noen ganger må man bare la være. tenke på noe annet. blomster, for eksempel. eller at lyspærer kan lyse i over hundre år eller at trær kan bli eldre enn mange menneskegenerasjoner eller at fiskene sikkert er glad i hverandre, de også.
men det er jo ganske slitsomt. da hun våknet, hadde hun en tanke som ville inn. den lå der, rett under grensen til bevisstheten. hun visste akkurat hva tanken ville si. så hun satt opp en mur. sa at den ikke får komme inn, den får ikke komme inn. den får ikke komme inn. helvete heller, hold deg ute, vekk, borte, under. ikke la meg tenke deg. det var det hun tenkte.
og dersom du har hatt det sånn, du også, så vet du akkurat hvor slitsomt det er. hvis du i et sekund glemmer å tenke at du ikke skal tenke tanken, er den der plutselig. ferdigtenkt også i bevisstheten. da har tanken virkelig infiltrert deg. den har klart det den ville gjøre, fått deg til å tenke ting du egentlig ikke har lyst til å tenke.
stemmer det.
du har tapt.
(faen).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
❦ Nature is a language, can't you read?