Siri baker gulrotmuffins

I studentverden har vi grupperarbeid omtrent to ganger hver uke. Gruppen min er en fin gruppe, og de bra menneskene har funnet ut at vi skal ha en egen kos-ansvarlig for hver gang vi møtes. Denne gangen var det min tur. I full visshet om at jeg ikke på noen måte ville klare å toppe verdens mest himmelske eplekake lagd av forrige kos-ansvarlig, prøvde jeg meg på noe enklere; gulrotmuffins.

Det ble en total katastrofe. Jeg glemte dem i ovnen og løp hysterisk inn på kjøkkenet da Roomie sa det luktet godt. De var mørke på toppen, men bevegde seg på en merkelig jeg-er-ikke-ferdig-stekt-måte da jeg var borti brettet. Herlig.

Etter de hadde fått en liten makeover av glasur og ferske gulrøtter, ble de i alle fall seende bedre ut enn de smakte. For å smake godt, det gjorde de virkelig ikke.

Dette er oppskriften, noe modifisert etter hva hodet mitt tenker er best etter det mislykkede forsøket:

• 4 gulrøtter (jeg brukte bare tre)
• 1,5 dl sukker (jeg brukte to, men det trengs tross alt ikke så mye)
• 2 egg
• 2 dl hvetemel
• 1 ts kanel (Mmm, dette minner meg om en helt fantastisk krydderkake jeg tydeligvis snart skal lage igjen)
• 1 ts vaniljesukker
• 1 ts bakepulver/natron (i oppskriften stod det begge deler, noe jeg gir omtrent all skylden for skuffelsen muffinsen har brakt med seg)
• 1 ts olje
• 100 gram naturell kremost
• 1 dl melis

Rasp gulrøttene, type fin. Lag eggedosis og bland forsiktig i det tørre etterfulgt av oljen. Til slutt røres gulrøttene inn (la noe være igjen til pynt, hurra). Ha røren i 16 muffinsformer og stek dem på 175 grader i 15-20 minutter (stekingen burde kanskje modifiseres litt, den også).

Rør kremost og melis sammen med en skje og ha det på de avkjølte muffinsene. Bruk en gaffel til å lage mønster hvis du føler for det, og dryss litt gulrot over til slutt.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
Følg min blogg med bloglovin