T-skjortekjærlighet

Jeg har en svart T-skjorte. En svart Dream Theater-T-skjorte. Jeg er glad i den, egentlig. Når jeg tar den på, føles det ut som om jeg blir fylt med glede. Av håp, av kjærlighet. Den er for stor, men allikevel akkurat passe. Dessuten er stoffet litt tykkere enn på vanlige T-skjorter. Den varmer. Det føles nesten som om kroppen blir omfavnet av de mykeste armer. Nesten.

Til tross for den alt for gule skriften, har jeg en enorm kjærlighet til den. Fargen minner egentlig litt om overstrykningspenn-gul og kan vitne om en liten produksjonsfeil. T-skjorten min er full av minner. En kveld fortapt i musikkens genialitet. Og et møte overlempet med følelser det aldri vil bli gjort noe med.