A nightmare before sunset

Jeg hater insekter.

Det var rundt midnatt. Jeg hadde akkurat lagt fra meg A Thousand Splendid Suns i enden av senga og var på vei til å slå av lyset.

De sorte beina var ikke til å ta feil av.

Jeg tror jeg vil si at dette var verre enn den traumatiske opplevelsen på Hove-onsdagen. Det værste var at den løp umenneskelig fort. I tillegg til at den faktisk befant seg i sengen min, og at det var like før jeg ikke merket den.

Insekter er noe skikkelig herk. Etter noen mislykkede forsøk på å få den vekk med papir, fant jeg et glass.

Flaks for meg har jeg en søster som kan hjelpe meg med skumle ting.