tirsdag 20. april 2010

g.

Jeg lærte, som omtrent alle dere andre, alfabetet da jeg begynte på barneskolen. Selve alfabetet var jo i bunn og grunn ikke alt for vanskelig å lære seg; man startet på A og fortsatte, akkurat passe hakkete, til man kom til Å. Stopp.

Etter hvert som vi ble litt eldre, ville lærerene at vi skulle gjøre alfabetet lettere å bruke. Dette var spesielt i forhold til bruk av ordbøker. Vi skulle vite hvilke bokstaver som kom etter hverandre uten å måtte begynne fra starten av alfabetet hver eneste gang. For at det skulle være litt lettere, fikk vi tips om at vi skulle finne steder vi kunne bruke som utgangsposisjon. Jeg fikk egentlig aldri det helt til. Selv nå, som student og slikt, klarer jeg bare å begynne på alfabetet på A. Og K-L-M da (på grunn av disse tre menneskene som var morsomme på teve, vet du). Og kanskje X hvis jeg tenker meg godt om, men det er kanskje ikke bokstavene etter X jeg bruker aller mest.

Men det er noe med G. Bokstaven G, altså. Når jeg tenker på alfabetet, pleier jeg alltid å hoppe over G. Jeg tror den er etter H, men når jeg har kommet forbi I og J, skjønner jeg at det ikke er tilfellet. Det skjer hver eneste gang. Og hver gang det skjer, får jeg litt dårlig samvittighet. Det er jo ikke meningen å utelukke G. G er faktisk en veldig fin bokstav, selv om den kanskje er litt stor og klumpete. Men det er jo ikke noen grunn til at den ikke skal få lov til å være med. Jeg tror nesten G er min yndlingsbokstav, når den skrives som liten, gammel skrivemaskin g, altså. Dessuten likner den litt på et par gamle briller. Nei, jeg får dårlig samvittighet.

Jeg var forresten en av de siste i klassen som lærte å lese.
Og jeg husker fremdeles hvilket ord jeg leste alleraller først.

Hva med deg?

10 kommentarer:

  1. oi, hvilket ord var det? jeg må alltid bla gjennom alle sidene i ordboka og litt fremogtilbake for å finne frem. usannsynlig slitsomt. flaks at vi ikke har flere bokstaver.

    SvarSlett
  2. Det var "larve", faktisk. Samme kveld husker jeg jeg satt på gulvet og prøvde å skrive "verden", men fikk det ikke til.. Husker du ditt ord?
    Ja flaks, jeg kan ikke se for meg hvor stort ordbokprosjektet ville vært dersom det hadde vært fler enn de tjueni bokstavene vi har.

    SvarSlett
  3. Jeg er helt enig. Bortsett fra det med å hoppe over. Hvis jeg starter før G, går det helt fint. Men hvis jeg starter med G, er det umulig å huske hva som kommer etter. Det virker ikke logisk. Mitt første ord var Narvesen. Da var jeg seks. Jeg tror det sier noe om meg.
    Jeg har aldri lært meg å si Narvesen riktig da...

    SvarSlett
  4. Jeg prøver å finne ut hvordan man kan si Narvesen ikke-riktig. Narvésen? Narvessen? Jeg tror jeg har brukt det ordet mer enn jeg har brukt "larve", så ditt ord er kanskje litt mer..praktisk enn mitt?

    Bokstaver er merkelige saker. Jeg liker dem, da.

    SvarSlett
  5. Jeg jobber i bokhandel, der har vi alle bøkene alfabetisert etter forfatter. Når kunder kommer og spør etter en bok jeg veit vi har som jeg kan forfatternavnet til tar det meg likevel alt for lang tid å finne ut hvor i alfabetet (og dermed hylla) den befinner seg.
    Jeg husker ikke det første ordet jeg leste, men det første jeg uttalte var "humle".
    :)

    SvarSlett
  6. Kjempesøtt med polkagriser og hjerter og sånn. Tih.

    SvarSlett
  7. Frøydis;
    Så fint ord humle er. Det høres så fine ut når man sier det, nesten som det flyr av gårde og man ikke helt klarer å fange det.
    Oog..det virker så koselig å jobbe i bokhandel. Er det like fint som jeg føler, tror du?

    SvarSlett
  8. jeg tror også ofte at g kommer etter h. men det er fordi det er sånn initialene mine er. først h, så g. men jeg hopper ikke over dne. jeg hopper derimot ofte over oktober. derfor tok det meg mange år og lære mammas bursdag utenat. stakkars mamma.

    SvarSlett
  9. Oj, stakkars mamman. Men mammaer pleier å være så fine og snille, så kanskje det egentlig ikke gjorde altforaltfor mye. Det er litt leit at man hopper over ting som egentlig er fine. Men kanskje gjør det tingene bare enda finere? Jeg liker å tro det. Det må få litt ekstra oppmerksomhet, på en måte.

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?