fredag 28. oktober 2011

in the days when you were hopelessly poor, i just liked you more

en liste på en fredag;

  • audrey hepburn og breakfast at tiffany's
  • fine ting man kan lage hjemme med bare litt stoff og tråd (og en genser, kanskje)
  • havregrøt
  • filmer man bare er helt nødt til å se
  • det er nesten umulig å beskrive hvor mye jeg ønsker meg denne, men det nærmeste jeg har kommet den, er å ha lagret bokmerket for..snart to år siden
  • gatekunst som detteher
  • mat som ser fantastisk god ut og jeg har lyst til å lage alt
  • noe av den vakreste/søteste musikken som er lagd, kind of

god fredag!

onsdag 26. oktober 2011

why is the bedroom so cold?

jeg lagde en ny spilleliste og tenkte at 
hei, denne er jo egentlig ganske fin til 
sånne sene høst/tidlige vinterdager.

søndag 23. oktober 2011

i smelt the last ten seconds of life

to die by your side

det er søndag kveld og jeg har egentlig ikke så mye å si. jeg føler meg tom. tomtomtom. vet ikke helt hva jeg skal gjøre, hva jeg skal si, hva jeg skal tenke. det er alltid så trist når besøk setter seg på fly, flyr helt til den andre enden av landet. så jeg har sett (500) days of summer enda en gang, forlenger den brutale gleden av å ha besøk av et av de flotteste menneskene jeg vet om. men nå er filmen over, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg skal tenke, hva jeg skal skrive. så jeg hører på den nye hundresangspillelisten som genius lagde av love will tear us apart, håper det holder slik at kvelden ikke blir lang og mørk og altfor trist. 

torsdag 20. oktober 2011

william, it was really nothing


sistergirl.

sist gang bakte vi og gikk ned i telegrafbukta og spiste nystekt havrebrød med banan og bringebærsyltetøy, tok med de største koppene og drakk varm te i solen. ble bestevenner med treet som hadde fått klær rundt hele seg, i mange forskjellige farger. så vi tok hoppebilder nede ved vannet. spiste (veggis)burger et sted, pasta et annet. kjøpte en papirpose med de fineste sjokoladene, delte dem i to, så hvordan de så ut inni. 

og det var bare pyttelitt. 

lørdag 15. oktober 2011

all men have secrets and here is mine, so let it be known

noen ganger tenker jeg;

at jeg ikke skjønner når livet skal starte. så tenker jeg at det egentlig burde ha gjort det allerede. jeg mener, jeg er en student i tjueårene. det burde jo være akkurat det som skal til for at alt skal ha det bra og jeg skal ha det fint og moro og tenkte at shit, this is it.

andre ganger tenker jeg;

at jeg er et sånt menneske som det er ment at skal være alene hele livet. et slikt mennesker som har en leilighet der den grunnlegende oppbygningen av alle systemene alltid er perfeksjonert, men der overflaten ikke trenger å være perfekt og ryddig. kanskje har jeg et staffeli oppe, og da er det nok masse malepensler og farger og slikt rundtomkring. andre ganger baker jeg, og da er det muffinsbrett og kurver med gjærbakst på alle bordene. noen ganger tror jeg det er en katt i leiligheten, men jeg er ikke helt sikker. da må jeg jo nesten bo i første etasje, og da blir det vanskelig å sitte i vinduskarmen med en fransk bok og se ned på menneskene på gaten.

jeg tenker også;

at jeg føler meg mislykket noen ganger, at jeg ikke klarer å oppnå det som er meningen at jeg skal gjøre. jeg føler at samfunnet (for å være pinlig nøyaktig) ikke syns det er så kult at mennesker i tjueårene er enslige. det vil at menneskene skal finne hverandre og være lykkelige, oppleve ting som skal skrives med løkkeskrift på innsiden av øyelokkene.

mange ganger tenker jeg ikke i det hele tatt.

jeg sluttet å skrive løkkeskrift da jeg begynte på ungdomsskolen, og jeg skal ikke begynne å skrive løkkeskrift før jeg skal gi bursdagskort til mennesker som er femti år yngre enn meg.

so what difference does it make?

fredag 14. oktober 2011

Siri lager soyakarri

ettersom jeg har innført å alltid ha linsepostei på et gammelt syltetøyglass i kjøleskapet, hender det at jeg må en tur på innvandrerbutikken, sånn for å kjøpe en ny pose med to kilo linser. da jeg var innom på fredag, fant jeg en pose det stod 'soya chunks' på. spennende, tenkte jeg, og tok med meg den store posen til trettifem kroner.

sånnher ser de ut;
1

jeg visste ikke så mye om dem før jeg kjøpte dem, sånn bortsett fra at de var lagd av soyamel. og at de liksom kalles veggiskjøtt, men det syns egentlig ikke jeg er noe kult ord. jeg mener. skal man la være å spise kjøtt, trenger man jo ikke veggiskjøtt. ikke ordet en gang. 

2

uansett. nå vet jeg;
- at de har et proteininnhold på over 50 %, og inneholder kun 1 % fett. det er jo helt sykt med tanke på at storfe inneholder 17 % protein og 14 % fett.
- at de kan trekke til seg væske og bli type tre ganger så store
- at de smaker omtrent nada i seg selv, men er god venn med krydder



3

jeg ville lage en slags karrirett med grønnsaker og karrisaus og fullkornsris.
for å hjelpe meg med å finne ut hvordan jeg skulle tilberede soyaen, fant jeg denne siden. 


4

kok opp vann og ha soyabitene oppi i sånn to minutter.


5

hell av, skyll og press ut overflødig vann. for de blir kjempefulle av vann, nesten som svamper. hurra!


6

stooore forskjellen.

7

og så bare stekes de i panne, sammen med krydder, grønnsaker og karrisaus.


8

til slutt har man en god veggismiddag,
og så gleder man seg for eksempel til neste gang man skal finne på noe morsomt med soyabollene.

tirsdag 11. oktober 2011

you've got everything now

jeg har hørt på the smiths i to uker i strekk hittil. iphonen syns nok det er en god idé at jeg ikke bytter musikk så ofte. og noen ganger er det nettopp det. en god idé. the smiths. i mean. hallo.

noen ganger ser jeg på teve. det er rart når jeg plutselig ser parken hjemme midt inne i norske komiserier. andre ganger hører jeg på radioen. det er rart når folk hjemmefra ringer inn, også. eller når hjemme er i avisen, men det begynner jo å bli trendy, merker jeg.

jeg gleder meg til i morgen. da skal jeg skulke skolen, sette med på biblioteket i byen og lese. kjøpe kaffe på caféen. lese litt til. ha på ullsokker. drikke litt kaffe. se på alle menneskene gjennom glassvinduene. jeg skal slappe av. og lese.

det gleder jeg meg til.

onsdag 5. oktober 2011

Siri gjør ting hun ikke har gjort før; havreansiktsmaske

Det enkle er ofte det beste, sier man.

Da man man for eksempel putte litt havregryn i blenderen og så blande havremelet med kokende vann i en skål.
La det stå i type et kvarter.
Ha i litt honning og litt olivenolje.
Og så kline det i ansiktet og la det være der i en halvtimes tid.
Vaske det av igjen,
og så få fantastisk fin hud.


Kanskje jeg skal prøve avocado neste gang. 

søndag 2. oktober 2011

I'd rather be a forest than a street

Jeg savner å bli vekket klokken halv ni i helgene av at telefonen ringer. Selv om jeg fremdeles var litt trøtt, snakket vi minst i en halvtime, hver eneste gang. Du lurte på hvordan det gikk på skolen, for jeg måtte jo lese og virkelig passe på å være flink, gjøre det jeg skulle gjøre. Selv om jeg var på mitt tredje år på universitetet og bare hadde én eksamen i året, var det viktig å passe på å lese hele tiden. Og det var viktig å lese mye. Når jeg hadde sagt at jeg gjorde mitt beste og at jeg håpet det var nok, spurte du om hvordan det gikk med de andre. Du skulle ringe dem også, men det var jo ikke alt de ville fortelle meg, måduskjønne, så da spurte du meg. Jeg er stor og burde ha kontroll, vite hvordan det gikk med de andre selv om jeg bodde i den andre delen av landet. Det var alltid noen du var sint på. Selv skulle du ta kontroll, sparke de du kunne sparke, få orden i rekkene. Jeg savner den humoristiske undertonen i det du sa, og hvordan du samtidig mente det, hold ved det til siste slutt.

Nå våkner jeg litt over åtte hver eneste fridag. Og det er litt trist å vite at du ikke er våken sammen med meg.

lørdag 1. oktober 2011

Om å ikke spise kjøtt

I dag jeg har vært småveggis i ett år. Det som egentlig bare var ment å være en kjøttfri oktobermånede, endte visst opp med litt mer enn bare én måned uten kjøtt. Så i dag er jo et jubileum, kind of. Det har jeg lyst til å feire med en liten årsoppdatering angående det å ikke spise kjøtt, litt om mine erfaringer og litt om hvorfor jeg gjør det (eventuelt ikke gjør det).

Det første skrittet
Helt ærlig, så er det ganske lenge siden jeg tenkte vegetarianertanken første gang. Jeg har sett opp til de som ikke spiste kjøtt og ønsket jeg kunne være en av dem. Det ble bare med tanken. Det nærmeste jeg tidligere har kommet et kjøttfritt liv, var da jeg tok Noahs 1-ukes-veggis-russeknute (kanskje ikke noe å skryte av, men noe er det i alle fall). Siden da tok det 2 år før noen inviterte meg til en event på Facebook som het type 'Vegetarian month October'. Hva vondt kan det gjøre, tenkte jeg. Plutselig var oktober der, og roomisen min sa klart fra om at hun i alle fall var sikker på at jeg ikke ville spise kjøtt igjen. Det er ofte sånn det starter, bekreftet hun. Hittil har hun rett.

Hvorfor skal man ikke spise kjøtt?
Det finnes utallige argumenter for å ikke spise kjøtt, eventuelt redusere mengden man spiser. Noe av det jeg ser på som essensielt når det kommer til spørsmålet om hvorfor jeg ikke spiser kjøtt, er at jeg heller velger å spare livet til noen av dyrene som ellers ville blitt slaktet for at jeg skulle spise dem. Det er en veldig idealistisk tankegang, men det er jo sant at dersom færre spiser kjøtt, vil færre dyreliv gå tapt til matindustrien. Ærlig sak. At kjøttindustrien er ressurskrevende, er et eksempel jeg husker har blitt tatt frem i naturfagen helt siden ungdomsskolen; store jordarealer brukes til beitemark og fôrproduksjon, vann, sprøytemidler, hugging av regnskog. Og vi trenger jo strengt talt ikke kjøtt. Alle næringsstoffene vi har behov for kan vi enkelt få fra andre kilder. Det eneste argumentet for å spise kjøtt som jeg hittil ikke har fått motargumentert så mye at det ikke gjelder lenger, er at det smaker godt. Vel. Nå blir jeg jo nesten kvalm bare av tanken.

Her finner du begrunnelsene til Norsk Vegetarforening.

Hva jeg spiser (og ikke spiser)
Jeg er per definisjon ikke vegetarianer. Semi-vegetarianer sier de voksne. Jeg spiser ikke kjøtt fra pattedyr eller fjærkre, men jeg spiser fisk, egg og melkeprodukter. Jeg spiser heller ikke produkter basert på pattedyr/fjærkre slik som kjøtt-/kyllingbuljong. Generelt liker jeg å tro jeg har et ganske variert kosthold, og jeg prøver til stadighet å introdusere nye matvarer og nye måter å tilberede dem på. Jeg får veldig ofte spørsmål om hvor jeg får proteiner fra (for de finnes jo bare i kjøtt). True stuff, jeg spiser ganske mye linser og bønner, men proteinene finnes jo nesten overalt. Fordi jeg spiser fisk og melk, har jeg flotte kilder der, men slik vidundermat som quinoa er også temmelig proteinrikt. I tillegg prøver jeg å få i meg en god dose melkeprodukter hver dag for å fylle på kvotene for kalsium og en haug med andre vitaminer og mineraler. Jeg er fullstendig klar over at jeg burde lese litt mer om hvilke næringsstoffer som finnes hvor, hva jeg 'går glipp av' og hvordan jeg kan substituere dette. Altså; få litt mer faglig basert kunnskap. Det er et av målene fremover.

Mine erfaringer
Jeg har ikke angret et sekund på at jeg kuttet kjøttet fra kostholdet mitt. Det virker som det er en ting det er helt rett å gjøre. Alle mulighetene som viser seg frem når man fjerner noe som tidligere har vært det sentrale, er rett og slett forbausende. Jeg har begynt å besøke innvandrerbutikkene for å få nye inputs, kjøpt meg kokebøker og vandrer nettet jevnlig etter nye idéer. Det skal sant sies at det har hjulpet med eget kjøkken og tid til å lage middag.

Mange har spurt om jeg har merket en endring i kroppen etter jeg endret kostholdet. Jeg går ikke konstant rundt oppblåst fordi jeg spiser bønner&linser, noe de fleste som spør lurer på. Nå har jeg visstnok være en kikert-lover i årevis, så kanskje det er en liten sammenheng der. Magen min har visstnok hatt en tendens i flere år til å romle som en gal når jeg er inne i stressfulle perioder, men det har heller ikke endret seg noe. Ellers har jeg kjent lite til endringer, bortsett fra at jeg føler meg bedre når jeg vet at jeg gjør et bevisst valg angående hva jeg putter i meg.

Det eneste som har vært en pytteliten smule problematisk til tider, er introduseringen av ikke-kjøtt til det sosiale liv. Or well, problematisk har det vel ikke vært. Det er heller det at det er litt merkelig å forsvare nyoppstatt 'vegetarianisme' når man er borte på middagsbesøk, men det har gått overraskende greit. De fleste har vært skikkelig postitive, type wow, det høres sunt ut. Så nei, det har ikke vært problematisk. Bare litt rart. Angående utespising, er det først nå jeg har oppdaget hvor lite vegetariske retter det generelt tilbys. Hvis jeg noen gang åpner café, skal den preges av kjøttfrie retter. Det er i alle fall bestemt.


Så, det var det. I alle fall for i dag.


Nettsteder som inspirerer meg;
Veganmisjonen
Norsk vegetarforening
Vegetarbloggen
Superlivsstil
Grønn Smoothie
Siljereise