Det var mer eller mindre på tide at jeg endelig fikk sett Mannen Som Elsket Yngve. I går ble det kinotur med søte venner og alt for mye godteri.Det skal sant sies at jeg ikke har lest boka, men den er såklart i haugen over bøker som må leses nå. Filmen er nok en av de beste norske filmene jeg noen gang har sett, godt hjulpet av et godt musikkvalg og en genial framstilling. Når både The Cure, R.E.M. og Raga Rockers er med, scorer den allerede nokså høyt. I tillegg får kommer det søte Mathias Rust Band, og alt blir bra.
Handlingen var vakkert rørende. Og ja, tårer i øynene og alt der der.
Dessuten hjalp filmen til å bygge opp enda litt under min fine tanke om at jeg lett skulle ønske at jeg levde mellom slutten av 60-tallet og fram til 90-tallstullet begynte. Seriøst.
Tine har forresten fått meg til å åpne øynene for Ås-bandet The Hausfraus. De er søte. http://www.myspace.com/thehausfraus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
❦ Nature is a language, can't you read?