt rart og litt dumt, for det er vel kanskje nå jeg virkelig burde klare å skrive ned mest mulig ting som får meg til å smile, ting som gjør meg glad. for dette er paris, jeg liker paris, paris er bra. og det er helt sykt at det er her jeg er - i paris - og jeg er nødt til å bli litt mer paris, se litt mer, ta mer bilder, oppleve mer, beskrive mer av følelsene, men akkurat nå føler jeg meg følelsetom, det er tomt her, inni, lurer på hvorfor, det er rart. tomhet. nei. jeg må prøve å sette ord på det, selv tomheten, for nå kommer jeg jo ingen vei.

søndag 15. januar 2012

onsdag 4. januar 2012

Du er laget av resirkulert materiale

I løpet av totusenogelleve hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre et lite prosjekt. Jeg laget en mappe på skrivebordet som i løpet av de første ni månedene av året bare het 'mappen.'. Den fylte jeg, sakte, opp med små pages-dokumenter med ord på. De ble nummerert. Fra 1. til 73. Dokumentene ble satt sammen til et større dokument, som lenge bare het 'dokumentet'. Lett skal være lett.

I slutten av oktober pakket jeg inn de første eksemplarene i tykt A4-papir og pyntet dem med fargepapir og silkebånd. Ville at de skulle ligge under juletreet til noen av dem som kanskje kunne ha lyst til å lese. Da het prosjektet Du er laget av resirkulert materiale. Det gjør det fremdeles. Det er fullt av rot. Tankerot. Jeg har for eksempel fått respons fra mennesker som er redd for at jeg tenker for mye.


En av grunnene til at jeg skrive dette her, er at jeg i løpet av julen smugplasserte noen eksemplarer ymse steder i Oslo. Og dersom de faktisk har blitt funnet av noen og de får lyst til å google tittelen, vil jeg at de skal finne frem til denne siden. Med litt flaks. 

PS: Jeg har noen eksemplarer igjen. Ikke så veldig mange, men noen. Dersom noen vil ha.