søndag 15. august 2010

Sommer er et merkelig fenomen. Eller, egentlig vet jeg ikke om man kan kalle sommer et fenomen i det hele tatt. Ordboken sier nemlig at et fenomen er 1) det som oppfattes av sansene i motsetning til 'tingen i seg selv' (hei, Kant) eller 2) noe merkelig eller ualminnelig. Sommer er den lyseste og varmeste tiden på året, sommer er blomstringstid, varme, lys og frodighet. Kanskje er den første setningen min egentlig 'sommer er noe merkelig merkelig'. Det syns jeg er helt greit, men jeg kunne ikke sagt at sommer er noe ualminnelig (for det er det jo tross alt ikke). Varme og lys er merkelig, blomstringstid og frodighet også. Ja, jeg liker ordbøker. Og ord. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke finner glassboble eller sjokoladedråpe noe sted (ok, jeg gjør det).

Det var jo ikke det jeg skulle skrive om.

I morgen begynner vi på nytt. Du vet, en ny start. I år skal jeg være flink (det er studieår som teller, ikke sånne hele år). Karoline den Fine starter også på nytt i morgen, mhm (om jeg har lagd muffinsen i headeren hennes? Ja, det har jeg). Jeg skal kjøpe gummistøvler. Og joggesko. Kalenderen min har jeg allerede da, takkoglov. Søster (som baker focaccia) klipper håret sitt selv, sånn som jeg syns er bra (én - to - tre (parentes i parentes; jeg skjønner ikke at jeg hadde så langt hår) parentes i parentes slutt). Nå hører jeg på bra musikk (Broken Bells - hva syns du?), ser på det runde kameraet mitt (som er lilla) og lurer på hvaialledager det er jeg driver med.

Når jeg tenker over det, tror jeg ikke jeg skulle skrive om noe som helst. På onsdag skulle jeg egentlig skrive dette:

(Jeg skriver i en parentes at jeg drar til en øy, ØYA).

I virkeligheten holder jeg hendene på hver side av hodet i lett halvmåneformet formasjon, ser rett på deg og hvisker 'Øya'.

..men det gjorde jeg ikke.


Nei, jeg er ikke sikker helt, jeg.

2 kommentarer:

❦ Nature is a language, can't you read?