torsdag 4. november 2010

Bildefjes

Akkurat tjue år og trehundreogtjue dager. Det var fine tall. Nei, det er ikke det, ikke egentlig. Det er bare fint fordi det er 20 3 20. Det blir et fint mønster, liksom. 20 er ikke noe fint. Ikke 320 heller. Men sammen er de helt ok. Hvis du skjønner.

Jeg liker ikke smilefjes. I alle fall ikke sånne som av type de første smilefjesene det ble pop i den første smilefjesbølgen. De som er kolontegn pluss parantes-slutt-tegn. De er jo fine, da. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke liker dem. Men så liker jeg ikke sånne smilefjes som er gule og runde og som skal være fancy heller, da. Hvis jeg skal like smilefjes, må de være motsatt vei. For når ting er motsatt, er det sjarm. Litt. Påenmåte.

Det er vanskelig å forklare.

Hvis du smiler mange smilefjes, tror jeg ikke du smiler så mye i virkeligheten. Hvorfor må du ellers sette inn så mange understrekende smilefjes blant ord som burde være så fine at de smiler av seg selv?

Lyst til å skrive en bok. Vet bare ikke hva som skal stå i den. Det er ord overalt. De strømmer ut i alle retninger, kjempefort. Og så lager de spiralmønster på veggene og lager kø ut vinduene. Noen blander seg med snøfnuggene, tilogmed. Vakre. Men de vil ikke hit. De er inni meg, men de er bare inne i hjertet. Kanksje litt i magen også, men ikke i armene. Og ikke i boken jeg har lyst til å skrive.

3 kommentarer:

❦ Nature is a language, can't you read?