I was born in the U.K.

About A Boy er uten tvil en av de beste feelgood-filmene som noen gang er laget. Det kan ha bittelitt med at boken også er genial, selv om bok//film-forholdet i dette tilfellet er spredt over større mentale avstander enn man skulle tro er mulig. Det gjør ingenting, egentlig.

Det fine med About A Boy er at man ler. Man smiler. Og man har det generelt ganske fint fra start til slutt, uten å sitte igjen med en "livet går under hvis man ikke har kjæreste"-tanke. En klekkelig god feelgood-film med andre ord (i motsetning til Once som faktisk karakteriserer til det utenpå filmboksen, men som ikke klarer å følge opp i det hele tatt etter man har åpnet den).

Dessuten er det Hugh Grant. Grant-filmer er nemlig noe som kan sees på grunn av hans fine stemme og dialekt, om ikke annet i filmen treffer riktig. Toni Collette leker Amnesty, Will har fin platesamling, Siri skal strikke seg Marcus-skjerf og Nicholas Hoult er virkelig en person som skulle fått lov til å være tolv år resten av livet. Dessuten er jeg veldig glad i bruken av units of time.

In my opinion, all men are islands. And what's more, now's the time to be one. This is an island age.

Noe mer som gjør About A Boy til it, er uten tvil Badly Drawn Boy. Musikken, altså. Det er egentlig ganske herlig når Something To Talk About kommer omtrent sånn jevnlig gjennom hele filmen.

I've been dreaming

of the things I've learned about

a boy who's bleeding

Celevate to elevate

The joy is not the same without the pain

Oooo..

Så, jeg var litt lei av å høre på soundtracket på youtube. Det resulterte i at jeg i tillegg til å bestille About A Boy-plata, også bestilte spesialversjonen av en annen av Badly Drawn Boy's plater, nemlig Born in the U.K. Det skal sant sies at jeg var sikker på at pass-coveret var et foto av type sånn det pleier å være på cover.

Du kan selv tenke deg til gleden som strømmet gjennom meg da jeg åpnet pakken og så at det var et virkelig pass.