To collect a collector

Alle mennesker burde ha noe de samler på. Det er ikke så farlig hva det er, så lenge det er noe. Å samle på noe, er søtt. Det er personlig, og det kan kanskje til og med vise til små tendenser av..mani? Jeg liker det.

Det første jeg noen gang samlet på, er små, grønne firkantete fliser. Ikke hvilke som helst grønne, små, firkantete fliser altså, men noen spesielle som fra tid til annen viste seg i vannet rett utenfor huset mitt. De var så fine at jeg kunne gjøre litt for mye for å få tak i det, noe som godt kunne føre til iskalde armer på vinterstid. Men det var verdt det. Jeg tror faktisk jeg samler på sånne fliser enda. Sett bort ifra at jeg ikke vet hvor noen av de jeg har funnet før er, og at jeg per definisjon ikke bor i det huset lenger, da.

Servietter. Ja, jeg har samlet på det også. Det må være det kjedeligste jeg noen gang har samlet på, og jeg husker jeg gav bort hele samlingen til Søster da jeg ble lei. Ærlig talt, hvorfor skal man samle på noe man tørker seg rundt munnen med etter man har spist?

I en periode på barneskolen var det skikkelig populært å samle på fotball- og Pokémon-kort. Jeg samlet på alt det i en periode, helst i samarbeid med en gruppe andre samlere. Fotballmanien var nesten over før den begynte, mens Pokémon-samlingen varte betraktelig lenger. Helt til jeg ble lei og gav hele (den ufattelig fete) bunken til naboungen, that is. Jeg tror han ble glad.

Alle jenter må selvfølgelig en eller annen gang samle på klistremerker og glansbilder. Jeg gjorde det jeg også, mer av plikt enn av vilje, tror jeg. Hvis jeg tenker godt etter, tror jeg kanskje jeg har både Ole Brumm-boksen klistremerkebøkene er i og permen glansbildene er i ett eller annet sted. Det er litt forlatt nå da, selv om klistremerker til tider er veldig fint å klistre sånn overalt.

Nemi. Det er noe jeg begynte å samle på for..noen år siden. Blader, striper, bøker, ting. OK, egentlig er jeg ikke en Nemisamler, men hun fortjener allikvel en plass på lista. Signerte bøker og sammenbilder er litt kult, så samt som at stripene er geniale. Hell yeah!

Noe jeg en dag skal skrive en egen post om, er musikkplater. Derfor får den delen vente litt.


HOVEDSAMLINGEN derimot, er intet annet enn POSTKORT. Jeg elsker postkort. Skikkelig høyt. Og noe jeg elsker enda høyere, er de nusselige menneskene som faktisk tar seg bryet å sende meg et. Fra hele verden. Hurra! I det siste har jeg visstnok begynt å spesialisere kortsamlingen mot kort fra Storbritannia (som en liten undergren). Status per dags dato lyder som følger:

• Kort tilsammen: 69
• Kort fra Storbritannien: 12

Jippi!