Det er veldig viktig at vi jenter er opptatt av hygiene. Og sminke.

Tangerudbakken er bare det søteste. Mhm.


Jeg husker de dagene i barnehagen og på barneskolen snøen da hadde lagt seg som et fint, hvitt lag over den ellers så gråe verdenen. Det var sånne dager alle måtte dra med seg langrennski, staver, kakao og kvikklunsj - nå skulle vi nemlig på tur.

I mine yngre dager hatet jeg dette. Jeg mener -hatet-. Det var ikke noe som var verre enn langrenn. Jeg tør gjette det er noe grunnet i at jeg uten tvil er en av de verste nordmenn med ski på bena, samt at bestevenninnen min oppholdt seg på motsatt side av skalaen, mildt sagt. Vi har Beauty and the Beast, ski-wise.

De noe negative tankene om bortoverski er noe som har forfulgt meg gjennom de ~ti siste årene. Det var ikke før jeg flyttet til T-land (og nærmere bestemt for noen uker siden), at det forandret seg. Til det bedre, altså.

Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke har vært mer stemning for langrenn hjemme. Både i hjemmehuset mitt og i hjemmebyen min. Det har vært en greie for de 'spesielt interesserte' (men alle måtte stå på snowboard eller aplint). Det skal sant sies at Familiemenneskene over veien var noen av de interesserte sjelene, men gleden for å gå på kjedelig bortoverski traff ikke meg. Nå syns jeg det rett og slett er merkelig at jeg har vært så trangsynt. Skiturer er jo superkoselig. Spesielt når man ikke går alene.

Hurra, nå syns jeg du skal på skitur!