Jeg savner å bli vekket klokken halv ni i helgene av at telefonen ringer. Selv om jeg fremdeles var litt trøtt, snakket vi minst i en halvtime, hver eneste gang. Du lurte på hvordan det gikk på skolen, for jeg måtte jo lese og virkelig passe på å være flink, gjøre det jeg skulle gjøre. Selv om jeg var på mitt tredje år på universitetet og bare hadde én eksamen i året, var det viktig å passe på å lese hele tiden. Og det var viktig å lese mye. Når jeg hadde sagt at jeg gjorde mitt beste og at jeg håpet det var nok, spurte du om hvordan det gikk med de andre. Du skulle ringe dem også, men det var jo ikke alt de ville fortelle meg, måduskjønne, så da spurte du meg. Jeg er stor og burde ha kontroll, vite hvordan det gikk med de andre selv om jeg bodde i den andre delen av landet. Det var alltid noen du var sint på. Selv skulle du ta kontroll, sparke de du kunne sparke, få orden i rekkene. Jeg savner den humoristiske undertonen i det du sa, og hvordan du samtidig mente det, hold ved det til siste slutt.
Nå våkner jeg litt over åtte hver eneste fridag. Og det er litt trist å vite at du ikke er våken sammen med meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
❦ Nature is a language, can't you read?