These are the days of our lives

Noen ganger føler jeg at jeg har blitt født for sent. Jeg føler at jeg rett og slett har gått glipp av den virkelige historien, det virkelige livet, og blitt plassert i en tid der ingenting er noe som helst. Det virker nesten som om sammenhengen er halvveis gjennomført. At alt spriker i forskjellige retninger og ikke klarer å bestemme seg for hva det egentlig skal gjøre.

Før hadde de The Beatles og Vietnamkrig. Queen, Freddie Mercury, John Lennon, Pink Floyd, Led Zeppelin. Sovjetunion, engasjament. Hippier, Woodstock, meninger, revolusjonerende oppfinnelser. Verdenskrig, Berlinermur, Korea. MGP, Che Guevara, 68-generasjonen. Månetur, FN, EF og NATO. Musikk, olje, Ragnarock, Skylab. Jappetid, Per Gessle, 8888-opprøret, Nocturne og Bobbysocks.

Nå har vi Dorthe Skappel, EU, USA og terrorister. Sichelle, Postgirobygget, teknologisjokk og materialisme.

Likhetene er sikkert flere. Forskjellene også. Og det er sikkert nokså feil å sammenlikne en periode på flere tiår med en periode på ett. Allikevel syns jeg det er utrolig fascinerende hvor utrolig virkelighetsfjerne en hel haug mennesker er i dag. Man skal helst ikke tenke, og man kan sjelden risikere å mene noe annet enn andre måtte gjøre. Det er farlig.

Når skulle du ønske du levde?

The Beatles - Revolution