fredag 30. april 2010

Lampeskjerm

Man kunne høre dem allerede i trappen. De var to. De småsnakket litt på veien opp, men det var umulig å høre hva de sa. Veggene gav igjen en svak brummelyd, det var det hele.

Utenfor døren stoppet de opp. Det var stille en liten stund. Så en svak latter. Det raslet i nøkkelknipet hennes, man hørte det velkjente klikket og døren som knirket i det den gikk opp og traff skostativet. "Beklager at det er så rotetete her," sa hun mens den andre romsterte med kleshengerene i yttergangen. "Det er litt..annerledes her for tiden, beklager".

Føttene hennes trippet ut på kjøkkenet. Man kunne høre vannet treffe bunnen i tekjelen, lyden forandre seg etter hvert som den ble fylt opp. Bryteren på ovnen bli skrudd på og viften over sette i gang. Den andre ble stående i døråpningen. "Te?" spurte hun. Den andre nikket lett, trampet bort til den andre siden av rommet og åpnet et skap. Det var hjørneskapet, og skapdøren slo inn i veggen på samme plass som den hadde gjort så mange ganger før. To klirr på kjøkkenbenken. Tekjelen sang.

Lydene ble høyere, hennes tripp og den andres tramp. Fjærene i sofaen gav så vidt etter i det de satt seg ned. Hun med ansiktet så man kunne se det, den andre vendt mot henne. Man kunne høre dem tydelig nå, man kunne se dem klart i lyset. Den andre var en fremmed. Aldri før hadde de trampende føttene vært innenfor døren som knirker og treffer skostativet. Aldri før hadde de hendene tatt en skje sukker i teen sin og rørt rundt, med ansiktet vendt mot henne i den gamle sofaen.

Ordene hadde vært vanskeligere etter de kom inn. Det virket nesten som om det hadde vært stille, men kanskje hadde de bare vært så svake at hun og den andre var de eneste som kunne høre dem. Selv nå som de satt i sofaen, var det stille. Med en hånd rørte hun i teen, fjærene gav fra seg en svak lyd for hver lille bevegelse. Hun var avslappet, rolig.

Den andre var annerledes. Blikket virrer rundt i rommet, på bildene uten lys, på de tiltrukte gardinene. Plutselig settes tekoppen ned på bordet med et dunk. Hun ser forskrekket ut. Øynene hennes er borret fast i den andres, stive. Den andre reiser seg opp og går mot henne. Det er som man kan skjære gjennom blikkstrålen i det hendene beveger seg mot halsen hennes. Fjærene er merkelig stille.

Så snur den andre seg. Hånden strekker seg mot snoren med en lille trekulen i. Så et klikk.
Mørkt.

torsdag 29. april 2010

Try and hit the spot, get to know it in the dark




Klokken åtte i dag, var jeg på skolen.
Frem til klokken tolv skrev jeg et halvt A6-ark med ord.

Jeg tror dagen ble mer produktiv da jeg dro hjem og lagde muffins med appelsinmarmelade i
og brukte kvelden til å planlegge hvordan jeg skal lage en perfekt Tarte Tatin.

Hvordan har din torsdag vært?

mandag 26. april 2010

Hei T-land


I dag gikk jeg på tur i snø/sludd/regnværet.


Jeg fant et bananmodneri.
Og så glad jeg ble.
Jeg tror jeg kommer til å smile i flere dager.


Jeg elsker regn.
Alt blir så fint når det regner.
Trærne gjør akkurat det de har lyst til å gjøre.
De danser så fint.

Jeg fant mange trær med fuglereir i.
Mange med fuglekasser i.
Og ett med et gult rompeakebrett.





Overalt var det fine farger.
Fine, røde hus.
Biler med mennesker som så litt rart på meg der jeg gikk gjennomvåt med vann i hele fjeset og et smil blant alle vanndråpene.


søndag 25. april 2010

❦ Happiness is a warm gun

Jeg ble så glad av å skrive om de fine tingene i februar at jeg har lyst til å lage en egen liten fine-ting-side. En side der jeg - hold dere fast - hver søndag skal fylle på med en fin ting til. Etter hvert blir det kjempemasse fine ting man kan lese om, ting som gjør hverdagen finere, ting som man kan smile av.


Den første tingen jeg vil skrive om, er nettopp det å skrive en liste over ting som gjør deg glad. Jeg tror alle har en mer eller mindre påbegynt mental liste, noe som er et ypperlig utgangspunkt. Nå vil jeg at du skal skrive det ned. Begyn med én ting og fyll på etter hvert, litt etter litt. Mest sannsynlig er du ikke klar over alle tingene som burde få en plass på listen enda, så det er om å gjøre å ha et åpent sinn og legge merke til alle de små, vakre tingene rundt deg.

Etter hvert som du finner ting du syns er verdt å ta vare på, kommer neste punkt på listen; finn ut hvorfor akkurat dette gjør deg glad. Skriv det ned, så nøyaktig som du klarer. Gjør det noe med hvordan du føler deg? Bringer det frem minner du trodde du hadde glemt? Får det deg til å drømme om hvordan du vil livet skal være? Eller gjør det rett og slett hverdagen bedre? Uansett hva grunnen er, er det lurt å skrive det ned. Hvis ting blir litt tristere i fremtiden, er det fint å ha en liste over fine ting som får deg til å huske alle de små tingene som får deg til å trekke på smilebåndet.

Så. Det er dette jeg har begynt med nå. Når jeg er ute, prøver jeg å se etter nye ting, ting jeg ikke har sett før. De fine tingene dukker opp når man minst venter det, som for eksempel da jeg gikk opp Karl Johan for åttehundredeogsøttisjuende gang og så hvor vidunderlige bygningene faktisk er. Jeg prøver å se andre veier enn der jeg pleier, jeg prøver å se ting med nye briller på.

Innlegget om de fine tingene i februar er et innlegg jeg har lest utrolig mange ganger. Det gjør meg glad å vite at jeg setter pris på så veldig mye mer enn det jeg til daglig tenker over. Denne listen/siden om fine ting er noe jeg gleder meg til å bruke tid på. Jeg gleder meg til å åpne øynene mer enn jeg har gjort hittil i livet, jeg gleder meg til å bli bedre kjent med både meg selv og det som gjør livet finere. Kanskje blir noen andre glad for det også?

Dette tegnet ❦ betyr et nytt innlegg som hører til Listen over fine ting. 
Jeg gledergledergleder meg.

torsdag 22. april 2010

tirsdag 20. april 2010

g.

Jeg lærte, som omtrent alle dere andre, alfabetet da jeg begynte på barneskolen. Selve alfabetet var jo i bunn og grunn ikke alt for vanskelig å lære seg; man startet på A og fortsatte, akkurat passe hakkete, til man kom til Å. Stopp.

Etter hvert som vi ble litt eldre, ville lærerene at vi skulle gjøre alfabetet lettere å bruke. Dette var spesielt i forhold til bruk av ordbøker. Vi skulle vite hvilke bokstaver som kom etter hverandre uten å måtte begynne fra starten av alfabetet hver eneste gang. For at det skulle være litt lettere, fikk vi tips om at vi skulle finne steder vi kunne bruke som utgangsposisjon. Jeg fikk egentlig aldri det helt til. Selv nå, som student og slikt, klarer jeg bare å begynne på alfabetet på A. Og K-L-M da (på grunn av disse tre menneskene som var morsomme på teve, vet du). Og kanskje X hvis jeg tenker meg godt om, men det er kanskje ikke bokstavene etter X jeg bruker aller mest.

Men det er noe med G. Bokstaven G, altså. Når jeg tenker på alfabetet, pleier jeg alltid å hoppe over G. Jeg tror den er etter H, men når jeg har kommet forbi I og J, skjønner jeg at det ikke er tilfellet. Det skjer hver eneste gang. Og hver gang det skjer, får jeg litt dårlig samvittighet. Det er jo ikke meningen å utelukke G. G er faktisk en veldig fin bokstav, selv om den kanskje er litt stor og klumpete. Men det er jo ikke noen grunn til at den ikke skal få lov til å være med. Jeg tror nesten G er min yndlingsbokstav, når den skrives som liten, gammel skrivemaskin g, altså. Dessuten likner den litt på et par gamle briller. Nei, jeg får dårlig samvittighet.

Jeg var forresten en av de siste i klassen som lærte å lese.
Og jeg husker fremdeles hvilket ord jeg leste alleraller først.

Hva med deg?

søndag 18. april 2010

En søndag i bilder





Da jeg våknet i dag, var det masse snø ute. Det datt ned fra himmelen og la seg på bakken, oppå all den andre snøen som nesten hadde smeltet bort.









Så spise jeg frokost mens jeg så på teve og drakk masse te.

To learn, read.
To know, write.
To master, teach.




















Jeg ryddet stuen og tok bilder av den fineste vesken jeg fikk av mormor.


















Etter jeg hadde ryddet, var det endelig plass til å henge opp de nyvaskede, lilla klærne mine til tørk på stolene. Dersom jeg bruker tørkestativet i kjelleren, fryser de nemlig til is.













Og så bakte jeg brød med ekstra masse korn i.



Hvordan er din søndag?

tirsdag 13. april 2010

Giveawaytrekning


I dag var oppgaveleveringsdagen. Og dagen for å trekke vinneren av den lille giveawayen min.
Alle loddene ble blandet i en av jumbokoppene mine som så ble plassert ved siden av Beatles-speilet, Farmors lysestake og dikt, samt et brev jeg skrev til henne på søndag (for den fine atmosfærens skyld, altså).

Så var det bare å rote rundt i den store koppen..
..plukke opp en lapp..
..og vips;


Gratulerer så mye, fröken negativ!

Hvis du sender meg det jeg trenger på mail (du vet, navn og adresse og slikt til misssch@gmail.com), skal jeg få sendt en liten pakke av gårde i løpet av de nærmeste dagene.

Hurra!

fredag 9. april 2010

Siri lager brokkolimuffins

Da jeg spurte om favorittmuffinssmak på den lille giveawayen min, fikk jeg svar fra Lisbeth som likte alle muffinser borsett fra de med spinat- eller brokkolismak. Nå har det seg slik at den beste grønnsaken jeg vet om, er brokkoli. Så jeg tenkte å lage brokkolimuffins, jeg. Hvorfor ikke, kan man spørre?


Jeg lagde fem store muffins av dette;

100 gram siktet hvetemel
125 gram sammalt hvetemel
2 ts bakepulver
salt & pepper
basilikum
1 egg
2 ss rapsolje
1,75 dl melk
100 gram brokkoli
litt purre

Sett ovnen til 175 grader.

Kutt opp brokkoli og purre i passe store muffinsbiter, altså sånn litt små. Bland sammen mel, bakepulver og krydder i en bolle. Visp lett sammen egg, olje og melk i en annen. Rør så sammen det våte i det tørre - rør kjempekjempegodt. Ha til slutt i brokkolien og purren. Fordel deigen i muffinsformer og stek dem i 25-30 minutter. Avkjøl dem litt før de serveres sammen med salat.

Brokkolimuffins står i alle fall på frk. Lislands og Siris liste over muffinser vi er veldigveldig glad i.

torsdag 8. april 2010

Om veiene og valgene og mulighetene

Det er veldig mange ting jeg ikke har lyst til å bli når jeg blir stor.

Jeg har for eksempel ikke lyst til å bli en due. Ikke en slik grå en i alle fall, av type de som har bosatt seg rett utenfor vinduet mitt på rommet i Heimstaden. De er nemlig av typen som lager klukkelyder hele natten og volumet eskalerer ut mot morgenkvisten. Selv om fjærene kan glinse i solskinnet på en fin dag, vil jeg ikke ha byttet det ut med en hel skare mennesker som irriterer seg over lydene. Dessuten er jeg overbevist om at duer er dumme. Ikke det at det er en direkte grunn til at jeg ikke vil være en due. Jeg kan nemlig godt være en sau.

Jeg har heller ikke lyst til å bli narkoman. Eller en sengeliggende, overvektig dame som bor i en campingvogn og plutselig en dag våkner opp med hjerneblødning. Eventuelt ikke våkner. Jeg har egentlig ikke lyst til å bli elektriker heller, eller rørlegger. Noe sier meg at jeg ikke har så lyst til å bli noe langs håndverkerveien, desverre. Jeg har ikke lyst til å bli fulltidskokk, men kan gjerne være servitør i en liten periode av livet. Å jobbe bak kassen i en butikk er heller ikke noe jeg har lyst til å gjøre, med mindre det er i min egen lille, fine butikk der alle varene er fra spesielle steder og har sin betydning. Jeg har ikke lyst til å jobbe på et treningssenter eller som biolog. Og jeg har ikke lyst til å bli skuespiller.

På den andre siden er det veldig mange ting jeg kunne tenke meg å bli også. Jeg kunne gjerne studert historie. Matte, fysikk eller kjemi. Jeg tror det hadde vært helt fantastisk å tegne, male og fotografere omtrent hele tiden. Jeg kunne studert psykologi, sosiologi og kriminologi. Kanskje kunne jeg latt være å studere og heller reist verden rundt for å lære forskjellige religiøse samfunn å kjenne. Jeg kunne eksperimentert med asiatiske matretter og lært meg fremmede språk. Jeg kunne blitt journalist eller forfatter, kanskje. Skrevet om fine ting, grave i spennende hemmeligheter og lage den perfekte historien. Kanskje skulle jeg finne meg en liten leilighet i en storby, ha to deltidsjobber og bruke tiden til å gå i bruktbutikker og finne de koseligste av de koseliste tingene, innrede mitt eget hjem og ha fine mennesker på middagsbesøk og spise makroner til dessert. Eller plutselig skaffe mann og barn og bo litt utenfor storbyen i stedet, gå tur med barnevogn og snakke om sunn mat og gleder og problemer og våkne netter med andre småbarnsforeldre mens vi prøver å få bort mammakiloene. Eller begynne å løpeløpeløpe og gjennomføre London-maratonet helt plutselig.

Jeg tror det er veldig mye jeg kunne likt å gjøre.
Og jeg lurer på om jeg skal tenke litt over at det jeg bruker dagene mine på nå, ikke står på listen.

Hva vil du bli når du blir stor?

lørdag 3. april 2010

Utdrag fra en dagbok

2. januar 
Det er dag to i det nye året. Jeg skriver fremdeles. Tingen er at jeg vil at denne skrivingen skal være en del av min følelsesverden. Mest sannsynlig vil det fremdeles (hvis det lykkes) være min eneste forbindelse mellom følelsesliv og ehm..liv. Det hadde helt sikkert vært sunt for meg.

5. januar
Jeg våknet forresten tusen (minst 4) ganger i natt. 
Og jeg har grått flere ganger enn jeg husker.
Jeg må virkelig slutte med det.

24. januar 
Jeg har vært på FM Belfast-konsert og fortalt en person at jeg syns han er veldig, veldig, veldig, veldig, veldig skummel.

29. april
I dag lagde jeg en koppkake. Den ble ikke helt perfekt akkurat, men den ble ikke det verste jeg har smakt heller.
Etterpå knuste jeg koppen.

21. mai
I dag har jeg fått en ny venn.

24. mai
Jeg er så trøtt. Det er omtrent helt villt. Jeg vil sove. Nå. 
Hodet er fullt.

28. mai
Gube er fantastisk og jeg er glad i mamman min.
Perfekt.

30. mai
Nei, sa ho.
Og så gikk ho sin vei.
Jeg gjør alt feil. Det er litt synd.

24. juni
Jeg var på superfin padletur i to timer og beina mine er røde av solbrenthet. 

27. juni
Jeg har vært hos en lykkelig farmor og snakket med en flott mormor. De er to søte mennesker.