lørdag 1. oktober 2011

Om å ikke spise kjøtt

I dag jeg har vært småveggis i ett år. Det som egentlig bare var ment å være en kjøttfri oktobermånede, endte visst opp med litt mer enn bare én måned uten kjøtt. Så i dag er jo et jubileum, kind of. Det har jeg lyst til å feire med en liten årsoppdatering angående det å ikke spise kjøtt, litt om mine erfaringer og litt om hvorfor jeg gjør det (eventuelt ikke gjør det).

Det første skrittet
Helt ærlig, så er det ganske lenge siden jeg tenkte vegetarianertanken første gang. Jeg har sett opp til de som ikke spiste kjøtt og ønsket jeg kunne være en av dem. Det ble bare med tanken. Det nærmeste jeg tidligere har kommet et kjøttfritt liv, var da jeg tok Noahs 1-ukes-veggis-russeknute (kanskje ikke noe å skryte av, men noe er det i alle fall). Siden da tok det 2 år før noen inviterte meg til en event på Facebook som het type 'Vegetarian month October'. Hva vondt kan det gjøre, tenkte jeg. Plutselig var oktober der, og roomisen min sa klart fra om at hun i alle fall var sikker på at jeg ikke ville spise kjøtt igjen. Det er ofte sånn det starter, bekreftet hun. Hittil har hun rett.

Hvorfor skal man ikke spise kjøtt?
Det finnes utallige argumenter for å ikke spise kjøtt, eventuelt redusere mengden man spiser. Noe av det jeg ser på som essensielt når det kommer til spørsmålet om hvorfor jeg ikke spiser kjøtt, er at jeg heller velger å spare livet til noen av dyrene som ellers ville blitt slaktet for at jeg skulle spise dem. Det er en veldig idealistisk tankegang, men det er jo sant at dersom færre spiser kjøtt, vil færre dyreliv gå tapt til matindustrien. Ærlig sak. At kjøttindustrien er ressurskrevende, er et eksempel jeg husker har blitt tatt frem i naturfagen helt siden ungdomsskolen; store jordarealer brukes til beitemark og fôrproduksjon, vann, sprøytemidler, hugging av regnskog. Og vi trenger jo strengt talt ikke kjøtt. Alle næringsstoffene vi har behov for kan vi enkelt få fra andre kilder. Det eneste argumentet for å spise kjøtt som jeg hittil ikke har fått motargumentert så mye at det ikke gjelder lenger, er at det smaker godt. Vel. Nå blir jeg jo nesten kvalm bare av tanken.

Her finner du begrunnelsene til Norsk Vegetarforening.

Hva jeg spiser (og ikke spiser)
Jeg er per definisjon ikke vegetarianer. Semi-vegetarianer sier de voksne. Jeg spiser ikke kjøtt fra pattedyr eller fjærkre, men jeg spiser fisk, egg og melkeprodukter. Jeg spiser heller ikke produkter basert på pattedyr/fjærkre slik som kjøtt-/kyllingbuljong. Generelt liker jeg å tro jeg har et ganske variert kosthold, og jeg prøver til stadighet å introdusere nye matvarer og nye måter å tilberede dem på. Jeg får veldig ofte spørsmål om hvor jeg får proteiner fra (for de finnes jo bare i kjøtt). True stuff, jeg spiser ganske mye linser og bønner, men proteinene finnes jo nesten overalt. Fordi jeg spiser fisk og melk, har jeg flotte kilder der, men slik vidundermat som quinoa er også temmelig proteinrikt. I tillegg prøver jeg å få i meg en god dose melkeprodukter hver dag for å fylle på kvotene for kalsium og en haug med andre vitaminer og mineraler. Jeg er fullstendig klar over at jeg burde lese litt mer om hvilke næringsstoffer som finnes hvor, hva jeg 'går glipp av' og hvordan jeg kan substituere dette. Altså; få litt mer faglig basert kunnskap. Det er et av målene fremover.

Mine erfaringer
Jeg har ikke angret et sekund på at jeg kuttet kjøttet fra kostholdet mitt. Det virker som det er en ting det er helt rett å gjøre. Alle mulighetene som viser seg frem når man fjerner noe som tidligere har vært det sentrale, er rett og slett forbausende. Jeg har begynt å besøke innvandrerbutikkene for å få nye inputs, kjøpt meg kokebøker og vandrer nettet jevnlig etter nye idéer. Det skal sant sies at det har hjulpet med eget kjøkken og tid til å lage middag.

Mange har spurt om jeg har merket en endring i kroppen etter jeg endret kostholdet. Jeg går ikke konstant rundt oppblåst fordi jeg spiser bønner&linser, noe de fleste som spør lurer på. Nå har jeg visstnok være en kikert-lover i årevis, så kanskje det er en liten sammenheng der. Magen min har visstnok hatt en tendens i flere år til å romle som en gal når jeg er inne i stressfulle perioder, men det har heller ikke endret seg noe. Ellers har jeg kjent lite til endringer, bortsett fra at jeg føler meg bedre når jeg vet at jeg gjør et bevisst valg angående hva jeg putter i meg.

Det eneste som har vært en pytteliten smule problematisk til tider, er introduseringen av ikke-kjøtt til det sosiale liv. Or well, problematisk har det vel ikke vært. Det er heller det at det er litt merkelig å forsvare nyoppstatt 'vegetarianisme' når man er borte på middagsbesøk, men det har gått overraskende greit. De fleste har vært skikkelig postitive, type wow, det høres sunt ut. Så nei, det har ikke vært problematisk. Bare litt rart. Angående utespising, er det først nå jeg har oppdaget hvor lite vegetariske retter det generelt tilbys. Hvis jeg noen gang åpner café, skal den preges av kjøttfrie retter. Det er i alle fall bestemt.


Så, det var det. I alle fall for i dag.


Nettsteder som inspirerer meg;
Veganmisjonen
Norsk vegetarforening
Vegetarbloggen
Superlivsstil
Grønn Smoothie
Siljereise

1 kommentar:

  1. kult! jeg spiser fisk sjøl. sånn, igjen, etter flere års avhold. det ble bare lettere å gjøre det sånn når jeg flytta hjem. og jeg har ikke samme forhold til fiske som til husdyrhold. og jeg var ikke flink til å få i meg omega3 og d-vitamin, merka det hver vinter! ikke at jeg spiser mye fisk da ... men i alle fall. poenget mitt var, det er så rart å ikke lenger kalle meg veggis. det rykker liksom litt inni meg et sted, for jeg var det i så mange år. jeg var jo vegan også ei stund. og nå spiser jeg fisk. kan ikke kalle det veggis akkurat :P trenger et bedre ord. hvem skjønner pescetarianer, liksom. fiskeveggis? "veggis. men ikke egentlig. jeg spiser fisk.av og til." yeah. men, grattis med første pattedyrkjøttfrie år!

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?