Herr Kvikksølv og Co

Jeg har egentlig aldri vært skikkelig fan av Queen. Musikken har lett blitt assosiert med musikk av type sykt-spesiell-og-rar-med-fjerne-medlemmer. På den positive siden har jeg visst at herr Frontman heter Freddie Mercury så lenge jeg kan huske. Sånn i tillegg til året 1991.

I natt hadde jeg tydeligvis en ny vekkelse av type (type-ordet er kult) musikalsk religiøs. Før jeg så konserten som plutselig gikk på TV, hadde jeg mer eller mindre vært fornøyd med å like Bohemian Rhapsody, We Will Rock You og We Are The Champions. Det var rett og slett et skikkelig klisjéfylt Queen-bilde.

Montreal-konserten fra 1981 gjorde om bildet til de grader. Freddie Mercury er ikke lenger en fyr med halvlangt pistrete hår, og musikken er fylt med mer enn småspesiellrare assosiasjoner.

Queen-lytting fyller nå kroppen min med glede og en helt herlig følelse. Og selvfølgelig skuffelsen av å ikke ha levd tidligere.