Etter flere søndager uten, kommer endelig en søndag med et nytt punkt på listen over fine ting.
Det er en gammel dame på jobben. Denne gamle damen kan skrike høyt hvis hun vil det, helt plutselig, uten grunn. Her om dagen var hun ikke i veldig godt humør, hun hylte. Og blant alle skrikene kunne man høre at hun sa at hun ikke hadde gjort noe som helst viktig i livet. Ingenting.
Jeg lurer på om følelsen av at man ikke har gjort noe viktig i livet er den samme følelsen man får når man gjør noe som ikke betyr noe. For hei, det er vel forskjellige ting?
Hvis jeg en gang blir gammel, har jeg lyst til å tenke tilbake på livet mitt å vite at jeg har gjort noe. Det trenger ikke være noe stort, men jeg håper jeg sitter igjen med følelsen av at noen har satt pris på det jeg har gjort. Da jeg gikk på barneskolen, samlet min første bestevenninne og jeg inn penger til barna i Sudan. Nabobarna solgte kake og kaffe på veien og gav pengene til Frelsesarmeen. Sammen med Røde Kors Ungdom, tok vi med barna på Asylmottaket til Tusenfryd. Det er i alle fall en start.
Allikevel er det ikke bare aktiviteter basert på frivillighet som jeg tror betyr noe. Jobben min på sykehjem er for eksempel en jobb jeg er glad jeg kan gjennomføre, en jobb jeg tror folk rundt meg setter pris på. Det å være student, kommer faktisk opp på samme liste. Jeg ser på det å være student som en egen lomme i livet; man er ikke ungdom lenger, men fremdeles ikke voksen. Kanskje er studenttilværelsen noe som i størst grad er av betydning for en selv. Selv føler jeg i alle fall at jeg gjør noe viktig ved å studere - jeg lærer, jeg lærer å lære, jeg vokser. For meg er det helt utenkelig å se for seg livet uten å ha vært student. Det ville ikke vært fullkomment.
Jeg håper jeg kommer til å gjøre flere ting som kan anses som viktig i løpet av de kommende årene, både små og store ting. Å glede en venn kanskje, gi mer av seg selv, utvikle seg og omgivelsene. Resirkulere, hjelpe mennesker som trenger det. Jeg lurer på om det er sant at jeg i hovedsak vil gjøre gode handlinger for at jeg selv skal føle meg bedre. Hittil har jeg i alle fall ikke funnet et godt motargument mot Joeys utsagn om at alle gode handlinger er egoistiske.
Hvis jeg en gang blir gammel, har jeg lyst til å tenke tilbake på livet mitt å vite at jeg har gjort noe. Det trenger ikke være noe stort, men jeg håper jeg sitter igjen med følelsen av at noen har satt pris på det jeg har gjort. Da jeg gikk på barneskolen, samlet min første bestevenninne og jeg inn penger til barna i Sudan. Nabobarna solgte kake og kaffe på veien og gav pengene til Frelsesarmeen. Sammen med Røde Kors Ungdom, tok vi med barna på Asylmottaket til Tusenfryd. Det er i alle fall en start.
Allikevel er det ikke bare aktiviteter basert på frivillighet som jeg tror betyr noe. Jobben min på sykehjem er for eksempel en jobb jeg er glad jeg kan gjennomføre, en jobb jeg tror folk rundt meg setter pris på. Det å være student, kommer faktisk opp på samme liste. Jeg ser på det å være student som en egen lomme i livet; man er ikke ungdom lenger, men fremdeles ikke voksen. Kanskje er studenttilværelsen noe som i størst grad er av betydning for en selv. Selv føler jeg i alle fall at jeg gjør noe viktig ved å studere - jeg lærer, jeg lærer å lære, jeg vokser. For meg er det helt utenkelig å se for seg livet uten å ha vært student. Det ville ikke vært fullkomment.
Jeg håper jeg kommer til å gjøre flere ting som kan anses som viktig i løpet av de kommende årene, både små og store ting. Å glede en venn kanskje, gi mer av seg selv, utvikle seg og omgivelsene. Resirkulere, hjelpe mennesker som trenger det. Jeg lurer på om det er sant at jeg i hovedsak vil gjøre gode handlinger for at jeg selv skal føle meg bedre. Hittil har jeg i alle fall ikke funnet et godt motargument mot Joeys utsagn om at alle gode handlinger er egoistiske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
❦ Nature is a language, can't you read?