Siri lager soyakarri

ettersom jeg har innført å alltid ha linsepostei på et gammelt syltetøyglass i kjøleskapet, hender det at jeg må en tur på innvandrerbutikken, sånn for å kjøpe en ny pose med to kilo linser. da jeg var innom på fredag, fant jeg en pose det stod 'soya chunks' på. spennende, tenkte jeg, og tok med meg den store posen til trettifem kroner.

sånnher ser de ut;

jeg visste ikke så mye om dem før jeg kjøpte dem, sånn bortsett fra at de var lagd av soyamel. og at de liksom kalles veggiskjøtt, men det syns egentlig ikke jeg er noe kult ord. jeg mener. skal man la være å spise kjøtt, trenger man jo ikke veggiskjøtt. ikke ordet en gang. 

uansett. nå vet jeg;

- at de har et proteininnhold på over 50 %, og inneholder kun 1 % fett. det er jo helt sykt med tanke på at storfe inneholder 17 % protein og 14 % fett.

- at de kan trekke til seg væske og bli type tre ganger så store

- at de smaker omtrent nada i seg selv, men er god venn med krydder

jeg ville lage en slags karrirett med grønnsaker og karrisaus og fullkornsris.

for å hjelpe meg med å finne ut hvordan jeg skulle tilberede soyaen, fant jeg denne siden. 

kok opp vann og ha soyabitene oppi i sånn to minutter.

hell av, skyll og press ut overflødig vann. for de blir kjempefulle av vann, nesten som svamper. hurra!

stooore forskjellen.

og så bare stekes de i panne, sammen med krydder, grønnsaker og karrisaus.

til slutt har man en god veggismiddag,

og så gleder man seg for eksempel til neste gang man skal finne på noe morsomt med soyabollene.