Man er ikke voksen før man kan lage en perfekt Verdens Beste

Det er mange ting jeg lurer på.

Hvordan det hadde vært å leve en dag i en annens kropp, for eksempel. Jeg lurer på hvor mange prikker det er på kjolen min, jeg lurer på hvor mange sandkorn jeg hadde festet til føttene mine etter å ha gått på stranden i sted. Jeg lurer på hvor mange gatelys som står på uten at det er behov for det. Noe annet jeg lurer på, er hvor mange bøker jeg kommer til å lese. Og hvor mange bøker jeg har lyst til å lese, men som forblir ulest. Jeg lurer på hvor mange mennesker som lurer på de samme tingene som jeg lurer på, jeg lurer på hvor lenge jeg vil lure på de samme tingene. Hvor lenge en marengs som er like stor som håndflaten min må steke, er fremdeles uoppklart. Det samme med hvordan man lager teip.

Det er mange andre ting jeg lurer på også. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å vite hva jeg skal gjøre. Jeg lurer på hvor jeg kommer til å bo når jeg blir stor. Tydeligvis lurer jeg på veldig mange ting om fremtiden, ting som jeg ikke kan få svar på nå, ting jeg ikke vil få svar på nå. Men jeg undres også over nuet, over hva du gjør, over hva du tenker.

Jeg lurer på hvor mange forskjellige typer orkideer som finnes. Jeg lurer på når den første porselensdukken ble laget, og jeg lurer på hvorfor jeg har store problemer med å oppholde meg i samme rom som en. Jeg lurer på hvilket type tre kongestolen i stuen er lagd av, det samme med speilet. Og jeg lurer på hvor mange liter vann jeg bruker i løpet av ett år.

Jeg lurer på når jeg klarer å lage en perfekt Verdens Beste.

Kanskje jeg skal brekke spagetti nå.
Bare litt.