torsdag 31. desember 2009

Godt nyttår!

Jeg svinger raskt innom bloggen for å ønske dere et godt nyttår.

Kort og godt, enkelt og greit - godt nytt år fra meg til dere,
alle snille mennesker,
alle fine mennesker,
alle rare mennesker,
alle sære mennesker.

Jeg håper alle har en fortreffende nyttårsfeiring, legger bak seg et år man kan se tilbake på med glede og ser et som kommer - og har muligheten åpen for at det kan fylles med vakre overraskelser.

torsdag 24. desember 2009

God jul!

I dag har jeg lyst til å ønske alle en vindunderlig jul.

Ikke bare de som leser dette, men også alle som ikke gjør det. Alle menneskene som ikke har mulighet til å gjøre det fordi deres livssituasjon er helt annerledes enn den til oss som kan sitte med et eple i fanget. Alle de som ikke sitter inne i et godt og varmt hus på Julaften. Alle de som ikke kan fråtse i seg julemat slik at kjolen sprekker litt i sømmene. De som ikke kan ta på seg kjole for å feire noe.

De som ikke kan tilbringe en av de koseligste dagene i året med menneskene de er glad i. De som har mistet dem. Og de som ikke har noen.



Dette er i all hovedsak min Julaften:

  • Stå opp tidlig
  • Synge bursdagssang for Mamma
  • Ta et godt og langt bad for så å gå i koseklær frem til penklærne skal på
  • Tre Nøtter Til Askepott - det skal sant sies at jeg ikke trenger å se filmen, men den skal stå på i bakgrunnen
  • Risgrøtsprising med smørøye
  • Ribbesteking (selv om julemiddagen min består av Pappas hjemmelagde medisterkaker)
  • Besøke Morfar på kirkegården
  • Komme hjem igjen etter turen på kirkegården, mørket har lagt seg og Pappas julemat lukter i hele huset
  • Julemiddagen med riskrem til dessert
  • Sitte på gulvet ved siden av pianoet iført kjole og ullsokker
  • Kaffe og kaker etter pakkene er åpnet, studert og ryddet på plass
  • Og ja, så skifter jeg tilbake til koseklær igjen
Ofte drar jeg kvelden et stykke utover natten, enten med strikking, lesing eller filmtitting.


Hvordan er din Julaften, da?

tirsdag 22. desember 2009

Bittelille juleaften


Jeg er veldig glad i desember.

På fredag hadde Søster den årlige pepperkakelandsbybakingen med andre jentemennesker. I titiden fant jeg ut at jeg like godt skulle lage et pepperkakehus jeg også. Jeg mener, det er koselig. Det er julete. Og det er masse sukker. Noen dager i forveien av årets impulsive byggeprosjekt kom jeg over konditorsjef Pierres tips for et vellykket pepperkakehus. En del av tipsene tok jeg til meg, men det skal sant sies at Pierres stemme som sier at feil nummer én er å bruke et vanlig bord til utbaking, surret rundt i hodet mitt gjennom hele prosessen. Det ble tross alt hus selv om jeg brukte kjøkkenbenken og hoppet over papplatene som skulle passe på at deigen ble 3 mm tykk.



Nå er jeg forresten nesten ferdig med å pakke inn julegavene. Fordi det ble litt ekstra pynt igjen fra årets julekortprosjekt, fikk de gråpapirinnkledde pakkene litt ekstra juleting på seg.
Hvis man venter noen år, kommer jeg sikkert til å bruke minst like mye tid på gaveinnpakningen som det som ligger inni.
Jeg tror jeg kan leve med det.





Fordi det er bittelille julaften, tror jeg jeg skal gå en tur gjennom hele Heimstaden for å levere gaver og julekort når mørket har lagt seg. Kanskje kjøpe en kaffe på veien, kanskje høre på fin musikk.

Før den tid skal jeg strikke en lue til Søster.
Og en nesten lik til en av Søster-venninnene.

søndag 20. desember 2009

Jeg vil ikke reise fra deg, jenta mi.

Det var ganske langt å dra dit. Til det store, røde huset med en lang sti ned til vannet. Huset med en stor gressplen utenfor som var perfekt til å spille frisbee med pappa, øve seg på kast med den nye fiskestangen eller spille bocca med gamle trekuler. Man kunne være dristig og løpe rundt uten sko. Det skjedde bare én gang hver sommer.

Farfar er han som står i døren. Han lener seg forsiktig på stokken, vippe-solbrillene er oppe. Han smiler det fine farfarsmilet, det litt lure som gjør at man er nødt til å smile selv. Så legger han hånden, litt stivt, mot bakhodet mitt. En god klem mot et mykt kinn. Hvorvidt vi tok båten til huset eller om vi gikk dit, hadde ikke lenger noe å si. Fremme nå.

Benflørter du med meg?

Noe av det fineste, er hvordan man kunne ringe. Spørre om ting. Få svar. Hvordan er det å bli voksen? Snakke. Om religioner i Afrika. KRL-prøvelesing, mat, motstandsbevegelsen, Pusen, familiemennesker. Han drakk kefir fra melkeglass. Jeg skal være voksen og drikke kaffe. Fruktnøtt er Den Beste Sjokoladen. Og jeg vet at lesebrillene hans er verdens tøffeste.

En dag satt vi ved kjøkkenbordet hjemme og studerte hendene våre. Vi satt på hver vår side av bordet, håndflatene lagt ned mot treflaten. Mine pikehender. Farfar sine skjøre, røde, hvite, lilla. På fredag holdt jeg de i mine, kjente den myke varmen strømme gjennom kroppen min. Jeg gav han en lang klem. Åh, det var godt. Jeg sa at jeg var jo så glad i han. Får du tårer i øynene dine du da? Klødde han litt på ryggen, det gledet meg at det var noe jeg kunne gjøre for den beste farfaren noensinne.

Hils alle hjemme.


Jeg tror ikke på døden.
Jeg var nitten år før jeg måtte stryke noen av julegavelisten.
Nå har jeg måtte styke to av de fineste menneskene på under en månede.

Bursdagen min har jeg aldri vært så glad i uansett.

søndag 13. desember 2009

Siri baker lussekatter

Det er 13. desember.
Det er Lucia.
Det er tid for å bake lussekatter.

Jeg har begynt å se på God Morgen, Norge omtrent hver eneste morgen. Tidligere denne uken bakte Wenche lussekatter. Wow, tenkte jeg da jeg så det, lussekatter er det lenge siden jeg har laget. Så i dag, på selveste Lucia-dagen, ble julehuset vårt fylt med den fine lukten av bakverk. Uten safran da, vel og merke.

Til 40-45 stykker trenger man dette:
  • 200 gram smør
  • 7 dl melk
  • 100 gram gjær
  • 1-2 gram safran (Wenche sa man godt kunne bruke gurkemeie eller gul konditorfarge i stedet, sånn med tanke på at safran er verdens dyreste krydder og da ikke finnes i alle studentkjøkkenskap)
  • 2 dl sukker
  • 2 ts kardemomme
  • 1/4 ts salt
  • 1 kg hvetemel
  • litt mer hvetemel
  • egg til pensling
  • rosiner til pynt
Slik som dette sier Wenche man skal lage lussekattene:

Smelt smøret og tilsett smøret. Pass på at det har en temperatur på rundt 40 grader. Tilsett safran.
Bland det tørre og tilsett melkeblandingen. Arbeid den til en glatt og fin deig og hev den under plast i 40 minutter.

Elt den og del i små biter. Form dem i fine figurer og etterhev i 50 minutter under et håndkle. Pensle dem så med egg og pynt dem med rosiner før de steket på 225 grader i 10 minutter. Avkjøl dem på rist.

God Lucia!

mandag 7. desember 2009

Kjære Desember

Jeg hadde bare lyst til å fortelle deg hvor fantastisk du er.
Hvor glad jeg er for at du preger tilværelsen min med glorien din,
lar julelysene i hjertene våre skinne.
Jeg hadde lyst til å si at jeg har gledet meg i eleve måneder for at du skal komme tilbake.
Endelig er du her.
Det hadde vært fint om du kunne være her for alltid.
Men jeg vet at du må hvile litt for at neste besøk skal bli like praktfullt som de andre.

Kjære Desember,
det er umulig å bli bedre enn du er.

lørdag 5. desember 2009

Both sides, now

Jeg har gått inn i denne desemberen på en annen måte enn jeg føler jeg har gjort tidligere år. Først og fremst på grunn av et mer eller mindre ikke-påbegynt julekort/julegaveprosjekt - jeg kan faktisk ikke huske sist julemåneden begynte uten at gavene var ferdige allerede. I fjor minnes jeg at alle gavene var ferdig på denne tiden. De ble pakket inn i gråpapir med papirbånd og et rødt hjerte. Kortene var ferdigskrevet. Og jeg fant ut at jeg skulle bare omtrent 200 elefantpepperkaker fordi det var koselig og jeg hadde tid.

Fordi jeg ble såpass misfornøyd med fjorårets julekort, tenkte jeg å prøve å forbedre de i år. Det er nesten helt utrolig at dette er et prosjekt jeg begynte med i oktober. Verre er det at jeg nå i starten av desember ikke er ferdig, og det ser ut som resultatet ikke blir stort bedre enn fjorårets allikevel. Litt mer tidkrevende er det da, når alle.kortene.lages.for.hånd. Jeg liker det.

Så, denne desemberen sitter jeg i stuen min i T-land og tusler med julekort og julegaver med tente julelys rundt meg. Jeg hører på Bacobens Rock Top 500 og syns det er herlig. Jeg syns det er litt trist at jeg ikke kan vise frem julegavene enda. Hver morgen skraper jeg en ny luke i flakskalenderen min som mannen på Narvesen sa var garentert full av vinnerlykke. Hver kveld ser jeg de fine julelysene på trærne i T-lands gater. Og jeg har sett Love Actually tre ganger. Hittil.

Og ja, jeg har lagd Havrejulekaker. Jeg syns faktisk de ble veldig gode. Og de smakte akkurat passe mye jul.

60 gram flytende Melange
65 gram sukker
0,5 dl Splenda
1 egg
60 gram hvetemel
120 gram store havregryn
30 gram finhakkede rosiner
1 ts bakepulver
1 ts kanel
0,25 ts malt nellik

Rør Melange, sukker og Splenda godt sammen. Ha i egget og rør enda mer. Bland så sammen mel, gryn, krydder og finhakkede rosiner (veldig, veldig finhakkede - da blir kjeksene saftige og gode, i tillegg til at rosinhatende mennesker ikke merker dem) og ha det deretter i sukkerblandingen. Ha tretti teskjestore porsjoner på et bakepapirkledd brett. Stek dem øverst i ovnen på 200 grader i 10 minutter, avkjøl dem så på rist. Oppbevar dem i en tett boks og nyt dem med god samvittighet. Hurra!