om å jogge i paris

det er helt ufattelig merkelig at det er torsdag -allerede-. det betyr jo at denne uken snart er over, for helger er jo borte som vips. fordi jeg har hatt skole fra ni til over fem de siste dagene, har det blitt lite utforsking av de større deler av paris enn gaten jeg bor i + gaten jeg går på skolen i.

men; i dag fant jeg ut at jeg skulle dra på joggetur. la première fois à paris. fordi 1) jeg merket at det krabbet abstinenser oppover ryggen min i går kveld og 2) jeg tenkte at det ville være en fin måte å se litt mer av paris på. etter at damen i resepsjonen i leilighetshotellet jeg bor på sa at ja, det er absolutt ingen problemer å jogge rundt her, var det på med joggeskoene og ut på gaten. og det gikk egentlig veldig bra. jeg fikk sett veldig mye av paris jeg ikke hadde sett før. og mange steder jeg ikke visste hvor var. og det var nesten bare flaks at jeg kom meg tilbake igjen, ettersom jeg i en god stund løp i feil retning av dit jeg egentlig skulle (etter jeg hadde bestemt meg for at det var på tide å finne veien tilbake, altså). men det var jo egentlig bare fint.

mer enn det fikk jeg ikke gjort i dag,
men det er ikke tomt for bilder fordetom;

jeg blir fremdeles ikke lei av å se opp. på vinduer.

og på trær og blader.

mopedene her er for eksempel rosa. og det er litt spennende hver gang noen kjører opp på fortauet for å parkere.

på bakken er det for eksempel metropolisreklame, men jeg har ikke funnet ut hvor og hva det er reklame for enda. altså; om det er utstilling eller visning av filmen eller hvadetenner. det skal jeg forsøke å finne ut av. for metropolis er kul.

jo, og så er det jo sånn når man er i paris, at når man en kveld ikke har noe å gjøre, så kan man plutselig si at hei, kanskje jeg skal dra til eiffeltårnet. og så kan man kanskje gjøre det. tretti minutter etter man har tenkt tanken står man foran det, så under det, og er totalt overvelmet over hvor fantastisk flott og stort og vakkert det er. for ja, sånn kan man gjøre når man er i paris. og snart må jeg innse at det faktisk er i paris jeg er. og så må jeg innse at det er endeløse muligheter for hva jeg kan gjøre.

på vei hjem fra eiffeltårnet spiste jeg første (og hittil eneste) paris-crêpe. til helgen har jeg nesten en plan om å dra til latinerkvarteret for å spise noe som skal være de beste crêpene i paris. med ost og sopp, sier de. eller aubergine. je ne sais pas. men det blir nok sikkert mer crêpe.

og sikkert flere bilder også.