fredag 25. september 2009

Jeg elsker høsten

Høsten er min favorittårstid. Helt uten unntak.

Jeg elsker fargene, stemningen, bladene, den litt kalde luften.
Jeg elsker å tusle rundt og nyte følelsene høsten bringer med seg, med lue på hodet, kaffe i dene ene hånden og en bok i den andre.
Jeg elsker å slappe av blant majestetiske trær kledd i den fineste drakten man kan tenke seg.
Og jeg elsker å ta bilder av det som måtte finne på å nyte tilværelsen sammen med meg.

Det gleder meg også at jeg i år skal få oppleve noen dager med høstliv i Sivilisasjonen. Med snille mennesker, både av vennetypen, familietypen og musikktypen.
Det gleder meg at menneskene i T-land er så flotte som de er.
Og at jeg kanskje kan glede noen medmennesker jeg også, hvis jeg vil.

Noen ganger er verden helt fantastisk.
Dette er en av dem.

(Unnskyld bildet, gimpen fikk mentale problemer og ville ikke hjelpe meg med annet enn å legge på Old Photo-filter - noe jeg egentlig elsker også, igrunn).

mandag 14. september 2009

Meg eier ingen

I dag gikk jeg på tur over broen. Med lue på hodet, musikk på ørene og et stort skjerf rundt halsen. Uten jakke såklart, det er gigantiske gensere som er tingen.

Men jeg hadde glemte boken min i sengen.

Så da jeg kom på den andre siden av vannet, bestemte jeg meg for å kjøpe en ny bok. Den franske pinnsvinboken. Men den hadde de ikke på butikkstedet allikevel.

Da den svenske boken lyste foran meg tenkte jeg at tja, hvorfor ikke.

For en fin bok man kan lese mens man går undervurderer man ikke selv om det ikke er en pinnsvinbok.

søndag 6. september 2009

Siri baker brød

Jeg fikk plutselig veldig lyst til å bake brød i stad. Fra bunnen av. Ikke noe juks. Så da gjorde jeg på en måte det, da.

Dette trenger du til et stort, fint grovbrød:
1,5 dl 4-/5-kornblanding
1,5 dl vann
1 pose gjær
0,5 ts salt
0,5 ss rapsolje
5 dl sammalt hvetemel
5 dl siktet hvetemel (pluss litt ekstra)
3,5 dl melk

Og slik gjør du:
Kok opp vannet og tilsett kornblandingen. Ta gryten av platen og la det stå og svelle. La så blandingen avkjøles.

Bland gjær og lunken melk. Tilsett alle de fine ingrediensene, men la litt mel være igjen. Elt deigen til den er fin og smidig, og sett den til heving under plast et lunt sted i 30 minutter.

Elt deigen litt til og ha den i en kledd brødform. La den etterheve en ny halvtime med plast over.

Pensle så brødet med vann og stek det midt i ovnen på 200 grader i 40-45 minutter.

Enklere blir det ikke!
Med mindre du ikke velger å jukse deg grønn, så klart.

torsdag 3. september 2009

The Bionic Burger

Det er sjelden jeg leser nyheter som gjør at jeg får lyst til å blogge om det etterpå. Det er liksom ikke helt min greie, har jeg funnet ut. Men så, etter å ha lest overskriften Denne burgeren er ett år gammel på Dagbladet sine nettsider, klarte jeg plutselig ikke å holde munnen lukket og hendene bort fra tastaturet.

Artikkelen forteller om journalistens lille hamburgerforsøk der han lot en hamburger fra McDonalds ligge i romtemperatur et år. Uten å mugne. Det eneste som har skjedd med den, er at brødet har tørket og karbonaden har skrumpet litt inn. Pommes friten ser like fin ut. Og dette er ikke den eneste tilfellet der folk har undersøkt McDonaldsprodukters ufattelige holdbarhet. Her kan du se en av verdens største hamburgersamlinger - med innslag helt fra 1989. Dette klippet viser degraderingprosessen til diverse hamburgere, men pommes friten fra McDonalds ser igjen like fin ut etter 10 uker i lukket glass.

Det er virkelig en grunn til at jeg ikke spiser på McDonalds. Hvis hamburgere og fries kan ligge opp til 20 år i romtemperatur uten å mugge, hvor morsomt er det da å ha det inne i kroppen? Og wow, tilsetningsstoffer, sa vi?

Planen min er å lese Den Hemmelige Kokken og få enda mer støtte opp om hvorfor jeg er villig til å betale ekstra penger for mat som faktisk er mat, den maten som alltid har vært karakterisert som mat med en naturlig degraderingsprosess.

Og det er virkelig verdt det.