søndag 16. mai 2010

❦ 17. mai

Dette er enda et punkt på den fine listen.
Hvilken dag er best; Julaften eller 17. mai?

Jeg elsker 17. mai.

Noe av det beste med 17. mai, er at dagen handler om oss. Ikke om deg, ikke om meg, men oss. I skrivende stund surrer det ordordord rundt i hodet mitt, alle som representerer deler av maidagen som gjør den til årets besteste dag (omtrent, tror jeg). Jeg klarer ikke sette dem sammen til en sammenhengende tekst. Jeg vet nemlig ikke hvor jeg skal begynne, hvordan jeg skal fortsette eller hvordan jeg skal avslutte. Derfor gjør jeg det på denne måten;

  • Grunnlovsdagen. 17. mai 1814. Eidsvoll. 
  • Barnas dag. 17. mai er jeg så glad i, moro jeg har fra morgen til kveld. Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel.
  • Forberedelsene. På barneskolen hadde vi rydderunder før den store dagen, noe som førte til at alle grøftekanter var helt frie for søppel og annet rask. 
  • Bjørken. Det fineste treet, ikke sant?
  • Sangene. Voksne menn som synger høyt fordi det er rett, små barn som har lært seg det første verset av Ja, vi elsker, og er storfornøyde med det.
  • Røde lakksko med bomull i fordi de er for store, og som man allikevel får gnagsår av. 
  • Skuddene fra Oscarsborg klokken 08.00. Rett etter henges flagget opp på verandaen.
  • Korps. Selv har jeg offisielt brukt ti år med uniform på og drillstav i hånden. Ja, det var slitsomt. Ja, det var verdt det. Tett program fra morgen til kveld som inkluderer spilling ved minnestøtter, skoler og tog er fint. Alle menneskene er så glade.
  • Ja, menneskene! Man smiler og sier gratulerer med dagen. Man kan ikke være annet enn glad.
  • Bunader. Ah, som jeg elsker bunader. Spesielt hvis du er mann i bunad, mhm. 
  • Verdens beste. Kaken, altså. Det er ikke ordentlig 17. mai uten Verdens beste.
  • Tog. Hipp-hipp, heisann - hurra! Hurra, hurra, hurra!
  • Sukkerspinn og iskrem. Kanskje mer enn én?
  • Russemenneskene og alle de små barna som løper rundt dem. Spesielt de barna som ikke helt tør å gå frem og spørre om russekort, nøler litt og knoter med ordene når de endelig har turt å nærme seg den store, skumle russen, eventuelt står bak beina til mor eller far og mumler snille ord.
  • 17. mai-sløyfe, flagg og solbriller. 
  • Nasjonalsangen. Inkludert hvor tungt det er å holde en tamburstav i luften i tre vers.
  • Følelsen av å komme hjem, legge de slitne beina på bordet og tenke hvor herlig det er med enda en fantastisk 17. mai. 
Dette bildet er fra 17. mai i fjor.
Flaks at Han fine i bunad er så snill. 

I morgen er den her igjen. Hvordan tilbringer du 17. mai?

Og ja, gratulerer med morgendagen!
Hurra, hurra, HURRA!

3 kommentarer:

  1. Jeg spiste verdens beste, gikk i bunad og smilte... og ja, spiste masse is :)

    SvarSlett
  2. Jeg er supernasjonalist, hvis det er et ord, så jeg elsker 17. mai! Men for meg vil alltid julaften komme først tror jeg. Eller, hele juletiden egentlig. Så 17.mai kan få den fine adreplassen:)

    SvarSlett
  3. Tove;
    Jeg misunner at du fikk Verdens beste! Det fikk ikke jeg nemlig, men jeg fikk veldig mye annet godt, da. Aller best var det at du smilte. Det er jo nesten bare det man kan gjøre. Likes!

    fröken;
    Supernasjonalist er er ord, helt definitivt. Jeg er helt enig i at juletiden gjør seg fortjent til førsteplass. Jul er jo fantastisk. Men det er mai, flagg og bunader også. Mmm (:

    SvarSlett

❦ Nature is a language, can't you read?