søndag 20. desember 2009

Jeg vil ikke reise fra deg, jenta mi.

Det var ganske langt å dra dit. Til det store, røde huset med en lang sti ned til vannet. Huset med en stor gressplen utenfor som var perfekt til å spille frisbee med pappa, øve seg på kast med den nye fiskestangen eller spille bocca med gamle trekuler. Man kunne være dristig og løpe rundt uten sko. Det skjedde bare én gang hver sommer.

Farfar er han som står i døren. Han lener seg forsiktig på stokken, vippe-solbrillene er oppe. Han smiler det fine farfarsmilet, det litt lure som gjør at man er nødt til å smile selv. Så legger han hånden, litt stivt, mot bakhodet mitt. En god klem mot et mykt kinn. Hvorvidt vi tok båten til huset eller om vi gikk dit, hadde ikke lenger noe å si. Fremme nå.

Benflørter du med meg?

Noe av det fineste, er hvordan man kunne ringe. Spørre om ting. Få svar. Hvordan er det å bli voksen? Snakke. Om religioner i Afrika. KRL-prøvelesing, mat, motstandsbevegelsen, Pusen, familiemennesker. Han drakk kefir fra melkeglass. Jeg skal være voksen og drikke kaffe. Fruktnøtt er Den Beste Sjokoladen. Og jeg vet at lesebrillene hans er verdens tøffeste.

En dag satt vi ved kjøkkenbordet hjemme og studerte hendene våre. Vi satt på hver vår side av bordet, håndflatene lagt ned mot treflaten. Mine pikehender. Farfar sine skjøre, røde, hvite, lilla. På fredag holdt jeg de i mine, kjente den myke varmen strømme gjennom kroppen min. Jeg gav han en lang klem. Åh, det var godt. Jeg sa at jeg var jo så glad i han. Får du tårer i øynene dine du da? Klødde han litt på ryggen, det gledet meg at det var noe jeg kunne gjøre for den beste farfaren noensinne.

Hils alle hjemme.


Jeg tror ikke på døden.
Jeg var nitten år før jeg måtte stryke noen av julegavelisten.
Nå har jeg måtte styke to av de fineste menneskene på under en månede.

Bursdagen min har jeg aldri vært så glad i uansett.

6 kommentarer:

  1. Jeg fikk vondt inni meg av å lese dette. Veldig fint skrevet. Vet at det er fint lite man kan si i sånne situasjoner, men jeg føler med deg.

    SvarSlett
  2. Triste greier. Skjedde samme greiene i vår familie for nylig.
    Life's a bitch sometimes.

    :(

    SvarSlett
  3. Uff, trist å høre. Som en annen sa; håper minnene var mange og at julen kommer allikevel.

    SvarSlett
  4. Kondolerer masse :/ Ønsker deg en god jul videre så godt det kan gjøres

    -Ingrid

    SvarSlett
  5. Jul blir det uansett, skal vi nok se. Takk, altså.

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?